Hva er dommen over Japans økonomi for 2025?

Japans økonomi skulle snuble i 2025. De fleste prognoser pekte på avtagende vekst og en pengepolitikk som ikke førte noe sted.

I mellomtiden ga handelskriger, stigende matvarepriser og politisk ustabilitet investorer all grunn til å forvente nok et tapt år.

Men til tross for all den praten, peker dataene på en annen historie.

Veksten har vært sterkere enn fryktet, lønningene begynner å bevege seg, og husholdningene fortsetter å bruke.

Budskapet akkurat nå er at Japans økonomi er vanskeligere å bryte enn mange antok, men veien videre avhenger like mye av politikk som økonomi.

Vekst som trosser tollsjokket

Reviderte tall bekrefter at Japans økonomi ekspanderte med et årlig tempo på 2,2 % i andre kvartal, det dobbelte av regjeringens opprinnelige estimat på 1,0 %.

Imponerende nok har økonomien nå vokst i fem kvartaler på rad, en strekning som ikke er sett på årevis.

Husholdningenes konsum fortsetter å stige, og er enda sterkere enn de første prognosene, mens bedriftsinvesteringene økte med 0,6 % i Q2.

Nettoeksporten bidro til veksten med 0,3 prosentpoeng, blant annet fordi forsendelsene ble fremskyndet før nye tollsatser trådte i kraft.

Disse tallene begynner å endre fortellingen.

Tidligere i år antydet samlet BNP en liten nedgang i første kvartal. Det ga næring til frykten for at inflasjonen og tollsatsene bitte hardere enn forventet.

Senere revisjoner viser at nedgangen var overdrevet. Og selv om Japan ikke blomstrer, viser økonomien seg mer motstandsdyktig enn investorene antok i begynnelsen av året.

Utsiktene på kort sikt er mindre optimistiske. Analytikere forventer en teknisk tilbakegang i tredje kvartal ettersom eksportfrontbelastningen avvikles og nye byggeregler bremser boliginvesteringene.

Prognoser peker på en kvartalsvis nedgang på 0,3 % før veksten stabiliserer seg i årets siste måneder.

For 2025 som helhet ligger de fleste anslag nå rundt 1,0–1,2 % reell BNP-vekst, et tempo som unngår resesjon, men forblir beskjedent sammenlignet med andre avanserte økonomier.

Lønninger og utgifter: syklusen investorene ønsket

Det stramme arbeidsmarkedet er ryggraden i Japans nåværende ekspansjon.

Arbeidsledigheten er for tiden 2,5 %, og yrkesdeltakelsen har klatret til sitt høyeste nivå siden slutten av 1990-tallet.

Arbeidsgivere står overfor strukturelle mangler, noe som presser dem til å tilby høyere timelønn selv om den totale arbeidstiden fortsetter å synke.

Årets lønnsforhandlinger på våren ga en gjennomsnittlig økning på 5,3 prosent, den sterkeste siden 1990-tallet.

Overskriftstallet overvurderte virkeligheten i første halvår, med totale kontantinntekter opp bare 1 % i mai og reallønn fortsatt negativ.

Men nyere data viser momentum.

De nominelle lønningene steg i juli i det raskeste tempoet på syv måneder. Reallønningene gikk inn i positivt territorium da mat- og energiinflasjonen avkjøltes.

Dette er syklusen Bank of Japan har prøvd å konstruere: høyere lønninger, mer forbruk og moderat inflasjon.

Den er fortsatt skjør, og presset på selskapenes marginer fra tariffer er en risiko.

Bileksportører har kuttet prisene i USA for å forsvare markedsandeler, og ofret lønnsomheten.

Produsentenes resultat før skatt falt 11,5 % fra år til år i andre kvartal, med inntekter for transportutstyr ned nesten 30 %.

Den klemmen kan begrense størrelsen på neste års lønnstilbud. Men foreløpig holder forbrukernes etterspørsel seg, og det holder økonomien flytende.

Inflasjonen avkjøles, men tjenester er jokeren

Den samlede inflasjonen har avtatt fra 4 % i januar til rundt 3,5 % i mai og enda mer til 3,1 % i august.

Matvareprisene er fortsatt høye, med ris mer enn doblet fra året før, men bredere matinflasjon har begynt å falle.

Kjerneinflasjonen, som fjerner mat og drivstoff, var på 3,4 % i august, men er fortsatt kontrollert.

Det gir Bank of Japan tillit til at den samlede inflasjonen vil falle tilbake til målet på 2 % i regnskapsåret 2025–26.

Men risikoen ligger i tjenester. Etter hvert som matvareprisene synker og realinntektene forbedres, kan etterspørselen etter tjenester presse disse prisene høyere.

Alle de tre interne inflasjonsmålene til BoJ, det trimmede gjennomsnittet, medianen og modusen, har steget siden våren, selv om to fortsatt er under 2 %. Inflasjonsforventningene kryper også høyere.

