USAs sammendrag: Trump vil fremskynde tollanke, Kraft Heinz splittes, amerikansk produksjonsnedgang

Amerikanske markeder sto overfor en bølge av betydelige utviklinger på tirsdag, som spenner over produksjonsdata, bedriftsrestrukturering og handelspolitikk.

Her er dagens viktige amerikanske overskrifter:

Industriaktiviteten falt igjen i august

Amerikansk produksjonsaktivitet falt for sjette måned på rad i august, noe som understreker pågående utfordringer for fabrikker som står overfor importtoll og svak etterspørsel.

I følge Institute for Supply Management (ISM) steg innkjøpssjefsindeksen for industrien (PMI) til 48,7 fra 48,0 i juli.

Mens avlesningen forblir under terskelen på 50 som signaliserer sammentrekning, antydet dataene en liten moderasjon i nedgangstakten.

Økonomer undersøkt av Reuters hadde anslått en PMI på 49,0, noe som fremhevet den svakere oppgangen enn forventet. Industrien representerer for tiden 10,2 % av den amerikanske økonomien.

Kraft Heinz splittes i to selskaper

Pakkematgiganten Kraft Heinz kunngjorde planer om å dele seg i to separate børsnoterte selskaper, nesten et tiår etter fusjonen på 45 milliarder dollar.

Flyttingen tar sikte på å effektivisere driften og adressere vedvarende underprestasjoner de siste årene.

En divisjon vil fokusere på sauser, pålegg og krydder under merker som Heinz, Philadelphia og Kraft Mac & Cheese, og generere rundt 15.4 milliarder dollar i salg i 2024. Det andre selskapet, foreløpig kalt North American Grocery Co, vil føre tilsyn med dagligvarestifter som Oscar Mayer og Kraft Singles, med 10.4 milliarder dollar i årlig omsetning.

Warren Buffett, hvis Berkshire Hathaway har en eierandel på 27,5 % i Kraft Heinz, uttrykte skuffelse over beslutningen om å dele selskapet.

«Du fikser ikke en feil ved å gjøre en annen,» foreslo han, og rammet inn trekket som reaktivt snarere enn en strategisk snuoperasjon. Kraft Heinz-aksjen har falt nesten 15 % fra det høyeste hittil i år, og aksjen falt 6 % lavere etter tirsdagens kunngjøring.

Klarna gjenoppliver børsnoteringsplaner i New York

Den svenske fintech-giganten Klarna Group Plc gjenopplivet planene om en børsnotering i New York, og forsøkte å skaffe så mye som 1,27 milliarder dollar.

Selskapet har til hensikt å selge 34,3 millioner aksjer til 35 til 37 dollar hver, med sikte på en verdsettelse på omtrent 14 milliarder dollar.

Børsnoteringen følger et tidligere utsatt forsøk tidligere i år på grunn av markedsvolatilitet.

Klarna, mest kjent for sine kjøp nå, betal senere (BNPL)-tjenester, hadde sett verdsettelsen nå en topp på 46,5 milliarder dollar under pandemien før den la seg på dagens nivåer.

Med 111 millioner aktive brukere i 26 land, har Klarna som mål å posisjonere seg som mer enn en långiver ved å utvide til livsstilstjenester sammen med sine detaljhandelspartnere.

Trump søker høyesteretts gjennomgang av tariffer

President Donald Trump sa at hans administrasjon vil søke en fremskyndet høyesterettsavgjørelse for å omgjøre en føderal ankedomstolsavgjørelse om at mange av hans tariffer ble ulovlig innført.

Trump hevdet at å fjerne tollsatsene ville være «en ødeleggelse» for landet, mens dommere har tillatt avgiftene å forbli på plass i påvente av ytterligere rettssaker.

Presidentens bemerkninger kommer etter at US Court of Appeals for the Federal Circuit fredag avgjorde at Trump feilaktig brukte en nødlov for å innføre gjensidige tollsatser på handelspartnere, så vel som tariffer mot Kina, Canada og Mexico, med henvisning til fentanylsmugling.

Amerikanske aksjer faller mens rentene stiger

Amerikanske aksjer handlet lavere tirsdag, tynget av fornyet tollusikkerhet og stigende obligasjonsrenter.

Dow Jones Industrial Average falt 249,07 poeng, eller 0,55 %, mens S&P 500 falt 0,69 % og Nasdaq Composite falt 0,82 %.

Nedgangene markerte den teknologitunge Nasdaqs første påfølgende fall på 1 % siden april, med store teknologiaksjer som Nvidia, Amazon og Apple som trakk seg tilbake.

Statsrentene steg også, med 10-årsobligasjonen som klatret til 4,27 % og 30-årsrenten toppet 4,97 %.

Obligasjonsinvestorer var bekymret for at ankedomstolens avgjørelse om å omgjøre tariffer kunne føre til at den amerikanske regjeringen betalte tilbake inntektene de samlet inn gjennom tariffer, noe som ville forverre regjeringens finansieringspress.