Gazas økonomiske kollaps forklart: hvordan krig presset 2,3 millioner mennesker ut i fattigdom

Gaza har opplevd en av de raskeste og mest alvorlige økonomiske kollapsene i moderne historie.

Nye data fra FNs handels- og utviklingsbyrå (UNCTAD) viser at to år med krig, kombinert med langvarige restriksjoner, har visket ut tiår med utvikling og presset hver eneste person i Gaza ut i fattigdom.

Omfanget av ødeleggelsen har etterlatt territoriet uten fungerende infrastruktur, svekket statens finanser og fjernet nesten alle inntektskilder.

Hva skjedde med Gazas økonomi

Gazas økonomi krympet med omtrent 83 % i 2024, og falt til et årlig BNP på omtrent 362 millioner dollar.

Med BNP per innbygger som faller til 161 dollar i året, har den økonomiske aktiviteten nådd et av de laveste nivåene man har sett noe sted i verden.

Ifølge UNCTAD har kollapsen presset alle 2,3 millioner innbyggere i Gaza under fattigdomsgrensen.

Den fysiske ødeleggelsen er enorm. Innen april 2025 var omtrent 70 % av alle bygninger i Gaza skadet. Dette inkluderer boliger, skoler, sykehus, vannsystemer, kraftnett, fabrikker, veier og offentlige bygninger.

Satellittbaserte nattlysdata viser at den økonomiske aktiviteten falt med 73 % mellom oktober 2023 og mai 2025.

Hvorfor kollapsen skjedde

Den to år lange krigen er hovedårsaken, men den rammet et system som allerede var skjørt.

Gazas økonomi var avhengig av begrenset industriell aktivitet, småskala produksjon og begrensede handelsruter.

Da konflikten eskalerte, stengte fabrikker, forsyningskjeder brøt sammen, elektrisiteten ble upålitelig, og bevegelseskontrollene ble ytterligere innstrammet.

Bedrifter mistet tilgangen til råvarer. Arbeiderne kunne ikke nå jobbene sine. Gårder, verksteder og lagerbygninger ble ødelagt.

Store infrastruktursystemer som telekommunikasjon, vannforsyning og transportkorridorer sluttet å fungere normalt.

Langvarige restriksjoner på bevegelse, handel og investering forsterket skadene og begrenset muligheten for rask gjenoppretting.

Statens økonomi forverret seg samtidig.

Offentlig gjeld nådde 4,2 milliarder dollar, mens ubetalte regninger og restanser økte til 1,38 milliarder dollar.

Dette reduserte myndighetenes evne til å tilby tjenester eller støtte tidlig gjenopprettingsarbeid.

Innvirkning over det okkuperte palestinske området

Det økonomiske sjokket strekker seg utover Gaza.

Over hele det okkuperte palestinske området har BNP returnert til nivået fra 2010, og BNP per innbygger har falt tilbake til nivået fra 2003, noe som fjerner mer enn tjue års utviklingsfremgang.

UNCTAD anslår også et fall i indeksen for menneskelig utvikling fra 0,716 til 0,643.

Dette reverserer et kvart århundre med fremgang i helse, utdanning og inntekt.

Vestbredden har også blitt påvirket av redusert bevegelse, synkende økonomiske muligheter og økende press på næringslivet.

Disse forholdene har bremset handelen og svekket arbeidsmarkedene, noe som legger ytterligere press på husholdninger som allerede var i risiko.

Hvordan vil gjenoppretting se ut

Gjenoppbyggingen av Gaza vil være en langsiktig utfordring. UNCTAD anslår at gjenoppbygging trenger mer enn 70 milliarder dollar.

Dette gjenspeiler omfanget av skadene på boliger, offentlige bygninger, infrastrukturnettverk og produktive sektorer.

Selv under stabile forhold med vedvarende internasjonal støtte kan det ta tiår å komme tilbake til produksjonsnivået før krigen.

Sammenbruddet har også skapt alvorlige humanitære konsekvenser.

Arbeidsledigheten i Gaza har steget til omtrent 80 %, inflasjonen har nådd rundt 238 %, og husholdningene står overfor kritiske mangler på nødvendige varer og tjenester.