To menn, ett vendepunkt: Romania går inn i presidentvalget i 2025, sett på som en stor politisk test

Presidentvalget i Romania i 2025 er ikke et vanlig valg. Dette valget er en ny omgang etter at valget i desember 2024 ble annullert på grunn av russisk innblanding.

Og historien blir stadig mer intens. For bare en uke siden vant den høyreekstreme nasjonalistiske kandidaten første runde, statsministeren trakk seg, og Romanias nasjonale valuta falt til sitt laveste nivå i historien.

Innen slutten av denne uken må rumenere velge mellom to menn med helt forskjellige svar på det samme spørsmålet: hva skal Romania stå for?

Denne omvalget handler ikke om personligheter. Det handler om Europa, NATO, Ukraina og markedene. Det handler om hvorvidt Romania forblir en stabil alliert eller går inn i det ukjente.

Hvorfor dette valget er annerledes

Romanias presidentvalg i 2025 er ulikt noe tidligere. For første gang i den postkommunistiske æraen kommer ingen av kandidatene fra landets tradisjonelle regjeringspartier.

Frontløperen, George Simion, leder det ultranasjonalistiske AUR-partiet.

Han vant 41 % i første runde 4. mai, og fikk sterk støtte fra velgere på landsbygda og den rumenske diasporaen.

Motstanderen hans, Nicușor Dan, er en uavhengig, pro-europeisk reformator og ordfører i Bucuresti. Han kom så vidt inn i omvalget med 21 %.

Dette var ikke bare et valg. Det utløste et fullstendig politisk sammenbrudd.

Romanias regjerende koalisjon, bestående av sosialdemokratene, liberalene og det etnisk ungarske UDMR, kollapset etter at kandidaten deres, Crin Antonescu, ikke nådde andre runde. Statsminister Marcel Ciolacu trakk seg samme kveld.

Uten noe parti i kontroll og en president som kan forme utenrikspolitikk, forsvar og nedlegge veto mot EU-beslutninger, er innsatsen langt høyere enn vanlig.

Hvem er kandidatene?

George Simion er 38 år. Han startet som aktivist, en gang utestengt fra Ukraina og Moldova, men kaller seg nå den rumenske versjonen av Donald Trump.

Han bruker MAGA-hatter, driver kampanje for rumensk suverenitet og sier at han ønsker «melonisering», en referanse til Italias Giorgia Meloni, som gikk fra å være populistisk ildsjel til statsminister.

Simion motsetter seg å sende våpen til Ukraina. Han sier at Romania bør fokusere på sine egne behov. I den nylige TV-sendte debatten argumenterte han for at Romania burde være «nøytral» og at EU burde stole på NATO for beskyttelse.

Han sa også at Romania burde få kompensasjon for hjelpen til Ukraina så langt, inkludert donasjonen av et Patriot-missilsystem.

Nicușor Dan, 55, er matematiker med doktorgrad fra Sorbonne.

Han gjorde seg bemerket i kampen mot korrupsjon i eiendomsbransjen før han ble ordfører i Bucuresti. Dan støtter Ukraina og EUs plan om å øke felles militærutgifter. Han sier at Europa må forberede seg i tilfelle USA trekker tilbake sin støtte.

Han har ikke noe større parti bak seg, men har fått støtte fra Liberalpartiet og UDMR. Sosialdemokratene har holdt seg nøytrale.

Hva står egentlig på spill?

Romania er et sentralt NATO-medlem ved Svartehavet, og deler grense med Ukraina. Landet har spilt en avgjørende rolle i eksport av ukrainsk korn og opplæring av ukrainske piloter.

Simions valg kan reversere dette. Han har sagt at han vil nedlegge veto mot fremtidige EU-planer om å sende våpen til Ukraina.

Politiske analytikere mener dette vil isolere Romania, svekke støtten til Ukraina og muligens forskyve balansen innad i EU.

Romania har allerede EUs høyeste budsjettunderskudd, på rundt 9 % av BNP. Investorene er nervøse.

Etter Simions seier i første runde falt leuen til historisk lave nivåer. Sentralbanken måtte gripe inn med 1 milliard euro for å stabilisere valutaen.

Dan sier at Simions politikk er farlig for økonomien. Han peker på Simions løfter om å nasjonalisere viktige næringer, kutte skatter og bygge subsidierte boliger uten klare finansieringsplaner.

Hvis Dan blir valgt, sier han at han vil redusere utgiftene i statlige foretak, slå ned på skatteunndragelse og jobbe for å låse opp frosne EU-midler.

Hvor står velgerne nå?

Nylige meningsmålinger viser at løpet er uavgjort. En undersøkelse fra AtlasIntel har begge kandidatene på 48,2 %. En annen, fra CURS, gir Simion en liten fordel på 52 %.

Men det finnes et jokertegn. Nesten én million rumenere i utlandet stemte i første runde.

Over 60 % støttet Simion. Dans støtte blant diasporaen er sterkest i USA og Canada, men disse regionene står for færrest stemmer.

Simions appell er bygget på frustrasjon over den gamle politiske klassen. Tilhengerne hans sier at Romania har blitt ignorert av Brussel og må sette sine egne interesser først. Han knytter kontakt med velgere i landsbyer, småbyer og religiøse samfunn.

Dans base er i byene: utdannede, middelklasse og pro-europeiske.

Veien hans til seier avhenger av å vinne over millioner av velgere som støttet andre kandidater i første runde og overbevise dem om å stille til valg.

Kan Romania endre balansen i Europa?

Dette valget skjer ikke i et vakuum. Hvis Simion vinner, vil han sannsynligvis slå seg sammen med Ungarns Viktor Orbán og Slovakias Robert Fico for å bremse eller blokkere EUs beslutninger om Ukraina, forsvar og rettsstatsprinsipper.

Kreml-tilknyttede ideologen Alexandr Dugin kalte til og med Simions oppgang en «sjanse for Russland».

Simions bånd til Călin Georgescu, den pro-russiske figuren som ble diskvalifisert i 2024, har bare økt frykten i Brussel og Washington. Ifølge rapporter ønsker Simion å utnevne Călin til statsminister.

Samtidig prøver Simion å myke opp imaget sitt. Han har lovet å samarbeide med NATO og forsikret investorer om at han støtter markedsreformer. Om det er ekte eller bare en kampanjetaktikk er fortsatt uklart.

Dan presenterer seg selv som det sikre valget. Han sier at Romania må bevise at de er en pålitelig partner for EU og NATO. Han argumenterer for at landets sikkerhet, økonomi og globale troverdighet avhenger av det.

18. mai vil landet velge mellom to klare og motsatte fremtider. Den ene ser mot Brussel, den andre bort fra byen.

Begge mennene lover forandring. Men bare én har en visjon for Romania som en del av den europeiske mainstreamen. Den andre ber velgerne om å ta et sprang ut i det ukjente.