Handelskrig utgjør en større trussel enn COVID for sentralbanker i fremvoksende markeder, advarer IMF

Det internasjonale pengefondet (IMF) har utstedt en sterk advarsel om at den pågående globale handelskrigen utgjør en mer formidabel utfordring for sentralbanker i fremvoksende markeder enn Covid-19-pandemien.

Etter hvert som handelsspenningene eskalerer, spesielt med USAs innføring av historisk høye tollsatser, sliter fremvoksende økonomier med komplekse økonomiske sjokk som truer vekst, inflasjon og finansiell stabilitet.

Denne advarselen kommer på et tidspunkt da mange av disse nasjonene fortsatt er i ferd med å komme seg etter de langvarige effektene av pandemien, noe som gjør den nåværende krisen enda mer farlig.

Ifølge IMF-tjenestemenn skaper de forskjellige effektene av handelstariffer unike politiske dilemmaer for sentralbanker i fremvoksende markeder, og kompliserer deres evne til å reagere effektivt.

Den nåværende handelskrigen, i stor grad drevet av amerikansk politikk under president Donald Trump, har sett tollsatser nå nivåer som ikke er vitne til på et århundre.

I april 2025 rapporterte IMF at disse tariffene demper den globale økonomiske veksten betydelig, med prognoser for USA kuttet fra 2,7 % til 1,8 % for året.

Ringvirkningene merkes over hele verden, men fremvoksende markeder – økonomier som India, Brasil og Thailand – er spesielt sårbare på grunn av deres avhengighet av global handel og utenlandske investeringer.

I motsetning til COVID-19-krisen, som førte til synkroniserte globale pengepolitiske lettelser, introduserer handelskrigen asymmetriske sjokk, der noen land står overfor inflasjonspress mens andre sliter med deflasjonsrisiko.

Hvorfor handelskrig trumfer Covid som en trussel

Under COVID-19-pandemien var sentralbanker i fremvoksende markeder i stand til å iverksette raske politiske tiltak, som å kutte renten og injisere likviditet i økonomiene sine.

Selv om krisen var alvorlig, hadde den en noe ensartet innvirkning globalt, noe som muliggjorde koordinert handling.

Derimot er handelskrigens effekter ujevne, og skaper et lappeteppe av økonomiske utfordringer.

IMFs første viseadministrerende direktør Gita Gopinath understreket i en nylig uttalelse at tollsjokk gjør politiske reaksjoner tøffere for fremvoksende markeder.

For eksempel står land som er sterkt avhengige av eksport til USA eller Kina overfor synkende etterspørsel, mens andre som håndterer importert inflasjon på grunn av høyere varekostnader sliter med å balansere vekst og prisstabilitet.

Denne kompleksiteten, ifølge IMF, gjør handelskrigen til en «større utfordring» enn pandemien for disse sentralbankene.

Implikasjoner for sentralbanker i fremvoksende markeder

De politiske dilemmaene sentralbankene i fremvoksende markeder står overfor, er mangefasetterte.

Å heve renten for å bekjempe inflasjonen risikerer å kvele økonomisk vekst, spesielt i nasjoner med høye gjeldsnivåer.

Omvendt kan senking av rentene for å stimulere vekst forverre valutasvekkelse og kapitalutstrømning, spesielt ettersom den amerikanske dollaren styrker seg midt i handelsspenninger.

IMF har advart om at disse sentralbankene står overfor «økende usikkerhet og ujevne konsekvenser», noe som gjør det vanskelig å stake ut en klar vei fremover.

Handelskrigen forsterker dessuten eksisterende sårbarheter i fremvoksende markeder, som høye gjeldsnivåer og strammere finansielle forhold.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) kuttet også sin prognose for global varehandel for 2025 til en nedgang på 0,2 % fra en tidligere forventet økning på 3,0 %, noe som signaliserer alvorlige ringvirkninger hvis gjengjeldelsestoll intensiveres.

De bredere globale økonomiske utsiktene legger til enda et lag med bekymring for fremvoksende markeder.

IMFs siste prognoser indikerer lavere vekst og høyere inflasjon i USA, mens Kina står overfor deflasjonspress på grunn av toll.

IMF har advart om at uten samordnet global innsats for å deeskalere handelsspenninger, kan de økonomiske konsekvensene bli dypere, med fremvoksende markeder som bærer hovedtyngden av skaden.