Rystad advarer om maritim flaskehalsrisiko truer global energisikkerhet

Global energisikkerhet står overfor en økende trussel ettersom verdens fem viktigste maritime flaskehalser, avgjørende for global olje- og gasstransitt, er under eskalerende press fra konflikt, piratvirksomhet og miljøfarer, ifølge en fersk analyse fra Rystad Energy.

I 2023 ble anslagsvis 71,3 millioner fat per dag (bpd) olje og petroleumsprodukter, sammen med omtrent 26 milliarder kubikkfot per dag (Bcfd) flytende naturgass, transportert gjennom disse flaskehalsene, sa det Norge-baserte energietterretningsselskapet.

I 2024 hadde volumet av olje og petroleum sunket til 65 millioner fat per dag, og LNG til 24,8 milliarder pund per dag.

Denne nedgangen indikerer tydelig økende ustabilitet i noen av verdens mest strategisk viktige farvann, viste Rystads data.

Nylige nedganger i volum skyldes delvis midlertidige forstyrrelser som houthi-angrep utenfor Jemen og spenninger mellom Iran og Israel.

Imidlertid er det også bevis på en langsiktig strukturell endring, ettersom handelsmenn og myndigheter omdirigerer strømmer via Kapp det gode håp og alternative rørledninger for å tilpasse seg pågående ustabilitet.

Sannsynlig innvirkning på land

Kina står overfor betydelig sårbarhet på grunn av sin avhengighet av Hormuzstredet og Malakkastredet for transport.

Dette står i kontrast til USA, som er mindre utsatt på grunn av økende innenlandsk produksjon, i motsetning til Asia og Europa, som er sterkt avhengige av disse stredet.

"Vi har identifisert de fem flaskehalsene som er mest utsatt, vurdert truslene de står overfor og skissert de vidtrekkende konsekvensene for globale energimarkeder," sa Mrinal Bhardwaj, senioranalytiker, oppstrømsforskning ved Rystad, i analysen.

Den nåværende markedsdynamikken avslører en klar forventning om fortsatt maritim ustabilitet, noe som fremgår av den betydelige økningen i forsikringspremier og fraktpriser, sa energietterretningsselskapet.

Denne oppadgående trenden tyder på at finansmarkedene allerede tar hensyn til den økte risikoen forbundet med globale skipsruter.

Til tross for denne forebyggende prisingen vil imidlertid fullstendig stenging av ethvert større maritimt flaskehalspunkt – som Suezkanalen, Hormuzstredet eller Malakkastredet – utvilsomt utløse en enestående økning i prisvolatilitet, ifølge Rystad.

En slik hendelse vil ikke bare sende sjokkbølger gjennom energisektoren, men også sette den iboende motstandskraften til globale energiforsyningskjeder på en alvorlig prøve, noe som potensielt kan føre til omfattende forstyrrelser og økonomiske konsekvenser.

Omtrent tre fjerdedeler av den globale oljeetterspørselen er avhengig av maritime flaskehalser for transport. Av dette krysser omtrent en fjerdedel Malakkastredet, og en femtedel passerer gjennom Hormuzstredet.

Malakkastredet

Malakkastredet håndterer rundt 24 millioner fat per dag olje og gass, og er verdens største handelsflaskehals.

Denne viktige passasjen, som ligger mellom Det indiske hav og Stillehavet, fungerer som en avgjørende rute for transport av mesteparten av råolje og flytende naturgass (LNG) fra Midtøsten til asiatiske nasjoner, spesielt Kina og Japan.

Denne rutens råolje- og kondensatimport domineres av Kina, som står for 50 % av det totale volumet. Saudi-Arabia er den primære eksportøren, og bidrar med 25 % av andelen, viste Rystads data.

Hormuzstredet

Hormuzstredet, mellom Iran, Oman og De forente arabiske emirater, er avgjørende for global energihandel.

Den håndterer omtrent en femtedel av verdens maritime olje- og kondensathandel (14,0 millioner fat per dag) og nesten halvparten av Midtøstens daglige olje- og kondensatproduksjon, i stor grad bestemt for asiatiske markeder som Kina og India.