Denne kombinasjonen er grunnen til at sentralbanken fortsatt ser rom for å heve renten i år, selv om politisk usikkerhet skygger for utsiktene.

Handelsmotvind: Amerika og Kina biter hardt

Handel er fortsatt det svake punktet. Japan inngikk en avtale med USA i juli som kuttet tollsatsene på biler til 15 % fra tidligere 27,5 % og eliminerte stablede tollsatser.

Det var fremskritt, men ikke en løsning. Eksporten til USA falt 10,1 % i juli fra året før, med kjøretøyforsendelser ned 28 % og bildeler ned 17 %.

Samtidig falt eksporten til Kina med 8,8 % i mai, det tredje månedlige fallet på rad, da Kinas innenlandske bilproduksjon økte. Eksporten til EU tok seg beskjedent opp, mens forsendelsene til ASEAN-økonomiene var flate.

Draget fra handel er mer enn tall. Det rammer lønnsomheten, og lønnsomheten er det som finansierer lønnsvekst og investeringer.

Hvis tollsatsene forblir på plass inn i 2026, vil Japan trenge sterkere innenlandsk etterspørsel for å kompensere for tapte eksterne inntekter.

Det øker innsatsen for finanspolitikken og husholdningenes tillit.

Politikk: den reelle risikoen for investorer

Statsminister Shigeru Ishibas avgang 7. Hans liberaldemokratiske parti har mistet flertallet i begge kamrene, og et ledervalg i oktober vil avgjøre landets neste retning.

Utfordrerne innen LDP er forskjellige i sin tilnærming. En favoriserer finanspolitisk ekspansjon og en mykere pengepolitikk, mens en annen legger vekt på strukturelle reformer og nøytralitet på BoJs normaliseringsbane.

Uansett gjør mangelen på parlamentarisk flertall dristige politiske endringer usannsynlige.

Markedene reagerte raskt på Ishibas exit, med yenen svekket og statsobligasjonsfutures steget. Bekymringer over Japans finanspolitiske stilling er aldri langt unna.

Ifølge Ryoji Musha har den nasjonale byrdesatsen økt fra 38 % i 2011 til 48 % i dag. Noen opposisjonspartier krever skattekutt for å lette presset på husholdningene.

Det kan støtte forbruket, men vil skremme obligasjonsinvestorer som allerede fokuserer på Japans massive offentlige gjeld. Det politiske resultatet er viktig fordi det vil sette det finanspolitiske bakteppet for lønn-pris-syklusen.

Lettelse som hjelper husholdninger uten å skremme markedene ville være det søte stedet. Alt annet risikerer enten å underby etterspørselen eller utløse høyere avkastning.

Bank of Japans dilemma

Bank of Japan er fanget mellom solide data og politisk risiko. Før Ishibas oppsigelse priset markedene en 70 % sjanse for en renteøkning innen utgangen av året. Etter Ishibas oppsigelse falt disse oddsene til rundt 40 %.

Beslutningstakere insisterer på at hvis deres vekst- og inflasjonsprognoser holder, vil rentene stige. Dataene for andre kvartal støtter den saken: veksten er solid, lønningene er oppe, og inflasjonen holder seg over 2 %. Likevel er optikken med å stramme inn under en politisk overgang vanskelig.

De fleste økonomer forventer ingen endring på rentemøtet 19. Oktober er fortsatt i spill, men risikoen for forsinkelse har økt.

Investorer bør forvente at BoJ forblir ekstremt forsiktig i sin kommunikasjon, beveger seg gradvis og understreker dataavhengighet.

Jo mer politisk støy vokser, jo mer sannsynlig er det at sentralbanken skyver beslutninger til slutten av 2025.

Hva investorer bør se neste gang

For investorer er ikke nøkkelen om Japan har 1 % vekst eller 1,2 % i år.

Den virkelige testen er om lønns-pris-syklusen holder seg gjennom vinteren og inn i 2026-lønnsforhandlingene.

Hvis bedrifter, selv under marginpress, fortsetter å levere lønnsøkninger som overgår inflasjonen, vil forbruket forbli sterkt nok til å oppveie svakheten i handelen.

Tre skilt betyr mest.

For det første, lønns- og husholdningenes forbruksdata gjennom høsten.

For det andre, eksportresultater utenfor USA, spesielt i Europa og Sørøst-Asia.

For det tredje, sammensetningen av finanspolitiske lettelsestiltak etter LDPs lederskapskonkurranse.

Sammen vil de avgjøre om Bank of Japan leverer sin første økning på mange år i oktober eller venter til stabiliteten kommer tilbake.

Japans økonomi i 2025 er ikke den skjøre historien den en gang var. Den brøler ikke, men den er spenstig. Risikoen ligger nå mindre i dataene og mer i politikken.