Hvorfor biodrivstoffbruk i skipsfart står overfor utfordringer med forsyning og levedyktighet

Drevet av skipsfartsnæringens mål om netto null karbonutslipp øker etterspørselen etter biodrivstoff. Biodrivstoff er en lett å ta i bruk løsning på grunn av kompatibiliteten med dagens skipsmotorteknologi.

En analyse fra Rystad Energy indikerer en etterslep i produksjonskapasiteten for biodrivstoff (inkludert biodiesel og bio-LNG) sammenlignet med etterspørselen.

«Ubegrenset etterspørsel etter biodiesel overstiger det totale tilbudet, og utsiktene for bio-LNG er like begrensede, både når det gjelder tildeling og produksjon», sa det norske energiinformasjonsselskapet tirsdag.

Biodrivstoff kan tilby et mer økonomisk alternativ enn konvensjonelle marine drivstoff som fyringsolje med svært lavt svovelinnhold (VLSFO), spesielt når det gjelder å oppfylle Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens GFI-standard for lave utslipp.

Kreve

Hvis tilbudet ikke er begrenset, kan den globale etterspørselen etter biodiesel i skipsfartssektoren overstige 140 millioner tonn fyringsoljeekvivalenter innen 2028, sa byrået.

Selv under optimale forhold er det anslått at den totale biodrivstoffproduksjonen vil nå maksimalt omtrent 120 millioner tonn.

Men hvis bærekraftsstandarder som favoriserer renere andregenerasjons biodrivstoff implementeres, reduseres den potensielle forsyningen betydelig til bare 40 millioner tonn.

Tatt i betraktning produksjonsusikkerhet, faktisk produksjon og konkurranse fra andre industrier, er den realistisk oppnåelige mengden biodrivstoff til skipsfart enda lavere.

Rystad la til:

«Etterspørselen etter biodiesel, hvis den er ubegrenset, overstiger det totale tilbudet. Situasjonen med bio-LNG er også begrenset, med utfordringer for både produksjons- og allokeringskapasitet», sa Junlin Yu, senior dataanalytiker for shipping hos Rystad Energy, i en pressemelding.

Anslått etterspørsel etter biometan er beskjedne 16 millioner tonn (fyringsoljeekvivalenter) innen 2028.

Det tilsynelatende overskuddet i forsyning er imidlertid unøyaktig, ettersom over 84 % av den globale biometanen allerede er øremerket til kraftproduksjon, og ytterligere 10 % er allokert til veitransport, ifølge Yu.

«Dette etterlater bare 6 % tilgjengelig for alle andre sektorer, inkludert maritim sektor, noe som gjør den faktiske tilgangen langt mer begrenset enn tallene antyder.»

Skipsfartsnæringen vil sannsynligvis møte mangelen, som må tas tak i, ifølge byrået.

Selv om fremtidige drivstoff som ammoniakk og metanol er lovende langsiktige løsninger, forårsaker de høye kostnadene og infrastrukturbehovene nøling blant skipsredere som venter på mer definitive markedstrender, sa Rystad.

Levedyktighet

Biodrivstoff ser for tiden ut til å være det mest gjennomførbare alternativet for skipsfartsindustrien for å møte IMOs stadig strengere utslippsregler.

Denne midlertidige løsningen er imidlertid sårbar, ifølge byrået.

Mangel på grundig planlegging og proaktive tiltak kan raskt undergrave effektiviteten i å oppnå samsvar, la den til.

Yu sa:

Etterspørselen etter bio-LNG innen sjøtransport overstiger imidlertid dagens produksjon betydelig, noe som indikerer en betydelig mangel på forsyninger.

For å tilpasse seg utviklende regelverk må skipsredere handle raskt ved å sikre pålitelige biodrivstoffkilder og overholde GFI-mål, la Yu til.

Biodrivstoff er for tiden et mer kostnadseffektivt alternativ til tradisjonelt marint drivstoff, spesielt de som overholder strenge lavkarbonforskrifter.

Selv om blanding av biodrivstoff på 30 % eller 50 % gir en kortsiktig løsning for utslippsreduksjonsmål, gir en fullstendig overgang til 100 % lavutslippsbiodrivstoff de viktigste langsiktige kostnadsfordelene og fordelene.

Bio-LNG, spesielt med statlige subsidier, representerer et mer kostnadseffektivt alternativ til biodiesel.

Dette gjør bio-LNG til en potensielt verdifull drivstoffkilde for skipsfartsindustrien, ettersom den sikter mot renere energi, sa Rystad.