Den nye europeiske orden: hvordan Sør- og Øst-Europa overtar Vesten

Den nye europeiske orden: hvordan Sør- og Øst-Europa overtar Vesten
Dionysis Partsinevelos
14. nov. 2025, 11:54 A.M.
  • Øst-Europa driver EUs vekst mens Tyskland og Italia bremser opp.
  • Sør-Europa har gjenvunnet finanspolitisk stabilitet og letter skattene for husholdningene.
  • Kontinentets økonomiske vekt beveger seg østover selv om inntektsforskjellene fortsatt eksisterer.

Øst-Europa ekspanderer raskere enn noen annen del av kontinentet og endrer fullstendig hvordan Europa fungerer.

Vest-Europa har fortsatt mesteparten av rikdommen, men driver ikke lenger momentumet. Sør-Europa har gjenoppbygd økonomien og bruker sitt nyvunne rom til å hjelpe anstrengte husholdninger.

Historien pleide å være at Østen tok igjen Vesten. Men det har blitt til noe langt mer interessant. Balansen i EU er i ferd med å endre seg foran oss, og tallene viser hvorfor.

Øst-Europa vokser raskt, men ujevnt

Polen er nå det tydeligste eksemplet på jevn og bred vekst i Europa.

Produksjonen øker nær 4 prosent i år. Inflasjonen avtar raskere enn forventet, noe som tillot sentralbanken å kutte renten med 125 basispunkter i 2025.

Forbruket er sterkt. Industri- og byggdata fra slutten av 2025 viser en økonomi som fortsatt har momentum.

Polen beviser at en blanding av innenlandsk etterspørsel og disiplinert pengepolitikk kan holde veksten høy selv når eksterne forhold er svake.

Tsjekkia ligger like bak Polen. Husholdningene fortsetter å bruke, og investeringene tar seg sakte opp igjen etter en svakere periode.

Men hovedtrusselen kommer utenfra. Tysk industri produserte nesten ingen vekst i tredje kvartal 2025, og tsjekkiske produsenter er fortsatt bundet til den syklusen.

Økonomien er stabil, men kan ikke helt unnslippe draget som kommer fra den største handelspartneren. Dette er det første tegnet på at øst reiser seg, men ikke i en rett linje.

Ungarns økonomi viser et helt annet bilde. Produksjonen beveget seg knapt i tredje kvartal 2025, og tolvmånedersveksten er lav. Inflasjonen svever over fire prosent og ventes å holde seg høy i flere år.

Sentralbanken planlegger bare svært begrensede lettelser neste år. Arbeidsmarkedet ser stramt ut fordi både tilbud og etterspørsel har krympet. Ungarn står fast og gjenspeiler splittelsen i regionen.

Romania har å gjøre med sin egen blanding av svakt sentiment og høy inflasjon. Veksten for 2025 er nær null, og industrien fortsetter å miste arbeidsplasser.

Underskuddet er mer enn 8 % av BNP, selv om EU-finansierte investeringer fortsatt strømmer.

Inflasjonen er lavere enn før, men godt over nivåene i andre deler av Øst-Europa. Sentralbanken forventes å begynne å kutte renten først i 2026.

Tyskland er avhengig av økende etterspørsel fra Østen

Tysklands tradisjonelle eksportmodell er under press. Forsendelser til Kina falt nesten 12 % i løpet av de første ni månedene av 2025. Eksporten til USA falt mer enn 7 %.

Bilsektoren står overfor store justeringskostnader. Den innenlandske veksten har vært svak i flere kvartaler.

Den eneste klare kilden til støtte har kommet fra Øst-Europa og nærliggende sentralasiatiske markeder. Tysk eksport til disse landene økte mer enn 2 % gjennom september, og nådde rundt 216 milliarder euro.

Dette gjør regionen til et sjeldent vekstmarked for tyske bedrifter som står overfor svakere etterspørsel i verdens største markeder.

Bedrifter snakker nå åpent om viktigheten av Polen og Tsjekkia som stabile kunder. Denne overgangen har en vekt. Det antyder at øst ikke bare er en produksjonsbase, men også et nøkkelmarked.

Tyske forretningsgrupper krever nå dypere bånd med Øst- og Sørøst-Europa og raskere EU-utvidelse.

Endringen viser også at øst bidrar til å stabilisere Europas industrielle kjerne i stedet for omvendt.

Sør-Europa gjenoppbygger sin posisjon

Sørstatene har endret seg mer enn mange forventet. Hellas rapporterte et finanspolitisk overskudd på 1,3 % i 2024 og et primært overskudd på 4,8 %. Portugal hadde også et overskudd. Spania og Italia er nær den europeiske underskuddsgrensen på 3 % av BNP.

Som et resultat har obligasjonsspreadene over sør blitt redusert til noen av de laveste nivåene på mer enn et tiår ettersom investorer gjenvant tilliten.

Dette nye finanspolitiske rommet brukes til å hjelpe mellominntektshusholdninger som mistet kjøpekraft under prisstigningen. Hellas kuttet inntektsskattesatsene for flere parenteser.

Italia finansierte skattekutt verdt opptil 440 euro per arbeider ved å øke skattene på bankoverskudd. Portugal hevet terskler og fradrag slik at inntektene tilpasser seg inflasjonen.

Dette er beskjedne skritt, men de viser at en region som en gang sto overfor store utgiftskutt nå har rom til å handle.

Levestandarden i sør er imidlertid fortsatt under EU-gjennomsnittet. Lønningene har vokst sakte, og sysselsettingen, selv om den er bedre enn i kriseårene, er fortsatt ujevn.

Likevel er den finanspolitiske oppgangen reell. Regjeringer som en gang slet med å låne, peker nå på stabil økonomi som bevis på at de kan støtte husholdninger uten å risikere en ny krise.

Et nytt økonomisk kart dukker opp

Europa går inn i 2026 med en struktur som ser annerledes ut enn modellen som eksisterte før pandemien. Veksten kommer fra øst. Finanspolitisk styrke sitter nå i sør.

Og selv om rikdom og kapital fortsatt er konsentrert i Vesten, ekspanderer den delen av kontinentet saktere. Regionene som genererer momentum er ikke de samme som regionene med høyest inntekt.

Polen vokser mens Tyskland tilpasser seg. Tsjekkia holder seg stødig mens Italia prøver å heve reallønningene. Hellas og Portugal har overskudd, mens Frankrike klarer større underskudd.

Romania og Ungarn viser at Øst-Europa fortsatt har svakere punkter, men den generelle retningen er klar. Regionen er nå en viktig kilde til etterspørsel og investeringer i EU.

Endringen handler ikke om at øst går forbi Vesten i levestandard. Det handler om et vektskifte i den europeiske økonomien. Østen er i ferd med å bli avgjørende for kontinentets vekst.

Sørstatene har gjenoppbygd nok troverdighet til å gjenvinne innflytelse. Vesten forblir velstående, men driver ikke lenger syklusen alene.

Tallene peker mot en fremtid der Europas økonomiske balanse er mer fordelt enn den har vært på flere tiår.