Kinas økonomi er i trøbbel ettersom bekymringene for deflasjon vokser

Kinas økonomi ser en interessant blanding av vekst mens prisene krymper.

Politisk drevet overinvestering har skapt så mye tilbud at innenlandsk etterspørsel ikke kan absorbere. Og justeringen er deflasjon, noe som betyr at prisene går ned.

Fabrikker er travle. Butikkgulvene er stille. Fortjenesten er tynn.

Resultatet er en økonomi som ser sterk ut i produksjon, men svak i kontantstrøm.

Vekst uten priskraft

Kina rapporterte 4,8 % BNP-vekst fra år til år i tredje kvartal. Det er det laveste tempoet på et år og ned fra 5,2 % i andre kvartal.

Dataene landet da lederne satte den neste femårsplanen for landet. Det viste også en økonomi som lener seg hardt på industrien mens eiendom og forbrukere henger etter.

Prisene på nye boliger falt i september. Eiendomsinvesteringene falt nesten 14 % i år frem til september.

Detaljomsetningen økte bare 3 %. Industriproduksjonen slo prognosene på 6,5 % takket være sterkere eksport og omdirigering bort fra USA.

Under overflaten fortsetter prisene å skli. Den brede BNP-deflatoren har falt i ni til ti kvartaler på rad.

Det er den lengste perioden med prisfall i hele økonomien i det moderne Kina. Den forteller deg at firmaer selger flere enheter for å tjene samme eller mindre inntekt.

Hvorfor prisene faller, ikke produksjonen

Beijing brukte et tiår på å støtte «nye produktivkrefter» som elektriske kjøretøy, batterier og solenergi. Lokale tjenestemenn jaget de samme målene.

Så kapasiteten skjøt i været, men etterspørselen gjorde det ikke. Når for mange produsenter konkurrerer om et flatt marked, vises justeringen først i prisene.

Tjenestemenn snakker nå åpent om «involusjon» og «uordnet konkurranse». Kampanjer for å dempe salg under kostpris er reelle, men tidlige.

Priskriger startet i biler og solenergi og spredte seg deretter. EV-feltet har tynnet ut fra hundrevis av merker til litt over hundre, men ser fortsatt overfylt ut. Solcellemodulkapasiteten ligger langt over den globale etterspørselen.

Lavprisstrategier presser volumet, men knuser marginene. Staten kan bestille inspeksjoner og konsolidere små anlegg. Det kan ikke tvinge private firmaer til å slutte å konkurrere. Ikke raskt.

Deflasjonen på bakken som data går glipp av

Offisiell forbrukerinflasjon har ligget rundt null siden tidlig i 2023. Men hvis du ser på de "uoffisielle" prisene, blir situasjonen enda mørkere.

En fersk Bloomberg-analyse sporet 67 hverdagslige gjenstander i 36 større byer. 51 falt i pris de siste to årene. Boliger i større byer falt rundt 27 %.

BYD-biler falt med et tilsvarende beløp. Husleiene i storbyene er nede. Matvarer og husholdningsapparater viser også klare dråper.

Gapet til den overordnede KPI gjenspeiler begrensede varedetaljer og eldre leiemetoder i kurven.

Bedriftsbildet samsvarer med kassene. Mer enn en fjerdedel av de børsnoterte ikke-finansielle selskapene rapporterte tap i første halvår 2025, den høyeste andelen på minst tjuefem år.

Selv overlevende rapporterte om tynnere marginer enn for to år siden. Utgifter til kapital og RandD falt på medianbasis for første gang på et tiår.

Antallet «zombie»-firmaer som ikke er i stand til å dekke renter med profitt har steget markant på fem år.

Og lønningene støtter denne tesen. Private firmaer sysselsetter de fleste urbane arbeidere. Lønnsveksten der avtok til et rekordlavt nivå og snudde ned i nøkkelsektorer som industri og IT.

Husholdningens atferd er i endring. Sparingen klatret til en rekordstor andel av BNP.

