Europabulletin: Storbritannias låneopptak lettes, Frankrikes budsjettfastlåste situasjon forverres, geopolitiske risikoer øker

Europa går inn i det nye året med ujevne finanspolitiske realiteter og økende geopolitisk press.

Storbritannia viser forsiktige fremskritt i å begrense låneopptaket etter hvert som inflasjonen avtar, mens Frankrike fortsatt sitter fast i politisk fastlåst situasjon som forverrer en allerede skjør budsjettutsikt.

Lenger øst sikrer Ukraina seg kritisk gjeldslette for å beskytte sin gjenoppgang etter krigen, selv om Russland øker advarslene om sikkerheten i eurosonens eiendeler, noe som understreker hvordan finanspolitikk og geopolitikk i økende grad er sammenvevd over hele kontinentet.

Storbritannias lån faller til tross for motvind

Storbritannias regjering lånte 11,7 milliarder pund i november, noe som er høyere enn de forventede 10 milliarder pund, ifølge offisielle tall offentliggjort fredag av Office for National Statistics.

Dette markerte imidlertid en velkommen forbedring fra november 2024, da lånet nådde 13,6 milliarder pund, noe som tilsvarer en nedgang på 14 % år-til-år.

Nedgangen reflekterer en moderering av gjeldsrenter etter hvert som inflasjonen avtar, noe som motvirker fortsatt press fra velferdsutgifter og offentlige tjenester.

Hittil i år frem til november har låneopptaket nådd 132,3 milliarder pund, det nest høyeste åtte måneders totalen som er registrert utenom pandemien.

Mens finansminister Rachel Reeves fortsetter å gjennomføre skatteøkninger for å kontrollere økende gjeld, gir disse siste tallene et beskjedent tegn på at regjeringens satsing på finanspolitisk konsolidering får økt fotfeste midt i vedvarende økonomiske motvinder.

Budsjettforhandlingene i Frankrike kollapser igjen

Frankrikes budsjettkrise forverret seg fredag da lovgiverne ikke klarte å bli enige om en utgiftsplan for 2026, noe som etterlot eurosonens nest største økonomi uten et endelig budsjett inn i det nye året.

En felles komité bestående av senatorer og representanter falt sammen innen en time uten å komme til kompromiss, noe som tvang statsminister Sébastien Lecornu til å søke en spesiell lov som midlertidig overfører budsjettet for 2025 mens forhandlingene pågår.

Stillstanden reflekterer en grunnleggende splittelse mellom et kostnadsbesparende senat og et venstreorientert underhus som krever høyere skatter og utgifter.

Sentralbanksjef François Villeroy de Galhau advarte om at midlertidige tiltak skjuler Frankrikes dypere finanskrise, med underskuddet på 5,4 % og gjeld på nær 117 % av BNP.

Lecornu står nå overfor nok en politisk utfordring i en rekke statsministre som ikke klarer å bygge bro over Frankrikes strukturelle budsjettunderskudd midt i parlamentarisk fastlåsthet.

Ukraina reduserer BNP-garantigjeld

Ukraina sikret en banebrytende avtale torsdag, som overbeviste 99 % av innehaverne av BNP-garantier om å omstrukturere 2,6 milliarder dollar i problematisk gjeld til konvensjonelle obligasjoner.

Børsen, som overstiger 75 % terskelen som kreves for suksess, konverterer vekstrelaterte warrants til nye Class C Eurobonds som forfaller i 2032, med kupongbetalinger som øker fra 4 % til 7,25 % årlig, pluss kontantinsentiver som når 7 %.

Finansminister Serhiy Marchenko hyllet avtalen som avgjørende for å eliminere en finansiell tidsbombe som truet med milliarder i ubudsjetterte betalinger når Ukrainas økonomi kommer seg etter krigstidens ødeleggelser.

Omstruktureringen skjermer Ukrainas skjøre gjenoppbygging etter krigen ved å omdanne usikre BNP-relaterte forpliktelser til forutsigbar fast rentegjeld, og frigjør begrensede budsjettressurser til gjenoppbygging og forsvar.

Dette markerer den andre store gjeldsletten på to år, etter Ukrainas restrukturering i september 2024 av 20,5 milliarder dollar i euroobligasjoner, noe som viser vedvarende kreditortillit til tross for pågående russisk aggresjon.

Putin advarer om eurosonens reserver

Putin ga en skarp advarsel fredag, og advarte oljerike land, inkludert Saudi-Arabia og UAE, om at det kan bli farlig å holde sine internasjonale reserver i eurosonen.

Den russiske lederen angrep EUs diskusjoner om beslagleggelse av frosne russiske eiendeler for å finansiere Ukraina-bistand, og kalte slik konfiskering for «ran» som ville undergrave tilliten til valutablokken.

Med EU som i stedet bestemte seg for å låne Ukraina 105 milliarder dollar over to år gjennom EU-lån i stedet for beslag av eiendeler, grep Putin muligheten til å så tvil blant de store reserveinnehaverne.

"Dette er ikke bare et slag mot dens image; det undergraver tilliten til eurosonen,» sa Putin under sin årlige pressekonferanse, og advarte om at når eiendelens beslag begynner, kan presedens muliggjøre kopieringsforsøk under ulike påskudd.

Kommentarene gjenspeiler Moskvas bredere uro over eskalerende vestlige sanksjoner.

EU har nylig blitt enige om å fase ut all russisk import av fossilt brensel innen 2027 og utvidet restriksjonene på skyggeflåten.