EU trekker for å lovlig håndheve russisk gass og LNG-importforbud innen 2027

EU-kommisjonen forventes tirsdag å foreslå et forbud mot import av russisk gass og flytende naturgass (LNG) til EU innen utgangen av 2027.

Dette tiltaket vil bruke juridiske mekanismer for å forhindre EU-medlemmene Ungarn og Slovakia fra å blokkere planen, ifølge en Reuters-rapport.

I følge rapporten sier et internt kommisjonsoppsummering av det kommende forslaget at et forbud mot russisk rørledningsgass og LNG-import vil bli lovlig håndhevet fra og med 1.

Enkelte kontrakter vil få lengre frister.

Formalisering av forbudet mot russiske energiprodukter

EU har til hensikt å formalisere sin forpliktelse til å kutte langvarige energibånd med Russland, tidligere dets primære gassleverandør.

Denne avgjørelsen følger Moskvas invasjon av Ukraina i 2022, og de kommende forslagene vil detaljere hvordan dette løftet vil bli nedfelt i loven.

For russiske gassavtaler som ble fullført før 17 juni 2025, vil en ettårig overgangsfase være i kraft, som avsluttes 17 juni 2026.

EUs bruk av russisk gass er satt til å avsluttes innen 1 januar 2028, da import under eksisterende langsiktige russiske kontrakter vil bli forbudt, ifølge sammendraget.

Russiske LNG-kontrakter eid av selskaper som TotalEnergies og Naturgy of Spain er satt til å fortsette inn på 2030-tallet.

I tillegg involverer et sentralt forslag som vurderes det progressive forbudet mot EUs LNG-terminaler fra å tilby tjenester til russiske kunder.

Dette vil effektivt kvele en kritisk vei for russisk LNG å komme inn på det europeiske markedet, og tvinge Russland til å søke alternative, potensielt mindre lukrative, destinasjoner for gassen sin.

Åpenhet i gassmarkedet

Videre har et parallelt initiativ som mål å øke åpenheten i det europeiske gassmarkedet.

Selskaper som driver med import av russisk gass vil få mandat til å offentliggjøre omfattende informasjon om sine kontrakter til både EU og nasjonale reguleringsorganer.

Dette enestående nivået av gransking er ment å kaste lys over prismekanismer, forsyningsavtaler og andre kontraktsmessige detaljer, slik at myndighetene kan identifisere og adressere potensielle markedsforvrengninger eller utilbørlig påvirkning utøvd av russiske leverandører.

Tiltaket er utformet for å fremme større ansvarlighet og gi mulighet for en mer informert vurdering av Europas sårbarheter i energisikkerheten.

Disse tiltakene, som tidligere rapportert av Reuters, understreker EUs strategiske skifte mot å diversifisere sine energikilder og styrke sin kollektive forhandlingsmakt i det globale energilandskapet.

EUs energikommissær Dan Jorgensen uttalte mandag at tiltakene ble utformet for å være juridisk robuste, slik at selskaper kan sitere «force majeure» – en uforutsigbar hendelse – som grunnlag for å si opp sine russiske gasskontrakter.

Jorgensen sa til journalister:

Ingen veto

Ungarn og Slovakia har motsatt seg og lovet å blokkere sanksjoner mot russisk energi, som krever enstemmig EU-godkjenning.

De hevder at å bytte fra russisk rørledningsgass, som de fortsatt importerer på grunn av nære politiske bånd med Russland, vil øke energiprisene.

For å omgå denne hindringen vil Kommisjonens forslag bruke et EU-juridisk grunnlag som kan godkjennes med støtte fra et forsterket flertall av medlemslandene og et flertall av Europaparlamentet, ifølge EU-tjenestemenn.

Selv om de fleste andre EU-nasjoner har indikert sin støtte til forbudet, bemerket tjenestemenn at enkelte importland har uttrykt bekymring angående potensialet for at selskaper kan møte økonomiske straffer eller voldgift på grunn av kontraktsbrudd.

Europa fortsetter å importere omtrent 19 % av gassen sin fra Russland, en betydelig nedgang fra tallet før 2022 på omtrent 45 %.

Denne gassen ankommer via TurkStream-rørledningen og som LNG-forsendelser, med land som Belgia, Frankrike, Nederland og Spania blant importørene av russisk LNG.

Den franske industriministeren Marc Ferracci sa til journalister på mandag: