Kveldssammendrag: Barclays tilbakekjøpsoverraskelse, Meta trimmer AI, India retter seg mot deepfakes

Markedene fordøyde en bølge av politiske og bedriftsoverskrifter på onsdag.

Barclays hadde et mykere overskudd, men overrasket investorer med et nytt tilbakekjøp og planer om regelmessige oppdateringer om kapitalavkastningen.

Meta flyttet for å strømlinjeforme sin AI-divisjon med målrettede permitteringer samtidig som de fortsatte å bruke mye penger på infrastruktur.

India avduket utkast til regler for deepfake-merking, og Ukraina presset tilbake på EU-betingelser knyttet til et lån støttet av frosne russiske eiendeler.

Her er et blikk på den globale nyhetsutviklingen på onsdag.

Barclays bokfører svak fortjeneste, øker avkastningen

Barclays leverte et blandet Q3 for 2025. Banken rapporterte et resultat før skatt på 2,1 milliarder pund, det er ned 7 % fra i fjor og kom litt lett i forhold til hva analytikere forventet.

Hovedoverraskelsen var et nytt tilbakekjøp av aksjer på 500 millioner pund, og ledelsen sier at de vil begynne å gi tilbakekjøpsoppdateringer hvert kvartal fra nå av.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR C.S. Venkatakrishnan understreket at banken er forpliktet til jevn kapitalavkastning og antydet også at Barclays vil rulle ut nye mål for 2028 når den rapporterer helårstall for 2025.

På beregningsfronten falt avkastningen på materiell egenkapital til 10,6 % fra 12,3 %, og inntjening per aksje landet på 10,4 pence.

Inntektene økte imidlertid med 9 % til 7,2 milliarder pund, hjulpet av sterke investeringsbankresultater. Kostnader og kreditttap tikket også høyere.

Kapitaldekningen i ren kjernekapitaldekning økte til 14,1 %, noe som viser en sterkere kapitalposisjon.

Til tross for nedgangen i overskuddet, er Barclays' aksje fortsatt opp rundt 35 % så langt i år, løftet av styrke på tvers av sektoren.

Meta trimmer AI-arbeidsstyrken

Meta kutter rundt 600 jobber i sin AI-enhet, Superintelligence Labs, som en del av et fremstøt for å gjøre divisjonen slankere og mer smidig.

I et notat sa Chief AI Officer Alexandr Wang at permitteringene vil ramme team som jobber med AI-infrastruktur, grunnleggende forskning og noen produktroller, men det nyopprettede TBD Lab, som er fokusert på neste generasjons AI-modeller, vil ikke bli påvirket.

Tanken bak kuttene er å flate ut ledelseslagene og fremskynde beslutninger, og gi gjenværende team mer eierskap og innflytelse.

Selv med jobbreduksjonene pøser Meta fortsatt penger inn i AI, inkludert en massiv finansieringsavtale på 27 milliarder dollar for Hyperion-datasenteret.

Zuckerbergs strategi er å holde seg konkurransedyktig med spillere som OpenAI og Google samtidig som han strammer inn organisasjonen. Ansatte som mister rollene sine, vil kunne søke på andre stillinger i Meta.

India retter seg mot deepfake-misbruk

Den indiske regjeringen har rullet ut utkast til regler som vil tvinge AI og sosiale medieplattformer til å tydelig merke AI-generert innhold i et forsøk på å bekjempe deepfakes og feilinformasjon.

I henhold til forslaget vil ethvert syntetisk bilde eller video trenge en synlig markør som dekker minst 10 % av skjermen, og AI-generert lyd må identifiseres i de første 10 % av klippet.

Store plattformer som Meta, OpenAI og Google må også samle inn brukererklæringer når noen laster opp syntetisk innhold og bygge inn tekniske kontroller for å fange det.

Regjeringen sier at målet er å redusere risikoen for at AI blir brukt til å villede folk, manipulere valg, utgi seg for å være andre eller forårsake skade, spesielt i et land med nesten en milliard internettbrukere.

Utkastet er åpent for kommentarer fra publikum og bransje frem til 6 november 2025.

Ukraina søker forbruksfleksibilitet

Ukraina presser tilbake mot betingelsene EU ønsker å knytte til et foreslått lån på 163 milliarder dollar finansiert av frosne russiske eiendeler.

I henhold til en Reuters-rapport ber Kiev EU-landene om ikke å begrense hvordan pengene kan brukes.

I stedet for å bli tvunget til å bruke midlene på europeiskproduserte våpen, ønsker Ukraina friheten til å kjøpe amerikanske eller andre ikke-EU-systemer, reparere krigsskader og kompensere ofre for russiske angrep.

Mens EU-ledere forbereder seg på å debattere «erstatningslånet» på et kommende toppmøte, understreket Ukrainas juridiske rådgiver, Iryna Mudra, at Ukraina, som offer i denne krigen, bør ha rett til å bestemme hvordan pengene skal brukes for å møte landets mest presserende forsvars- og gjenopprettingsbehov.

Hun påpekte at USA-produserte Patriot-luftvernsystemer fortsatt er avgjørende for å skyte ned russiske missiler, et tydelig eksempel på hvorfor utgiftsfleksibilitet er viktig.