Kveldssammendrag: Hamas om Trumps plan, nedstengning av USAs regjering, spenninger mellom Europa og Russland

På tirsdag dominerte globale spenninger og politiske fastlåste overskrifter.

Hamas forblir taus om Trumps 20-punkts fredsplan for Gaza, mens USA forbereder seg på en nært forestående regjeringsnedleggelse midt i kongressens fastlåste situasjon.

I Europa fortsetter økende friksjoner med Russland, selv om støtten strømmer til Ukraina. I mellomtiden er DRC vitne til en historisk dom da tidligere president Joseph Kabila blir dømt til døden in absentia.

Et blikk på den store utviklingen på tirsdag.

Hamas er fortsatt tett på Trumps fredsplan

Hamas har holdt stille om Donald Trumps nye 20-punkts fredsplan for Gaza, noe som har fått mange til å lure på hva gruppens neste trekk vil være.

Planen krever at Hamas avvæpner, demonterer sin militære infrastruktur og lar en internasjonal overgangsmyndighet føre tilsyn med Gazas gjenoppbygging.

Mens Israel har ønsket forslaget velkommen, har Hamas' taushet utløst spekulasjoner om hvorvidt de veier fordeler og ulemper under press fra sine støttespillere og regionale allierte.

Eksperter sier at Hamas står overfor et vanskelig valg: avvise planen offentlig eller vurdere en vei som kan åpne diplomatiske muligheter.

Samtidig har de palestinske selvstyremyndighetene allerede avvist planen direkte. Hamas' stille respons fremhever de interne splittelsene i palestinsk lederskap og utfordringene som enhver varig fredsløsning står overfor i regionen.

Situasjonen er fortsatt flytende, med mange som følger nøye med på Hamas' neste uttalelse.

Nedstengning av amerikanske myndigheter virker uunngåelig

Den amerikanske regjeringens nedstengning er i ferd med å slå inn ved midnatt etter at lovgivere ikke klarte å hamre ut en finansieringsavtale.

Den fastlåste situasjonen har utløst bekymringer for stoppede tjenester og permitteringer for føderale arbeidere.

I et overraskende trekk plastret Department of Housing and Urban Development nettstedet sitt med et banner som klandret det «radikale venstre» for dødvannet, og advarte om at nedstengningen ville forårsake «massiv smerte» for amerikanere.

Dette utløste motstand fra demokrater og vaktbikkjegrupper, som kalte budskapet altfor partisk for et føderalt byrå.

Skyldspillet fremhever dype splittelser i Kongressen, der republikanerne holder tømmene, men ikke kan sikre nok stemmer, mens demokratene presser hardt på for å beskytte helsevesenet og sosiale utgifter.

Nå forbereder amerikanerne seg på potensielle forstyrrelser mens regjeringen stopper opp, uten noen klar slutt i sikte ettersom samtalene forblir fastlåste.

Spenningene mellom Europa og Russland fortsetter

Europa er ikke i fred med Russland lenger, sa Tysklands kansler Friedrich Merz tirsdag, og fremhevet de økende spenningene mellom de to.

Merz gjorde det klart at selv om det ikke er noen formell krig, truer Russlands aggressive trekk stabiliteten og friheten til hele kontinentet.

Kansleren pekte på ting som russiske brudd på NATOs luftrom og innblanding i europeiske anliggender som klare tegn på fiendtlighet.

I mellomtiden har EU og Danmark trappet opp for å hjelpe Ukraina med å komme seg etter russiske angrep, spesielt ved å restaurere et skadet vindkraftverk.

Takket være deres støtte ble nye turbinblader installert, noe som hjalp Ukraina med å styrke energiinfrastrukturen på et kritisk tidspunkt.

Prosjektet bringer ikke bare strøm tilbake til hjem og sykehus, men viser også Europas pågående forpliktelse til å stå sammen med Ukraina midt i denne vanskelige konflikten. Det er et lite, men meningsfullt tilbakeslag mot vanskelighetene forårsaket av krigen.

DRCs tidligere president dømt til døden

En militærdomstol i Den demokratiske republikken Kongo har dømt tidligere president Joseph Kabila til døden in absentia.

Anklagene mot Kabila gjelder påstått maktmisbruk og involvering i sammenstøt under hans presidentskap, som strakte seg fra 2001 til 2019.

Kabila, som for tiden er bosatt i utlandet, var ikke til stede under rettssaken. Denne dommen markerer et viktig øyeblikk i Kongos politiske scene, og signaliserer en hard tilnærming til tidligere ledere anklaget for uredelighet.

Kjennelsen har reist bekymring for potensiell ustabilitet i landet og de bredere implikasjonene for styringen.

Internasjonale observatører følger nøye med mens Kongo kjemper med denne dramatiske utviklingen, som kan påvirke nasjonens fremtidige politiske landskap.

Dommen understreker de pågående utfordringene Kongo står overfor når det søker rettferdighet og ansvarlighet for tidligere konflikter.