Hvorfor vokser den globale raffineringskapasiteten til tross for færre raffinerier?

Den globale raffineringsindustrien står overfor et sentralt øyeblikk, påvirket av utvikling av regional etterspørsel, økende bærekraftskrav og økende energisikkerhetsproblemer.

Til tross for en reduksjon i antall raffinerier, har den globale raffineringskapasiteten økt for å imøtekomme det økende volumet av olje som krever prosessering, ifølge den siste Rystad Energys forskning.

Den globale primærraffineringskapasiteten har vokst med omtrent 15 % (13,5 millioner fat per dag) de siste to tiårene.

Imidlertid har det totale antallet raffinerier konsekvent gått ned siden toppen i 2011. Denne nedgangen tilskrives aldrende infrastruktur, reduserte fortjenestemarginer og synkende drivstoffetterspørsel på grunn av økende elektrifisering.

Global raffineringskapasitetsvekst drives for tiden av Midtøsten, Kina og India.

Spesielt Kina og India er store bidragsytere til denne veksten i Asia. Kinas raffineringskapasitet har nesten doblet seg på to tiår, og har steget fra 10,6 millioner fat per dag i 2005 til 18,8 millioner fat per dag i 2025.

"Midtøsten og Asia driver global raffineringsvekst ved å fokusere på store, integrerte megaraffinerier som sikrer energiforsyningen og møter raskt økende etterspørsel," sa Arne Skjaeveland, visepresident, olje- og gassforskning, Rystad Energy, i pressemeldingen.

Raffineringskapasitet

Indias raffineringskapasitet har økt jevnt og trutt fra 2,9 millioner fat per dag (bpd) i 2005 til om lag 5,2 millioner fat per dag i år.

Denne veksten er drevet av økende innenlandsk etterspørsel, strategiske investeringer i raffineringsinfrastruktur og innsats for å forbedre energisikkerheten.

Utvidelsen adresserer ikke bare sterkt innenlandsk forbruk, men posisjonerer også India som en betydelig eksportør av raffinerte produkter.

I løpet av de siste to tiårene har raffinerier i Midtøsten utvidet kapasiteten betydelig, og økt fra omtrent 8 millioner fat per dag til rundt 13 millioner fat per dag, sa Rystad.

Denne veksten, først og fremst konsentrert i Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, signaliserer en strategisk dreining bort fra utelukkende eksport av råolje.

Målet er å fange større verdi gjennom nedstrømsintegrasjon, som innebærer å utvikle sofistikerte, storskala raffinerier.

Disse anleggene er designet for å møte økende innenlandsk etterspørsel, samtidig som de leverer raffinerte produkter til store eksportmarkeder over hele verden.

Skjaeveland sa:

Utslippskontroll

Dagens raffinerier er i økende grad designet for å få større kontroll over verdikjeden og møte økende energibehov. Utviklingen i utslippene gir imidlertid et blandet bilde.

Mens utslippsintensiteten i sektoren har holdt seg relativt konstant, fremkommer et tydeligere regionalt skille når man ser på absolutte utslipp.

Asia, og senere Midtøsten, har opplevd en betydelig økning i totale raffineriutslipp på grunn av rask vekst i kapasitet og gjennomstrømning, ifølge Rystad Energi.

Raffinerier i Asia og Midtøsten, selv om de er nyere og mer komplekse, er designet for å forbruke mer energi. Imidlertid fører deres moderne teknologier og tettere integrasjon ofte til forbedret karboneffektivitet per fat.

Utslippene i Nord-Amerika og Europa har holdt seg stabile eller gått ned.

Dette skyldes først og fremst ettermonteringer og nedleggelser av raffinerier, snarere enn betydelige forbedringer i karboneffektivitet, som har blitt observert i Asia og Midtøsten, sa det Norge-baserte energietterretningsselskapet.

Ulike tilnærminger

Store globale raffinerioperatører bruker distinkte utslippsstyringsstrategier på tvers av ulike regioner. Det er en klar forskjell mellom tilnærminger i Europa og Nord-Amerika sammenlignet med de i Asia og Midtøsten.

Med fokus på konsolidering og modernisering har Chevron og TotalEnergies tilpasset seg utviklingen i drivstoffetterspørselen og strengere forskrifter, i stedet for å øke kapasiteten.

Chevron investerer konsekvent rundt 1,5 milliarder dollar hvert år for å oppgradere sine etablerte anlegg, som de i Pascagoula og Pasadena.

Denne forpliktelsen sikrer en høy utnyttelsesgrad på 86 % for eiendelene, til tross for alderen, sa Rystad.

TotalEnergies forbereder seg derimot aktivt på en fremtid med lavere karbonutslipp ved å gå i spissen for integreringen av avanserte biodrivstoffteknologier i raffineringsvirksomheten.

I mellomtiden ekspanderer nasjonale oljeselskaper aggressivt for å oppnå bedre nedstrømsintegrasjon, og staker ut en klar kurs.

Saudi Aramco utvidet raffineringen via årlige investeringer på flere milliarder dollar, utviklet avanserte komplekser som Jazan og dannet JV-er som YASREF og SATORP.

– Selv om disse prosjektene øker kapasiteten og kompleksiteten, har de også høyere utslippsintensitet, i gjennomsnitt rundt 41 kilo karbondioksidekvivalenter (CO₂e) per fat, noe som gjenspeiler prosessering av tyngre råolje og energibehovet til store, sofistikerte systemer, sier Rystad.