EU går over til 15-minutters krafthandel med drivstoff over en 15 % fortjenesteøkning for batterilagring

Batterilagringssystemer (BESS) er klare for betydelig høyere fortjeneste over hele Europa, med Rystad Energy-analyse som antyder potensielle økninger på over 15 % i noen land.

Det positive skiftet følger endringer i EUs kraftprisingsstruktur som ble innført i oktober, noe som gjør økonomien i BESS-prosjekter langt mer attraktiv.

EUs oppdaterte kraftsystem fastsetter nå strømprisene hvert 15. minutt, en endring fra det forrige timesystemet.

Skift til 15-minutters handelsintervaller

Denne endringen gir operatører av Battery Energy Storage System (BESS) forbedrede muligheter for arbitrasje—å kjøpe strøm i lavprisperioder og selge den når prisene er høyere.

Siden innføringen har dette nye systemet ført til en gjennomsnittlig økning på 14 % i arbitragepotensial på tvers av europeiske kraftmarkeder.

Mens noen land, som Østerrike og Slovakia, opplevde betydelige økninger i batteriprisene på over 20 %, opplevde andre, som Portugal, Norge og Sverige, bare moderate økninger.

Disse årlige prissvingningene, hvis de gir en omtrent 20 % økning i batteriinntekter, kan øke den totale avkastningen på investeringen med omtrent 3 % over en periode på to tiår, ifølge analysen.

"I land med mindre fleksibilitet i kraftproduksjon og -forbruk kan en høy andel av intermittent fornybar energi føre til store prissvingninger," sa Sepehr Soltani, senioranalytiker for energilagring hos Rystad Energy, i analysen.

Overgangen fra den tradisjonelle timefastsettelsen av EUs strømpriser til 15-minutters handelsintervaller, eller 15-minutters Market Time Units (MTU), åpner nye muligheter for inntektsgenerering.

Kvantifisering av arbitrasjegevinster over hele Europa

Overgangen i Europas dagbaserte strømmarked i oktober, fra timelønn til 15-minutters MTU, muliggjorde energihandel på kvarteret. Denne endringen viste seg å være betydelig mer lønnsom enn å handle over en hel time.

Arbitrasjemuligheter viste seg å være mer lønnsomme med kortere handelsintervaller, slik det ble vist i Litauen og Tyskland.

I Litauen ga energiskift over 15 minutter omtrent 263 dollar per megawattime (MWh), noe som var en økning på 14 % sammenlignet med timehandel.

På samme måte var kvartersarbitrasje i Tyskland 16 % mer lukrativt enn timearbitrasje.

"I kontrast, i steder med fleksibel strømforsyning, som Norge med vannkraft og Portugal med vannkraft og gass, er prisene mer stabile over en time," sa Soltani.

En sammenligning fra Rystad Energy undersøkte potensielle fortjenester fra 1-times energiarbitrasje i europeiske kraftmarkeder på tvers av to ulike scenarier, og antyder en potensiell inntektsøkning for europeiske lagringsoperatører ved å innføre kortere handelsintervaller.

Analysen fant at en arbitrasjesyklus under 15-minutters markedsscenariet krever fire lade- og fire utlastingstrinn.

I kontrast krever samme arbitrasjesyklus i 60-minutters markedsscenariet kun ett enkelt lade- og utskrivningssteg.

Langsiktige inntektsprognoser og driftsfaktorer

Selv om dagens energiarbitrasjemarginer er usedvanlig høye (omtrent +150 dollar per MWh), er dette nivået ikke bærekraftig på lang sikt.

En mer pragmatisk, langsiktig gjennomsnittlig inntektsprognose er rundt 60 dollar per MWh. Dette gjennomsnittet vil gi en estimert intern avkastning (IRR) på omtrent 6 % fra ren energiarbitrasje.

Å øke markedets granularitet kan imidlertid potensielt øke gjennomsnittsinntektene til omtrent 70 dollar per MWh, og dermed øke IRR med omtrent tre prosentpoeng, ifølge Rystad.

"Den største utfordringen for å tjene penger gjennom arbitrasje er at prisvolatiliteten er uforutsigbar. I Europa startet 15-minutters markeder først for to måneder siden," la Soltani til.

Arbitrasjemuligheter gir til slutt en verdifull målestokt for å estimere potensiell maksimal lønnsomhet for et BESS-prosjekt.

Med tanke på faktorer som effektivitetstap, systemtilgjengelighet, markedslikviditet og sikringsstrategier – som reduserer avhengigheten av isolerte ekstreme prisstigninger – vil de faktiske arbitrasjeinntektene realisert i reelle dag-fore-markeder være lavere.