Familier kuttet reiser, byttet ned hoteller og forsinket store kjøp. For mange føles billigere varer som en advarsel i stedet for en seier. Den levde økonomien er dyster.

Fabrikker drives mens husholdningene stopper opp

Blandingen er klar. Industrien går varm, mens husholdningene går kjølig. Eksporten steg 8,3 % i september. Forsendelser til USA falt mens salget til Asia og andre regioner økte.

Eksportmotoren holder linjene i bevegelse og hjelper industriproduksjonen. Det gjør lite for lønnspakker hvis prisene er svake. Det lar også Kina lene seg på ekstern etterspørsel når innenlandsk etterspørsel er svak.

Dette er grunnen til at deflasjon biter hardere enn et enkelt prisdiagram antyder. Fallende priser presser kontantstrømmen. Presset kontantstrøm betyr lavere fortjeneste, lavere capex, færre ansettelser og lønnsglidning.

Det presser husholdningene til å spare mer og bruke mindre. Noe som presser prisene ned igjen. Kina risikerer å bli sittende fast i en sløyfe der mengdene stiger og prisene faller. Det er en vanskelig sløyfe å unnslippe med små, målrettede rettelser.

Eksportventilen og den nye friksjonen

Når innenlandsk etterspørsel ikke kan absorbere produksjonen, går overskuddet til utlandet. Det senker vareprisene for utenlandske forbrukere og øker presset på utenlandske produsenter.

Det øker også oddsen for handelssaker og tariffer. Kina har allerede omdirigert salg fra USA til Sørøst-Asia, EU og Afrika. Det eksterne overskuddet ser ut til å forbli stort. Partnere reagerer.

Snakk om antidumping i biler og solenergi har tatt seg opp. Risikoen er en jevn innbygging av beskyttelse i stedet for ett stort sjokk.

Globale organer ser smittespredningen. Analytikere diskuterer nå Kina som en eksportør av disinflasjon til verden, ikke en kilde til inflasjon.

IMF anslår Kinas forbrukerinflasjon rundt null i år. Bank of Korea har advart om importert deflasjon.

Hvis Kina fortsetter å presse ned prisene på handlede varer, vil sentralbanker andre steder merke det selv om tjenesteinflasjonen holder seg klebrig hjemme.

Er modellen i endring?

Regulatorer har beveget seg mot salg under kostpris, noe som forteller oss at politikken ikke er inaktiv, i det minste.

Sektoropprydding er i gang innen kull, petrokjemi og deler av solenergi. Det er innbyttesubsidier for å nudge apparater og automatiske oppgraderinger.

Men kjerneinsentivene peker fortsatt på produksjon. Lokal økonomi lener seg fortsatt på investeringer. Den nye planen legger vekt på utvikling av høy kvalitet og teknologiuavhengighet.

Den snakker mindre om permanente inntektsforskyvninger mot husholdninger.

Lærdommen fra dataene er enkel. Kina kan øke produksjonen raskt. Den har en skala i verdensklasse når det gjelder å lage ting. Den sliter med å heve prisstyrken hjemme.

Uten sterkere inntektsvekst i husholdningene vil fabrikker konkurrere på pris og søke etter utenlandske kjøpere. Økonomien vil vokse i reelle termer og føles stram i kontanter. Den nominelle veksten vil holde seg lav.

Bedriftenes inntjening vil forbli følsom for hvert nytt priskutt. Handelsoverskuddet vil holde seg stort. Friksjonen vil øke.

Det er imidlertid en vei ut, og den går gjennom husholdningenes balanser. Mer sjenerøs sosialforsikring senker forebyggende sparing. Bedre lokale offentlige tjenester hjelper migrantfamilier med å tilbringe der de bor.

Et stabilt gulv under bolig hindrer formueseffekten i å virke omvendt. Begrensede, engangskuponger kan øke utgiftene, men endrer ikke strukturen. Dataene krever varig inntekt, ikke bare rabatter.