Geopolitiske spenninger setter energistrømmene i India og Pakistan i fare

De økende spenningene mellom atommaktene India og Pakistan utgjør en betydelig risiko for omfattende og alvorlige humanitære konsekvenser for regionen.

Eskalerende spenninger understreker det kritiske behovet for beredskap i energisektoren. En langvarig konflikt ville true begge nasjoners evne til å dekke sine energibehov betydelig, ifølge Rystad Energy.

Den indiske hæren rapporterte at Pakistans væpnede styrker igangsatte «flere angrep» med droner og annen ammunisjon over hele Indias vestlige grense torsdag kveld og tidlig fredag, noe som eskalerte konflikten mellom de to atomvåpennasjonene.

Energisikkerhet

Det er en betydelig forskjell mellom Indias og Pakistans strategiske petroleumsreserver.

Når det gjelder daglig etterspørsel etter råolje, forbruker India 5,40 millioner fat per dag (bpd) sammenlignet med Pakistans 0,25 millioner bpd, ifølge en analyse fra Rystad Energy.

India har en strategisk petroleumsreserve på 39 millioner fat, med 21,4 millioner fat på lager for tiden. Pakistan har derimot ingen strategiske oljereserver, noe som kan utsette landet for forsyningssårbarheter.

Indias kommersielle lagre er nærmere 160 millioner fat.

«Avviket går imidlertid utover bare etterspørsel – Indias strategiske og kommersielle reserver kan opprettholde forsyningen i over en måned (33 dager), mens Pakistan, som mangler strategiske reserver, bare har 20 dagers lager», sa Rohan Goindi, senioranalytiker for råvaremarkeder og olje hos Rystad Energy, i en kommentar sendt på e-post.

India, verdens tredje største importør av råolje, er sterkt avhengig av utenlandske kilder for sitt oljebehov, med omtrent 85 % av etterspørselen dekket gjennom import.

På samme måte importerer Pakistan rundt 78 % av råoljen som trengs for å dekke den innenlandske etterspørselen.

Heldigvis ligger raffineriene i både India og Pakistan utenfor konfliktsonen, noe som reduserer risikoen for driftsforstyrrelser, sa Rystad.

I tillegg tyder mangelen på raffinerier og LNG-terminaler i de berørte områdene på at import av råolje og LNG sannsynligvis ikke vil bli direkte påvirket.

Det er imidlertid en betydelig forskjell i nivået av beredskapen mellom de to nasjonene, noe som gir grunn til bekymring, sa det norske energietterretningsselskapet.

Suspensjon av vanntraktaten

India har intensivert presset utover militære handlinger gjennom betydelige diplomatiske og infrastrukturelle tiltak.

Disse inkluderer suspendering av Indusfartstraktaten, utvisning av pakistanske diplomater og fremskyndelse av fem vannkraftprosjekter i Jammu og Kashmir med over 4000 MW kapasitet.

Vannkraftprosjektene, som tidligere ble hindret av traktatrelaterte problemer, kan nå gå raskere fremover på grunn av suspensjonen av prosedyremessige hindringer.

Den potensielle suspensjonen av en langvarig vanndelingsavtale utgjør en betydelig trussel mot Pakistans energisektor, ettersom 90 % av landets installerte vannkraftkapasitet er avhengig av denne avtalen, ifølge Rystad.

Indus-vanntraktaten er avgjørende for både India og Pakistan.

India har vannkraftprosjekter på 2,7 GW som er avhengige av elver som dekkes av vanntraktaten, noe som er en del av den totale installerte vannkraftkapasiteten på 52 GW landsdekkende.

Forstyrrelser i disse prosjektene vil ha en relativt liten innvirkning i India, ettersom vannkraft bare bidro med 8 % av den totale kraftproduksjonen i 2024.

Imidlertid kan forstyrrelse av vannavtalen sette opptil 9,3 GW vannkraftkapasitet – tilsvarende 90 % av Pakistans totale installerte vannkraftkapasitet – i fare, ifølge Rystads analyse.

Uttamarani Pati, analytiker for fornybar energi og kraftforskning hos Rystad Energy, sa;

Suspensjonen av vannavtalen er strengere for Pakistan

Ifølge Rystad vil suspensjonen av Indusvanntraktaten ha en mer alvorlig innvirkning på Pakistan enn på India.

«Redusert tilsig fra elvene Indus og Jhelum vil svekke Pakistans nettstabilitet og evne til å møte toppstrømbehov, spesielt i sommermånedene, noe som potensielt kan føre til omfattende strømbrudd.»

Å oppheve Indusfartstraktaten (IWT) ville tillate India å kontrollere elvene Indus, Jhelum og Chenab, noe som potensielt muliggjør bygging av ytterligere vannkraftprosjekter i området, heter det videre.

Indias nåværende oppstrøms vannkraftvirksomhet innebærer en potensiell risiko for å påvirke naboen nedstrøms negativt.

Dette kan skje gjennom tiltak som sedimentspyling og uventede utslipp av store mengder reservoarvann, noe som kan føre til flom.

Rystad bemerket:

I tillegg truer eskalerende spenninger langsiktige investeringer i grønn energi, som Pakistans Thatta-hydrogenprosjekt, og kan forstyrre modne prosjekter som AM Green Ammonias Kakinada-anlegg i India på grunn av økonomisk ustabilitet og problemer i forsyningskjeden.

I påvente av tilbudssjokk kan India også øke kjøpene av råolje, noe som sannsynligvis vil støtte prisene på kort sikt.