Tyrkia kutter BNP-prognosen for 2025 til 3,3 % ettersom inflasjonen er på 28,5 %

Bloomberg rapporterer at Tyrkia har revidert økonomien kraftig, noe som signaliserer et politisk skifte som setter prisstabilitet foran rask vekst.

Regjeringens nye mellomlangsiktige program, som ble avduket søndag, anslår at bruttonasjonalproduktet (BNP) vil vokse med 3,3 % i 2025, lavere enn vekstmålet på 4 % som ble satt et år tidligere.

2026-prognosen er også trimmet til 3,8 %, sammenlignet med tidligere 4,5 %.

Justeringene kommer mens beslutningstakere sliter med inflasjonen som går mer enn seks ganger over det offisielle målet på 5 %, og tvinger frem en balanse mellom å kjøle ned prisene og holde økonomien på 1,4 billioner dollar utenfor resesjon.

Vekstforventningene faller under langsiktig gjennomsnitt

Den reviderte utvidelsen på 3,3 % for 2025 er under det gjennomsnittlige tempoet på 5 % Tyrkia har registrert de siste to tiårene.

Selv om dette estimatet er litt høyere enn 3,5 %, ifølge eksperter, understreker det et betydelig avvik fra tidligere ambisjoner.

Regjeringen ser nå ut til å være villig til å ofre noe vekstmomentum for å tøyle inflasjonen. Dette signaliserer en endring fra politikk som tidligere var avhengig av sterk forbrukeretterspørsel og billig kreditt for å drive ekspansjon.

Tyrkias sentralbank begynte å kutte renten i juli, et trekk som forventes å fortsette gradvis, men eventuelle lettelser vil forbli forsiktige for å forhindre at inflasjonspresset forverres.

Inflasjonen anslås til 28,5 prosent i 2025

Programmet på mellomlang sikt har gjort en stor justering av inflasjonsforventningene. Konsumprisene er nå spådd å avslutte 2025 på 28,5 %, sammenlignet med et estimat på 17,5 % i fjor.

Ser vi lenger frem i tid, anslås inflasjonen å synke til 16 % i 2026, revidert opp fra tidligere prognose på 9,7 %.

Den nye veiledningen er stort sett i tråd med sentralbankens anslag fra august, som plasserte inflasjonen ved utgangen av 2025 i området 25 %–29 %.

Selv om dette indikerer at beslutningstakere er på linje, fremhever det også hvor vedvarende prisveksten har vært til tross for stramme monetære og finanspolitiske tiltak.

Husholdningenes forventninger er fortsatt høye, og forbruksatferden har ikke avtatt så mye som myndighetene forventet.

Økende budsjettunderskudd og gjenoppbyggingskostnader

Ved siden av vekst- og inflasjonsrevisjoner har Tyrkia hevet prognosen for budsjettunderskuddet. Underskuddet forventes nå å være 3,6 % av BNP i 2025, et halvt prosentpoeng høyere enn tidligere anslått.

Det økende gapet gjenspeiler økte offentlige utgifter, spesielt til gjenoppbyggingsarbeid i sørøst etter de ødeleggende jordskjelvene i 2023.

Finansminister Mehmet Simsek har rullet ut nye skatter på husholdninger og bedrifter for å møte høyere finanspolitiske krav.

Selv om disse tiltakene tar sikte på å stabilisere offentlige finanser, legger de også press på forbrukere og bedrifter som allerede sliter med høyere lånekostnader.

Bedrifter og husholdninger under press

Regjeringens strategi for å gjenopprette økonomisk balanse har gjort at bedrifter og husholdninger står overfor vanskelige forhold. Selskaper rapporterer at høye renter har svekket fortjenesten betydelig, noe som begrenser investeringskapasiteten.

Samtidig forventer husholdningene fortsatt høy inflasjon, noe som opprettholder et høyere forbruk enn ventet og kompliserer beslutningstakernes oppgave med å bremse etterspørselen.

Denne syklusen illustrerer utfordringen for Ankara: å lette på monetære forhold for raskt kan gjenopplive prisveksten, men å holde lånekostnadene høye risikerer å kvele investeringer og gi næring til misnøye.

Med nedskalerte vekstmål og hevede inflasjonsprognoser, går Tyrkia inn i en periode der det politiske fokuset er fast på stabilisering, selv om det betyr å bryte med år med raskere ekspansjon.