Brasils Azul-aksjer faller 40 % etter innlevering av kapittel 11-søknad

Aksjene i det brasilianske flyselskapet Azul falt med minst 40 % i førmarkedshandelen i USA onsdag etter at selskapet søkte om beskyttelse under kapittel 11 i USA.

Dette trekket fremhever den vedvarende økonomiske belastningen fra COVID-19-pandemien. Det gjør Azul til det siste pengesterke latinamerikanske flyselskapet som har henvendt seg til domstolene for gjeldsbeskyttelse etter en langvarig nedgang i bransjen.

Ifølge en Reuters-rapport viste flyselskapet til gjeld fra pandemitiden som hovedgrunnlaget for konkursbegjæringen, til tross for påfølgende forsøk på å stabilisere balansen gjennom restruktureringsavtaler og kapitalinnsprøytninger.

Selskapets amerikanske aksjer falt med omtrent 40 % i førmarkedshandelen, noe som bringer nedgangen hittil i år til rundt 70 %.

Restruktureringsplanen tar sikte på å redusere gjeld og øke likviditeten

Flyselskapet offentliggjorde en restruktureringsavtale i en verdipapirmelding, som inkluderer 1,6 milliarder dollar i forpliktet finansiering under prosessen, eliminering av over 2 milliarder dollar i gjeld og en ytterligere forpliktelse på opptil 950 millioner dollar i egenkapitalfinansiering ved fremvekst.

Disse tiltakene kan hjelpe flyselskapet med å gå videre samtidig som de opprettholder tjenestekontinuiteten.

Selskapet sa at det har inngått forlik med viktige interessenter, inkludert obligasjonseiere, flyutleier AerCap og strategiske partnere United Airlines og American Airlines.

Disse avtalene er ment å hjelpe Azul gjennom restruktureringsprosessen og komme ut av konkursen med en sunnere balanse.

United og American Airlines har også blitt enige om å investere opptil 300 millioner dollar for å dekke en aksjeemisjon som har som mål å tilbakebetale flyselskapets debitor-in-besittelse-finansiering når det kommer ut av konkurs.

Presset fra pandemien fortsetter å tynge oppgangen

Azuls økonomiske problemer ligner på de til andre latinamerikanske flyselskaper som har erklært konkurs, inkludert Aeromexico, Avianca, Gol og LATAM Airlines.

Til tross for forsøk på restrukturering i 2023, inkludert en kontrakt om å konvertere gjeld på 550 millioner dollar til egenkapital og hente inn 500 millioner dollar fra obligasjonseiere, sliter Azul fortsatt.

Høye driftskostnader, forsinkede flyleveranser på grunn av bekymringer i forsyningskjeden og en svekket brasiliansk real har alle bidratt til økte kostnader ved å betjene gjeld i dollar.

Ved utgangen av første kvartal 2024 hadde Azuls nettogjeld økt med 50 % fra år til år til 31,35 milliarder reais (5,6 milliarder dollar).

Situasjonen forverret seg forrige måned da en kapitalinnhenting ikke innfridde forventningene, noe som presset Azuls aksjer ytterligere ned og førte til nedgraderinger av kredittvurderingen fra byråer som Fitch og S&P.

Sistnevnte viste til økt misligholdsrisiko i sin avgjørelse.

Fusjonsutsiktene med Gol svinner

Konkurssaken setter også Azuls ambisjoner om en fusjon med konkurrenten Gol i fare.

Sammenslåingen av de to selskapene kunne ha resultert i en dominerende transportør i Brasil, regionens største økonomi.

Azuls administrerende direktør John Rodgerson omtalte tidligere en slik fagforening som en potensiell «nasjonal forkjemper» for brasiliansk luftfart.

Men nå som Azul er i kapittel 11, har utsiktene for en fusjon sunket dramatisk.

Enhver potensiell konsolidering vil sannsynligvis bli utsatt eller kansellert helt mens Azul jobber med å komme seg etter konkursen og gjenopprette økonomisk helse.

Driften skal fortsette under konkursbehandlingen

Azul understreket imidlertid at de ville fortsette å operere normalt både for flyreiser og salg under kapittel 11-prosessen.

Flyselskapet ser på konkurssaken som en mekanisme for å avvikle langsiktig gjeld, snarere enn en refleksjon av den daglige ytelsen eller kundenes forventninger.

Azul har en finansieringsstrategi og støtte fra større interessenter, og forventer å fullføre restruktureringen før utgangen av 2025.

Det gjenstår å se om flyselskapet lykkes med å navigere exit-prosessen, ettersom en nylig stabil økonomisk ytelse er avgjørende for å motvirke fortsatt makroøkonomisk og operasjonell motvind.