Eli Lilly løper foran Novo Nordisk mens flere konkurrenter stormer inn: gullrushet for fedmemedisiner er i gang.

Det globale markedet for vekttapslegemidler, en gang dominert av Novo Nordisk, gjennomgår en dramatisk transformasjon.

Fredag ​​annonserte den danske farmasigiganten at de ville erstatte sin mangeårige administrerende direktør, Lars Fruergaard Jørgensen, ettersom selskapet står overfor økende press fra konkurrenter og et kraftig fall i aksjeverdien.

Novos aksjer har falt med 50 % det siste året, en overraskende reversering for produsenten av Wegovy og Ozempic, to av de mest gjenkjennelige navnene innen fedme- og diabetesbehandling.

Analytikere forventer at markedet for slankemedisiner vil vokse betydelig i løpet av det neste tiåret, og potensielt nå 100 milliarder dollar globalt.

Jorgensens avskjed signaliserer dypere uro i hjertet av det raskt utviklende markedet, der GLP-1-legemidler – en gang sett på som mirakelbehandlinger – nå står overfor hardere konkurranse og økende gransking fra forsikringsselskaper og beslutningstakere.

Eli Lillys oppgang omformer markedslederskapet

Den mest formidable utfordreren har dukket opp i form av USA-baserte Eli Lilly, hvis GLP-1-injeksjon Zepbound jevnt og trutt har vunnet markedsandeler mot Novos Wegovy.

Lillys siste kliniske data har bare forsterket momentumet.

En nylig studie i sent stadium viste at orforglipron, selskapets eksperimentelle pille, hjalp diabetespasienter med å miste nesten 8 % av kroppsvekten sin på 40 uker – og slo Ozempics resultater i en lignende kohort.

Lilly kan også skryte av retatrutide, en ukentlig injeksjon som ga 24,2 % vekttap i en studie i mellomfasen, et av de sterkeste resultatene i sektoren så langt.

Selskapet forventer å søke godkjenning for orforglipron innen årets slutt og fortsetter å investere aggressivt, inkludert en nylig avtale med det kinesiske bioteknologiselskapet Laekna for å utvikle et muskelbevarende legemiddel mot fedme.

Novo kappløper om å ta igjen neste generasjons legemidler

For å gjenvinne tapt terreng, satser Novo Nordisk på nye behandlinger.

Den utvikler amykretin i både pille- og injeksjonsform.

Tidlige studiedata tyder på et betydelig potensial for vekttap, og den injiserbare versjonen hjelper pasienter med å miste 22 % av kroppsvekten sin på 36 uker.

Selskapet jobber også videre med CagriSema, selv om resultatene fra forsøk i sen fase har vært skuffende og ikke når opp til interne referansepunkter.

Novo håper å sende inn CagriSema for regulatorisk godkjenning tidlig i 2026.

Det har også utvidet sin pipeline gjennom partnerskap, inkludert en lisensavtale på 2 milliarder dollar med United Laboratories for et trippelhormonrettet legemiddel mot fedme.

Kilde: The Economist

Roche og Amgen blir også med på vognen

Lilly og Novo er ikke lenger alene i kappløpet. En rekke store farmasøytiske selskaper og bioteknologiselskaper hopper inn i fedmemarkedet, lokket av milliardmarkedsmulighetene.

Pfizer trakk seg nylig ut etter sikkerhetsbekymringer i en studie som involverte danuglipron, deres orale GLP-1-kandidat.

Men andre fortsetter å satse. Roche har gjort store satsninger og kjøpt opp Zealand Pharmas petrelintide og Carmot Therapeutics' CT-388, begge GLP-1-baserte legemidler, for til sammen 8 milliarder dollar.

Tidlige data om Carmots andre kandidat virker også lovende.

Amgens MariTide, et eksperimentelt legemiddel som førte til 20 % vekttap i en mellomfasestudie, skal etter planen starte studier i sent stadium innen midten av året.

Analytikere bemerker at stoffets bivirkninger kan være mer uttalte enn konkurrentenes, men effekten plasserer det blant de fremste.

Merck, AstraZeneca og mindre firmaer søker også en del av markedet

Legemiddelgiganter som tradisjonelt sett er fraværende fra fedmebehandlinger, søker nå en del av markedet.

I desember inngikk Merck en lisensavtale på 2 milliarder dollar for en GLP-1-pille utviklet av Hansoh Pharma.

AstraZenecas lisensierte kandidat AZD5004 har overvunnet tidlige sikkerhetshindre og er i midtfasen av studiene.

Mindre firmaer viser også potensial. Altimmunes pemvidutid viste et gjennomsnittlig vekttap på 15,6 % i studier, men med merkbare gastrointestinale bivirkninger.

Viking Therapeutics rapporterte nesten 15 % vekttap på 13 uker med sin injiserbare VK2735, og Zealand Pharmas petrelintid hadde et gjennomsnittlig vekttap på 8,6 % i en tidlig studie.

Structure Therapeutics har i mellomtiden vist beskjeden suksess med sin orale kandidat GPCR, og levert 6,2 % vekttap over 12 uker.

Selv om det ikke er like potent som konkurrentene, er bekvemmeligheten av et oralt legemiddel fortsatt attraktiv for både pasienter og investorer.

Tilgang er fortsatt et problem

Til tross for vitenskapelige fremskritt er tilgangen til disse legemidlene fortsatt et kritisk problem.

Arbeidsgivere sliter med økende helseforsikringskostnader, noe som fører til at mange ekskluderer vekttapmedisiner fra forsikringsplanene sine.

Medicare refunderer fortsatt ikke for fedmebehandling i de fleste tilfeller.

En plan fra Biden-administrasjonen om å utvide dekningen ble nylig avvist av Trump-administrasjonen, noe som førte til at de fleste pasienter måtte betale av egen lomme. Med et gjennomsnitt på 500 dollar per måned er overkommelighet fortsatt en hindring for millioner.