ECB flagger tollrisiko som hovedtrussel mot banker i eurosonen i tilsynsfremstøt

På bakgrunn av økende globale geopolitiske spenninger og økende økonomisk usikkerhet intensiverer Den europeiske sentralbanken (ECB) sin årvåkenhet mot mulige risikoer for eurosonens finanssystem.

ECB-tilsynsmyndigheter har skjerpet fokuset på nye risikoer som tariffer og cyberangrep og en potensiell global mangel på dollar, sa fem høytstående sentralbanktjenestemenn til Reuters.

Dette er en endring i tone og orientering ettersom institusjonen gjør bankene klare til å kjempe med et raskt skiftende risikolandskap.

Innsatsen gjøres mens ECB forbereder seg på neste bankstresstest i 2024, som vil fokusere på långivernes evne til å motstå geopolitiske sjokk.

I en tid med høyere inflasjon, som forverres ytterligere av krigen i Ukraina, den voksende russiske trusselen og frykten for handelsfragmentering, har sentralbanken krevd at bankene vurderer de økonomiske konsekvensene av globale krisesjokk.

Stresstesting av geopolitiske scenarier

Claudia Buch, sjef for ECBs banktilsyn, avslørte at sentralbanken vil kreve at bankene simulerer geopolitiske scenarier som er i stand til å drastisk redusere kapitalreservene sine for 2026.

Disse simuleringene er en del av arbeidet med å identifisere institusjoner som kan være sårbare for store eksterne sjokk og sikre at bankene tar forebyggende tiltak.

De neste stresstestene kommer etter måneder med økt overvåking fra ECB-tilsynsmyndigheter.

Ifølge noen deltakere i prosessen er ikke disse bekymringene nye.

Siden slutten av 2024 har ECB inkludert geopolitiske risikoer i sine rutinemessige overvåkingsoperasjoner, og vurdert både bankenes eksponering mot konfliktrammede regioner og deres operasjonelle tilstedeværelse i utlandet.

Bankene har blitt rådet til å analysere sine grenseoverskridende eksponeringer nøye, som inkluderer utenlandsvirksomhet og finansiering av internasjonale handelsbedrifter.

Regulatorer er spesielt bekymret for den mulige virkningen av sanksjoner, handelstariffer eller uventede endringer i utenrikspolitikken på kredittkvalitet og kapitalbuffere.

Cybersikkerhetsrisiko i fokus

Samtidig legger ESB større vekt på cybertrusler på sin tilsynsagenda, sammen med geopolitiske vurderinger.

Tjenestemenn peker på økende bekymring over risikoen for angrep fra nettkriminelle, med de baltiske statene spesielt berørt av russisk-tilknyttede hackergrupper tidligere.

ECB holder nøye øye med banken, i tillegg til at disse høyrisikostedene styrker det digitale forsvaret og legger planer for tjenesteforstyrrelser.

Selv om ingen spesielle trusler har blitt offentliggjort, har ECB-tilsynsmyndigheter oppfordret institusjoner til å sikre at de har tilstrekkelige rammeverk for hendelsesrespons og være i stand til å overleve langvarige strømbrudd.

Selv om banken ennå ikke pålegger spesifikke cybersikkerhetstiltak, signaliserer den at cybermotstandskraft har blitt en integrert del av tilsynet.

Forbered deg på en likviditetskrise i dollar

En annen stor frykt som har dukket opp er muligheten for mangel på amerikanske dollar, som er avgjørende for mange europeiske bankers utenlandstransaksjoner og finansieringsoperasjoner.

ECB har bedt bankene om å vurdere hvordan de vil reagere dersom tilgangen til dollarfinansiering blir vesentlig begrenset, for eksempel hvis den amerikanske sentralbanken avvikler likviditetsordninger i nødstilfeller.

Som tidligere rapportert trakk sentralbanken frem problemet med bankene som en del av en bredere vurdering av likviditetsspørsmål.

Tilsynsmyndigheter oppfordrer institusjoner til å vurdere beredskapsfinansieringsplaner og alternative likviditetskilder, men de tar ikke til orde for noen raske endringer i strategi eller finansieringsmiks.

Fokus på interne risikokontroller

ECBs tilsynsmyndigheter vil imidlertid ikke på dette stadiet kreve at bankene kutter sine eksponeringer eller stokker om på porteføljene sine. I stedet handler det om å være forberedt og håndtere risiko innenfor.

Dette er for å presse bankene til å styrke sine tilsynssystemer og gjøre sterk scenarioplanlegging.

To av de viktigste regulatoriske prosessene der denne risikosentriske tilnærmingen integreres, er SREP, tilsynsgjennomgang og evalueringsprosess (gjort på årlig basis), og ILAAP, Internal Liquidity Adequacy Assessment Process.

Til sammen gjør disse vurderingene det mulig for tilsynsmyndighetene å vurdere i hvilken grad bankene forstår sin risikoprofil og sin beredskap til å håndtere finansiering og kapitalforstyrrelser.

ESBs økte årvåkenhet gjenspeiler en økende erkjennelse av at dagens finansielle system er uløselig knyttet til globale politiske og tekniske trender.

Sårbarhetene som Europas banker står overfor har utvidet seg utover typiske kreditt- og markedsproblemer til å omfatte valutaubalanser og cyberkrigføring.

Mens bankene forbereder seg på et stadig mer uforutsigbart og volatilt globalt miljø, sender ECB en klar melding: risikobevissthet og beredskap er ikke lenger valgfritt – de er nå kritiske pilarer for finansiell stabilitet.