EU løfter vekstutsiktene for 2025, men advarer om risiko fremover

EU har oppgradert sine økonomiske vekstforventninger for eurosonen i år, med henvisning til sterkere aktivitet enn forventet gjennom de tre første kvartalene.

EU-kommisjonen advarte imidlertid om at høyere tollsatser og et utfordrende globalt miljø kan tynge momentumet utover 2025.

Veksten oppgradert på robust aktivitet

I sine siste to ganger årlige økonomiske utsikter anslo EU-kommisjonen at bruttonasjonalproduktet i den utvidede eurosonen med 21 nasjoner vil stige med 1,3 % i år.

Revisjonen markerer en bemerkelsesverdig oppgradering fra Kommisjonens tidligere prognose på 0,9 % og følger en beskjeden ekspansjon på 0,4 % i 2024.

Tjenestemenn pekte på motstandsdyktig privat forbruk og investeringer som viktige drivere bak regionens sterkere ytelse.

Det økonomiske momentumet, sa kommisjonen, forventes å fortsette i de kommende kvartalene, understøttet av et robust arbeidsmarked og forbedret kjøpekraft.

Vekstanslagene for 2026 ble imidlertid trimmet litt til 1,2 %, ned fra et tidligere estimat på 1,4 %.

Kommisjonen bemerket at global usikkerhet og ekstern risiko fortsetter å tåkelegge utsiktene.

Tariffer og global risiko tynger prognosen for 2026

En av de viktigste faktorene bak de nedgraderte utsiktene for 2026 er forventningen om høyere gjennomsnittlige amerikanske tollsatser på europeiske varer.

De første anslagene antok en toll på 10 %, men en handelsavtale som ble oppnådd i løpet av sommeren sementerte en sats på 15 % på det meste av EUs eksport til USA.

Den oppdaterte prognosen inkluderer nå alle sektor- og landspesifikke tariffer som er på plass gjennom hele prognoseperioden.

Mens han erkjente presset disse tollene utgjør, sa EU-kommissær Valdis Dombrovskis at EU fortsatt drar nytte av lavere gjennomsnittlige tollsatser i forhold til andre store økonomier som Kina og India.

Utover handelsmotvind fremhevet Kommisjonen flere nedsiderisikoer.

Volatiliteten i aksjemarkedene – spesielt i den amerikanske teknologisektoren – kan smitte over på Europa.

Innenrikspolitisk usikkerhet og klimarelaterte katastrofer ble også nevnt som trusler som kan hindre vekst.

Til tross for disse utfordringene understreket Dombrovskis blokkens underliggende styrker, inkludert gunstige finansieringsforhold og et robust arbeidsmarked.

«Usikkerhet vil forbli et definerende trekk ved den europeiske økonomien i de kommende årene,» sa han.

Inflasjonen avtar, arbeidsmarkedet styrker seg

Inflasjonen anslås å fortsette sin nedadgående bane, og avta til 1,9 % i 2026, litt over tidligere forventninger, men stort sett på linje med EUs mål på 2 %.

Lavere tjeneste- og matvareinflasjon forventes å oppveie presset fra stigende energipriser.

Kommisjonen la til at styrking av eurokurser og økt importkonkurranse bør bidra til å begrense inflasjonen av andre varer enn energivarer.

Konsumprisene forventes å stabilisere seg på 2 % innen 2027, noe som tyder på en retur til prisstabilitet etter flere år med høy inflasjon.

I mellomtiden forventes arbeidsledigheten å falle jevnt og trutt, og nå 6,2 % i 2026 og 6,1 % i 2027, ned fra 6,3 % i år.

Denne trenden gjenspeiler blokkens krympende befolkning i arbeidsfør alder og sterk etterspørsel etter arbeidskraft.

Tyskland, EUs største økonomi, anslås nå å vokse 0,2 % i år, en forbedring fra tidligere forventninger om flat vekst.

Kommisjonen sa at økende investortillit og Tysklands godkjenning av en finanspolitisk utgiftspakke på 1 billion euro for sivile og forsvarsinvesteringer har støttet utsiktene.

Når vi ser fremover, understreket EU-tjenestemenn behovet for å øke innenlandsk etterspørsel for å opprettholde konkurranseevnen i et usikkert ytre miljø.

Dombrovskis bemerket at Tysklands finanspolitiske stimulans og fortsatte utplassering av EUs gjenopprettings- og resiliensfasilitet er innebygd i vekstutsiktene, og understreker viktigheten av interne økonomiske drivere.

"Gitt det utfordrende ytre miljøet, bør vi se på innenlandske drivere for å drive vekst," sa han.