EU-Storbritannia inngår landemerkeavtale som dekker sikkerhet, handel og reiseliv; fiskeriavtale vekker harme

Storbritannia og EU avduket mandag en milepælsavtale som lover å gjenopplive samarbeidet på tvers av forsvar, handel, ungdomsmobilitet og grenseforvaltning, mer enn tre år etter at Storbritannia formelt forlot blokken.

Den omfattende pakten, som ble smidd i Brussel, markerer den mest omfattende tilbakestillingen av forholdet siden Brexit, og statsminister Keir Starmer hyller den som «et øyeblikk for å komme seg videre fra gamle, foreldede debatter» og fokusere på «sunn fornuft og praktiske løsninger».

Avtalen, som ble annonsert midt i tegn på at USA kan redusere sine europeiske sikkerhetsforpliktelser, inkluderer Storbritannias inntreden i et formelt forsvars- og sikkerhetsrammeverk med EU og lemper på flere handelsrestriksjoner etter Brexit som har hemmet både britiske eksportører og reisende.

«Vi er klare til å samarbeide med partnere hvis det betyr at vi kan forbedre folks liv her hjemme», sa Starmer, og understreket sitt ønske om å stabilisere forholdet til Storbritannias største handelspartner.

Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen, sa at EU og Storbritannia «snu bladet».

Invezz forklarer avtalen:

Forsvars- og sikkerhetspakt mellom EU og Storbritannia, Storbritannia får tilgang til Safe - EUs forsvarsfond

Et sentralt trekk ved avtalen er opprettelsen av en formell forsvars- og sikkerhetspakt mellom Storbritannia og EU.

Initiativet gjenspeiler den delte bekymringen over Russlands aggresjon i Ukraina og den økende usikkerheten rundt USAs støtte til europeisk sikkerhet under Trumps presidentskap.

Storbritannia vil også få tilgang til «Safe», EUs fond på 150 milliarder euro for forsvarsprosjekter, noe som åpner dører for britiske våpenprodusenter.

Begge sider har lovet dypere samarbeid innen cybersikkerhet, militær mobilitet, kriserespons og strategisk planlegging – områder med samsvar som kan bli presserende dersom NATO-samholdet svekkes.

SPS-avtale for å lette eksporten av britisk kjøtt til EU

Handel er et annet område som vil se konkrete endringer.

I henhold til sanitær- og plantesanitæravtalen (SPS) vil Storbritannia igjen kunne eksportere ferske kjøttprodukter som pølser og rå burgere til EU – en praksis som har vært forbudt siden Brexit.

Rutinemessige grensekontroller av animalske og plantebaserte produkter vil bli drastisk redusert, et trekk som detaljister har ønsket velkommen som en måte å kutte matvareprisene og forbedre effektiviteten i forsyningskjeden.

Britiske reisende kan nå bruke e-gater på flere europeiske flyplasser

Britiske reisende vil også dra nytte av dette.

Britiske passinnehavere vil snart få lov til å bruke e-gates på flere europeiske flyplasser, noe som vil effektivisere innreiseprosedyrer som har blitt tungvinte siden bevegelsesfriheten opphørte i 2020.

I tillegg vil det bli mindre byråkratisk å reise med kjæledyr, takket være endringer i reglene for dyrehelseattester.

Forlenget tilgang til EU for fiske, noe som vekker harme i industrien.

Avtalen har imidlertid skapt sinne i Storbritannias fiskeriindustri, som hadde blitt lovet fornyet suverenitet over britiske farvann etter Brexit.

I henhold til den nye avtalen vil europeiske båter beholde tilgang til britiske farvann frem til 2038 – hele tolv år etter utløpet av den eksisterende ordningen, som var satt til 2026.

Tiltaket har ført til kraftig motreaksjon fra både bransjeledere og opposisjonspolitikere.

Elspeth Macdonald, administrerende direktør i Scottish Fishermen's Federation, kalte avtalen «et skrekkshow for skotske fiskere», og hevdet at den var «mye verre enn Boris Johnsons mislykkede Brexit-avtale».

«Å gi bort en nasjonal ressurs som våre rike og sunne fiskeplasser uten noen merkbar fordel ... er en skam», sa Macdonald.

Hun bemerket at selv om Storbritannia fortsatt er en nettoimportør av fisk, lander skotske flåter fortsatt over 60 % av Storbritannias fangst, noe som gjør avgjørelsen politisk sensitiv.

Det konservative partiets leder, Kemi Badenoch, var også skarp i kritikken sin, og advarte om at «vi igjen er i ferd med å bli regelsettere fra Brussel».

Starmer forsvarer avtalen som «bra for fiske» og mateksport

Statsminister Starmer avfeide påstander om at industrien var utsolgt, og argumenterte for at stabilitet og forbedret tilgang til EU-markedene oppveier usikkerheten i de årlige forhandlingene.

«Over 70 % av sjømaten går til EU. Dette vil hjelpe dem», sa han, og la til at en gjenoppretting av skalldyreksport og lavere eksportkostnader til syvende og sist vil være til fordel for fiskerisamfunnene.

Han annonserte også et fond på 360 millioner pund for å støtte kystområder og styrke sektoren.

Ungdomsopplevelsesprogram og tilpasning av karbonmarkedet er på gang

Som en del av en bredere innsats for å gjenoppbygge båndene, vil Storbritannia og EU forhandle frem en «ungdomserfaringsordning» som ligner på eksisterende avtaler med land som Australia og New Zealand.

Planen kan tillate unge mennesker i alderen 18 til 35 år å bo, jobbe og reise i hverandres territorier, underlagt kvoter og tidsbegrensninger.

De to sidene vil også knytte sammen sine karbonprissystemer i en avtale som er utformet for å forhindre nye tollsatser på stål og andre karbonintensive varer.

Regjeringen anslår at en tilpasning til EUs grenseavgiftssystem for karbonutslipp vil spare britiske bedrifter rundt 800 millioner pund, med ytterligere 25 millioner pund i året i unngåtte straffer for stålsektoren.

En strategisk omstilling med tanke på globale endringer

Avtalen markerer et strategisk vendepunkt for Storbritannia under Starmers ledelse, og plasserer Storbritannia nærmere EU i en tid der globale allianser blir revurdert.

Det signaliserer også EUs åpenhet for en ny type partnerskap med et tidligere medlem – et partnerskap som ikke stopper før man blir med i blokken igjen, men som fortsatt gjenspeiler felles verdier og gjensidige interesser.

Forhandlingene skal fortsette om spørsmål som gjensidig anerkjennelse av faglige kvalifikasjoner og ytterligere tilpasning i energimarkedene.

Selv om politisk omstridte elementer som fiske kan gi næring til innenlandsk motstand, ser det ut til at den bredere tilbakestillingen har som mål å gjenopprette forutsigbarhet og samarbeid etter år med usikkerhet.

Foreløpig legger begge sider vekt på de praktiske fordelene med den nye pakten. Som Starmer uttrykte det: «Det er på tide å se fremover.»