Halvparten av Saudi-Arabias og De forente arabiske emiraters oljeeksport og en fjerdedel av Kinas oljeetterspørsel passerer dette stredet.

Det er også viktig for LNG, og bærer en femtedel av de globale volumene, inkludert to tredjedeler av Qatars daglige gasseksport (16,3 Bcfd) til land som Kina, India og Sør-Korea. Kinas LNG-import via stredet har økt 2,5 ganger på fem år, og nådd 2,7 Bcfd.

«Den strategiske betydningen av Hormuzstredet ble understreket under den nylige Iran-Israel-konflikten, da Irans parlament foreslo et lovforslag om å stenge den, selv om planen angivelig ble utsatt,» sa Bhardwaj.

Suezkanalen og Bab El Mandeb

Bab el-Mandeb-stredet har dukket opp som Midtøstens andre kritiske flaskehals, og utgjør nok en potensiell risiko for stabiliteten i den globale olje- og gasshandelen.

Bab el-Mandeb-stredet forbinder Rødehavet med Adenbukta og Arabiahavet, og fungerer som en kritisk skipsrute mellom Suezkanalen og Det indiske hav.

Suezkanalen og SUMED-rørledningen, begge avgjørende for global energi, knytter Rødehavet til Middelhavet.

Houthi-angrep på slutten av 2023 førte til at fraktvolumene gjennom Bab el-Mandeb-stredet falt med nesten 50 % i løpet av seks måneder, noe som påvirket den globale sjøbårne oljehandelen og holdt trafikken under normalen.

En full stenging vil omdirigere fartøyer rundt Kapp det gode håp, øke reisetider og fraktkostnader, og ytterligere belaste energiforsyningskjedene.

Kapp det gode håp

Kapp det gode håp, på Sør-Afrikas sørspiss, er nå en viktig alternativ maritim handelsrute, og frakter 8-10 % av den globale skipstrafikken.

Oljestrømmer via denne ruten falt fra 7 millioner fat per dag i 2021 til 6 millioner fat per dag i 2023, hovedsakelig på grunn av redusert kinesisk etterspørsel, lavere afrikansk produksjon og Indias skifte til russisk råolje, viste Rydads analyse.

I 2024 økte oljetrafikken rundt Kapp det gode håp med nesten 50 % til 8,7 millioner fat per dag.

Denne økningen ble drevet av houthi-angrep i Rødehavet, noe som fikk rederier til å omdirigere.

Omtrent 40 % av denne oljen var bestemt for Kina, med betydelige deler som stammer fra USA og Sør-Amerika. Produsenter i Midtøsten omdirigerte også råolje på vei til Europa gjennom kapp.

"Til tross for høyere fraktkostnader og lengre transittider, foretrekker handelsmenn i økende grad Kapp det gode håp på grunn av dens lavere sikkerhetsrisiko," sa Rystad.

Tyrkiske streder

I mellomtiden er de tyrkiske stredet, som omfatter Bosporus og Dardanellene, en kritisk maritim rute kontrollert av Tyrkia, som forbinder Middelhavet og Svartehavet.

Denne strategiske vannveien, som deler Europa og Asia, er avgjørende for global energitransport, og legger til rette for olje- og LNG-forsendelser fra den kaspiske regionen og Russland til asiatiske og europeiske markeder.

Straits står for omtrent 5 % av den globale maritime oljehandelen, og så omtrent 3,5 millioner fat per dag råolje og 0,5 fat per dag LNG-transitt i 2023, med lignende volumer anslått for 2025.

Oljestrømmen gjennom de tyrkiske stredet falt fra 3,5 millioner fat per dag i 2020 til 3,2 millioner fat per dag i 2022 på grunn av COVID-19 og Russland-Ukraina-konflikten, som kuttet ukrainsk eksport med 100 000 fat per dag.

Strømmene kom seg til 3,4 millioner fat per dag i 2023 og forventes å holde seg stabile i 2024.

De tyrkiske stredet er avgjørende, men de er utsatt for ulike operasjonelle og geopolitiske risikoer.