Norgesvalget 2025: Arbeiderpartiet vinner 87 mandater mens Fremskrittspartiet dobler seg til 48

Norges politiske landskap endret seg betydelig i det siste stortingsvalget, med resultater som bekreftet både kontinuitet og transformasjon.

Statsminister Jonas Gahr Stoeres mindretallsregjering ledet av Labour Party sikret seg en andre periode etter å ha overskredet terskelen på 85 seter som trengs for et flertall, og vant 87 seter ved hjelp av fire mindre venstreorienterte allierte.

Samtidig oppnådde den populistiske høyresiden sitt sterkeste resultat i historien, med Sylvi Listhaugs Fremskrittsparti som doblet sin tilstedeværelse på Stortinget til 48 seter.

Avstemningen reflekterte nasjonale bekymringer over levekostnader, finanspolitikk og Norges fremtidige rolle i globale konflikter, spesielt i Ukraina og Gaza.

Labour sikrer seg andre periode med 87 seter

Med 99 % av stemmesedlene opptalt klarte Labour og koalisjonspartnerne flertallslinjen, og sikret at Stoere, 65, forblir i embetet.

Til tross for seieren står administrasjonen hans overfor utfordringer med å styre, ettersom den er avhengig av støtte fra fem partier for å vedta finansbudsjetter og viktig lovgivning.

Omstridte spørsmål, som økte skatter for høytlønnede, fremtiden for oljeleting og nedsalg av Norges 2 billioner dollar statlige investeringsfond, forventes å teste stabiliteten til alliansen.

Norges statlige investeringsfond, det største i verden, har allerede trukket tilbake investeringer fra mer enn to dusin israelske selskaper siden 30.

Trekket fulgte gransking av eierandelen i en jetmotorprodusent som betjener israelske jagerfly.

Fremskrittspartiet stiger til 48 mandater

Det mest slående skiftet kom fra den populistiske høyresiden. Listhaugs Fremskrittsparti mer enn doblet sine seter, og sikret seg 48 i det 169 seter store parlamentet.

Partiet drev en tung kampanje for store skattekutt, reduserte utgifter til utenlandsk bistand og motstand mot subsidier til grønne energiprosjekter.

Analytikere bemerker at en betydelig andel av unge velgere, spesielt unge menn, støttet partiet.

Listhaug, 47, som har sitert Ronald Reagan og Margaret Thatcher som politiske inspirasjoner, rammet inn kampanjen sin rundt offentlige utgiftsprioriteringer, og ga gjenklang hos de som ønsker redusert beskatning.

Dette markerer partiets beste valgresultat noensinne.

Sikkerhet og globale konflikter påvirker velgerne

Norges nærhet til Russland, som landet deler grense med i Arktis, har økt sikkerhetsbekymringene siden invasjonen av Ukraina i 2022.

Utnevnelsen av tidligere NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg (66) til Stoeres regjering beroliget mange velgere om Norges beredskap i tilfelle ny konflikt.

En undersøkelse fra Institutt for fredsforskning fant at 59 % av nordmenn tror en ny krig i Europa er sannsynlig i løpet av det neste tiåret, opp fra 55 % i 2024.

Ukraina-konflikten forsterket venstresidens posisjon i regjering, mens Gaza-krigen intensiverte presset på Labours allierte for å kreve sterkere divesteringspolitikk.

Olje og gass står fortsatt sentralt i debatten

En annen sentral sak som dominerte valget var Norges energifremtid.

Etter Russlands uttreden som en stor gassleverandør til Europa, har Norge blitt kontinentets største leverandør.

EU har som mål å fase ut russisk gass innen 2027, og dermed øke Norges rolle ytterligere.

Mindre partier på linje med Labour ønsker imidlertid å skalere ned nye oljeleteprosjekter.

Ethvert trekk for å begrense åpningen av nye felt kan begrense fremtidig gassproduksjon, og skape spenning i koalisjonen.

Balansen mellom klimaforpliktelser og Norges rolle som en pålitelig energileverandør til Europa vil trolig definere Stoeres andre periode.