Analyse: Produksjonsøkning i OPEC+ øker nedsiderisikoen for olje

Den nylige beslutningen fra Organisasjonen av petroleumseksporterende land og allierte om å øke produksjonen ytterligere i oktober øker sannsynligvis nedsiderisikoen for globale oljepriser, ifølge Commerzbank AG.

I et trekk som signaliserer et strategisk skifte mot å gjenvinne markedsandeler, kunngjorde OPEC+-alliansen søndag en ytterligere økning i oljeproduksjonen med 137.000 fat per dag (bpd) for oktober.

Denne beslutningen markerer starten på den andre fasen av å reversere frivillige produksjonskutt, som opprinnelig var planlagt å fortsette til slutten av 2026.

Den kumulative effekten av disse justeringene kan introdusere ytterligere 1,65 millioner fat per dag i det globale markedet i løpet av de kommende månedene, et tall eksperter mener neppe vil være den endelige justeringen.

Det neste virtuelle møtet, planlagt til 5.

Skiftende markedsdynamikk og forklaringer

Den offisielle begrunnelsen gitt av OPEC+ for produksjonsøkningen gjenspeilte tidligere uttalelser, med henvisning til «stabile økonomiske utsikter, sunne fundamentale forhold og lave oljelagre».

Selv om denne vurderingen kan gjelde for dagens oljelagre i OECD-landene, spesielt i USA og Europa, gir den et tilbakeblikk.

"Dette er en titt i bakspeilet," bemerket Carsten Fritsch, råvareanalytiker i Commerzbank AG.

Han legger til at OECDs oljereserver bare gir et delvis bilde.

Det internasjonale energibyrået (IEA) rapporterte i sin månedsrapport for august at globale oljelagre har vært på en oppadgående trend i fem måneder på rad, og nådde et 46-måneders høydepunkt på 7.836 millioner fat i juni.

Dette volumet er tilstrekkelig til å dekke et daglig forbruk på 21,5 millioner fat i et helt år, omtrent tilsvarende det daglige oljeforbruket i USA.

Det nåværende oljemarkedet sliter allerede med et betydelig overtilbud, estimert til mer enn 2 millioner fat per dag i fjerde kvartal 2025 og første halvdel av 2026.

Den fortsatte utvidelsen av OPEC+-produksjonen er klar til å forverre denne ubalansen, noe som fører til en ytterligere akkumulering av varelager.

– Det allerede betydelige overtilbudet i oljemarkedet kan bli enda større på grunn av den fortsatte utvidelsen av OPEC+-produksjonen, forklarer Fritsch, og understreker potensialet for en ytterligere oppbygging av lagre.

Forvirrende prisreaksjoner og underliggende faktorer

Den umiddelbare markedsreaksjonen på OPEC+-kunngjøringen var noe kontraintuitiv, med oljepriser som steg med over 2 % mandag.

Denne økningen tilskrives imidlertid i stor grad tidligere rykter om produksjonsøkningen, som allerede hadde ført til en betydelig nedgang i oljeprisen siden forrige onsdag, sa Fritsch.

Kinesiske råoljeimportdata, utgitt mandag kveld og viser en merkbar økning i august, ga også litt medvind. Likevel oppveide prisrallyet bare fredagens tap, som ble utløst av svake amerikanske arbeidsmarkedsdata.

Økt nedsiderisiko og en strategisk pivot

OPEC+-beslutningen forsterker utvetydig nedsiderisikoen for oljeprisen, ifølge Fritsch.

Bekymringer om truende overtilbud hadde blitt reist tidligere, og dette siste trekket fra OPEC+ bekrefter et fundamentalt skifte i strategien til det utvidede produksjonskartellet.

Hovedfokuset er ikke lenger bare på å stabilisere oljemarkedet og opprettholde høy oljepris, men snarere på å gjenvinne markedsandeler.

Fritsch la til:

Det kritiske spørsmålet gjenstår: hvor ligger «smerteterskelen» for OPEC+, og på hvilket tidspunkt vil oljeprisen falle lavt nok til å få gruppen til å gripe inn og begrense tilbudet igjen?

Spesielt har OPEC+ eksplisitt holdt dette alternativet åpent i sin pressemelding.

«Riyadh og dets allierte signaliserte en avgjørende vending: Å forsvare markedsandeler veier nå tyngre enn å forsvare prisene,» sa Rystad Energys sjeføkonom Claudio Galimberti i en e-postkommentar.

Geopolitiske spenninger og utligning av forsyningsrisiko

At oljeprisen så langt ikke har falt mer så langt, skyldes i stor grad den økte geopolitiske tilbudsrisikoen.

Pågående ukrainske droneangrep på russisk energiinfrastruktur utgjør en troverdig trussel om forstyrrelser i russiske oljeforsyninger.

I tillegg kan USA intensivere sanksjonene mot Russland og dets oljekjøpere dersom konflikten i Ukraina vedvarer og russiske droneangrep på sivile mål fortsetter.

USAs president Donald Trump utstedte nylig eksplisitte trusler om dette, med sikte på å presse Kreml.

USAs finansminister Bessent har også reist muligheten for at USA og EU innfører sekundære tariffer på kjøpere av russisk olje, i likhet med eksisterende tiltak mot India.

Mer nylig har USA økt presset på Iran ved å legge til et nettverk av rederier og fartøyer på sin sanksjonsliste for påstått iransk oljesmugling.

Venezuela har også kommet tilbake i søkelyset til den amerikanske regjeringen, med Maduro-regimet knyttet til narkotikasmugling. På dette bakteppet er fremtiden for den amerikanske regjeringens nylige godkjenning av råoljeproduksjon og -eksport fra Venezuela fortsatt usikker.

Reviderte prognoser for oljeprisen

I lys av den økte nedsiderisikoen har Commerzbank AG nedjustert sin Brent-råoljeprisprognose for det kommende året til 65 dollar per fat, en nedgang fra forrige prognose på 70 dollar.

Fritsch la til:

Prognosen for utgangen av 2025 forblir imidlertid på $65 per fat, med tanke på den nevnte forsyningsrisikoen.

Betydelige avvik fra denne prognosen er mulig i begge retninger, avhengig av utviklende markedsnyheter.

WTI-oljeprisen anslås å handles til $62 per fat, en rabatt på $3 til Brent.

Den forrige prognosen for 2026 var $67.

Dieselprisen forventes å forbli uendret på $660 per tonn ved utgangen av 2025.

Prisprognosen for slutten av 2026 for diesel er redusert til $630 (fra $660) på grunn av den lavere Brent-prognosen, ettersom en lavere sprekkspredning ikke lenger oppveies av en høyere oljepris.