Danmark står overfor ny droneinntrengning på viktig militær flybase

Danmark står overfor sin mest alvorlige sikkerhetsutfordring på mange år etter at en rekke droneinntrengninger forstyrret operasjoner på flyplasser og militærbaser, noe som fikk myndighetene til å heve beredskapsnivået til det høyeste på et tiår.

Mens regjeringen ikke har nevnt en skyldig, har statsminister Mette Frederiksen advart om at hendelsene ligner hybridangrep, og knytter dem til Russlands bredere forsøk på å destabilisere Europa.

Moskva har benektet enhver involvering.

Gjentatte droneobservasjoner nær kritisk infrastruktur

Den siste hendelsen skjedde sent fredag da en eller to droner brøt luftrommet over Karup flyplass, Danmarks største luftvåpenanlegg.

Ifølge kringkasteren TV2 utplasserte væpnede styrker «flere kapasiteter» for å motvirke dronene, selv om ytterligere detaljer ble holdt tilbake.

Dronene forstyrret ikke kommersielle flyvninger, da Karups sivile virksomhet er begrenset.

Karup-hendelsen fulgte en rekke droneobservasjoner tidligere i uken.

Københavns lufthavn – Nordens travleste – ble mandag tvunget til å stenge i flere timer etter at store droner kom inn i luftrommet.

Fem mindre flyplasser, både sivile og militære, ble også midlertidig stengt.

Aalborg flyplass ble stengt sent torsdag, noe som førte til kansellerte flyvninger, selv om ingen droner til slutt ble bekreftet i det tilfellet.

Politiet rapporterte å ha mottatt mer enn 500 dronerelaterte anrop i løpet av en enkelt 24-timers periode, selv om mange viste seg å være falske alarmer.

I ett tilfelle ble det som ble antatt å være en drone over Billund flyplass senere identifisert som en lyssterk stjerne. Ikke desto mindre understreker det store volumet av rapporter den økte beredskapstilstanden.

Hybride angrep og regionale sikkerhetsbekymringer

Statsminister Frederiksen beskrev hendelsene som «det mest alvorlige angrepet på dansk kritisk infrastruktur til dags dato» og oppfordret innbyggerne til å forberede seg på ytterligere hybride trusler, inkludert sabotasje, cyberangrep og undersjøiske kabelforstyrrelser.

Forsvarsminister Troels Lund Poulsen karakteriserte inntrengningene som «hybridangrep med forskjellige typer droner».

Hendelsene er ikke begrenset til Danmark. Polen, Estland og Romania har også rapportert om brudd på luftrommet denne måneden, noe som gir næring til mistanker om at Russland undersøker NATOs forsvar.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa til Bloomberg TV at aktiviteten kan være et bevisst forsøk fra president Vladimir Putin på å teste vestlig besluttsomhet.

Mens Danmark har avstått fra å påberope seg NATOs artikkel 4, som kan utløse koordinert alliert handling, har embetsrepresentanter konsultert tett med europeiske partnere.

Sverige har tilbudt å gi anti-drone-evner for å styrke det danske forsvaret i forkant av et toppmøte i København neste uke, der europeiske ledere vil diskutere hybrid krigføring og sikkerhetsrespons.

Økonomiske og politiske innsatser

Dronehendelsene kommer mens Danmark utdyper sin støtte til Ukraina, og nylig lovet en hjelpepakke på 2,7 milliarder kroner (423 millioner dollar) for å styrke Kievs forsvarsindustri.

København har også kjøpt langtrekkende missilsystemer som er i stand til å treffe mål i Russland.

Analytikere antyder at disse grepene kan ha gjort Danmark til et mål for hybrid gjengjeldelse.

På hjemmebane møter regjeringen kritikk for håndteringen av inntrengningene, med spørsmål reist om hvorfor uautoriserte droner var i stand til å operere uforstyrret i timevis.

Den danske sikkerhets- og etterretningstjenesten har vurdert risikoen for spionasje og sabotasje som «høy», og bemerker likheter med hybrid krigføring sett andre steder i Europa.

Myndighetene utforsker nå et «dronemur»-initiativ med EU-partnere, med sikte på å utvikle avanserte deteksjons- og avskjæringssystemer langs blokkens østlige flanke.