Europabulletin: Debatt om skattefrys, EU planlegger å utsette AI-loven, inflasjonsfall i Storbritannia

Europabulletin: Debatt om skattefrys, EU planlegger å utsette AI-loven, inflasjonsfall i Storbritannia
Devesh Kumar
19. nov. 2025, 18:55 P.M.
  • Storbritannia vurderer å utvide frysen av inntektsskatten til 2030.
  • EU planlegger store utsettelser av høyrisiko KI-reguleringer.
  • Her er et blikk på de viktigste utviklingene i Europa i dag.

Europas politiske og økonomiske landskap endrer seg på flere områder denne uken.

I Storbritannia står regjeringen overfor vanskelige spørsmål om skatteterskeler og vedvarende inflasjon, selv om prispresset letter noe.

EU forbereder seg på å utsette store KI-reguleringer, noe som får blandede reaksjoner fra industri og forbrukergrupper.

I mellomtiden fortsetter diplomatiske anstrengelser i utlandet, med president Zelenskyj som vender seg til Tyrkia i håp om å gjenopplive fastlåste fredsforhandlinger med Russland.

Et blikk på de viktigste utviklingene i Europa i dag.

Starmer vurderer å forlenge skatteterskelstoppet

Storbritannias statsminister Keir Starmer har ikke utelukket å beholde frysingen av inntektsskattsterslene etter dagens sluttdato i 2028.

Finansminister Rachel Reeves vurderer ideen, noe som kan bety at frysen varer i ytterligere to år, og dermed tar det til 2030.

Labour har sagt at de ikke vil øke skattene for «arbeidende folk», men kritikere hevder at en forlengelse av frysen vil gjøre nettopp det i praksis.

Fordi lønningene har en tendens til å øke over tid, vil flere bli presset inn i høyere skattenivåer, selv om satsene i seg selv ikke endrer seg.

Regjeringen sier at tiltaket er ment å bidra til å tette et stort gap i offentlige finanser, med andre ideer på bordet også, som potensielle herskapshusskatter og pengespillskatter, for å dekke et underskudd på 30 milliarder pund før neste budsjett.

Hele temaet viser seg å være politisk rotete, med motstandere som anklager Labour for å nærme seg å bryte sine manifestløfter.

EUs planer utsetter AI-lovens regler

Europakommisjonen ønsker å utsette startdatoen for noen av de strengeste reglene i AI-loven, spesielt de som dekker «høyrisiko» AI-systemer.

I stedet for å tre i kraft rundt august 2026 som opprinnelig planlagt, kan disse reglene ikke tre i kraft før sent i 2027.

Denne forsinkelsen er en del av en større «Digital Omnibus»-pakke, som i bunn og grunn er et forsøk på å effektivisere digitale reguleringer og gi selskapene mer pusterom til å få orden på overholdelsen.

Tanken er å sørge for at alle støtteelementer, som tekniske standarder og offisielle retningslinjer, faktisk er klare før de strenge reglene trer i kraft.

Ikke alle er fornøyde med det, derimot. Forbrukergrupper sier at forsinkelsen spiller Big Tech-selskapene i hendene og svekker beskyttelsen.

På den andre siden er mange teknologiselskaper og noen EU-medlemsland lettet, og hevder at de trenger ekstra tid for å tilpasse seg ordentlig.

Inflasjonen i Storbritannia faller litt i oktober

Inflasjonen i Storbritannia falt endelig litt i oktober, og falt til 3,6 % fra 3,8 % i september, første gang den har falt siden mai.

Hovedårsaken? Energikostnadene stiger ikke like raskt. Bensinprisene, for eksempel, steg bare 2,1 % sammenlignet med hele 13 % på samme tid i fjor. Strømprisøkningene har også bremset kraftig.

Men ikke alt ble billigere. Prisene på mat og alkoholfrie drikker steg faktisk raskere, med en økning på 4,9 % i oktober sammenlignet med 4,5 % i september.

Selv med nedgangen er inflasjonen fortsatt godt over Bank of Englands mål på 2 %, så banken forventes å la rentene stå som de er foreløpig mens den prøver å balansere inflasjonskontroll med bekymringer om økonomisk vekst.

Likevel gir dette lille fallet i inflasjonen litt pusterom før høstbudsjettet.

Zelenskyj fremmer fredsinnsatsen i Tyrkia

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var i Tyrkia onsdag, i håp om å gi nytt liv til de fastlåste fredsforhandlingene med Russland.

Han møtte Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan i Ankara, hvor de to diskuterte mulige måter å nærme seg en rettferdig og varig fredsavtale på.

Det var ingen direkte samtaler med Russland under besøket, men Zelenskyj sa han er optimistisk med tanke på å gjenoppta krigsfangeutvekslinger og intensivere diplomatiske innsats.

Tyrkia fortsetter å spille en viktig mellommann siden det er et av få land som fortsatt opprettholder samarbeid med både Ukraina og Russland.

Zelenskyjs reise til Tyrkia kom rett etter besøk i Frankrike og Spania, hvor han kjempet for mer militær bistand.

Til tross for all denne fornyede diplomatiske aktiviteten har Russland ikke vist noen tegn til å myke opp kravene om å avslutte krigen.