Hvorfor globale investorer ikke får panikk over konflikten mellom USA og Venezuela

Det amerikanske militærets fangst av Venezuelas president Nicolás Maduro 3. januar burde ha sendt sjokkbølger gjennom den globale finansverdenen.

I stedet gjespet markedene over hele Asia, Europa og Amerika.

Japans Nikkei 225 steg 2,9 % til nær 7-ukers høyder, Europas STOXX 600 steg 0,3 %, og amerikanske aksjefutures forble stabile til tross for den geopolitiske overskriften.

Oljeprisene falt faktisk, og Brent falt mot 60 dollar per fat. For en regimeskifteoperasjon av denne størrelsen er markedets globale ro slående.

USA-Venezuela-konflikten – Oljeregnelighet rettferdiggjør ikke panikk

Kjernen i den dempede reaksjonen ligger en enkel økonomisk realitet: Venezuelas olje betyr ikke mye for verdensmarkedene lenger.

Landet eksporterer for tiden omtrent 700 000 til 800 000 fat per dag, mindre enn 1 % av verdens forsyning.

Det er en avrundingsfeil sammenlignet med Saudi-Arabia eller Russland.

Venezuela, som en gang var verdens ledende oljeeksportør, kollapset under tiår med dårlig ledelse og amerikanske sanksjoner som lammet PDVSA, statens oljeselskap.

David Morrison, senior markedsanalytiker i Trade Nation, fortalte Invezz:

"Med OPEC+ som opprettholder produksjonsnivået og amerikanske sanksjoner fortsatt på plass, var markedene motvillige til å prise inn et kortsiktig tilbudssjokk," la Morrison til.

Selv optimistiske scenarier krever år med infrastrukturombygging før venezuelanske tønner virkelig oversvømmer markedene.

Goldman Sachs anslår venezuelansk produksjon til bare 900 000 fat per dag frem til 2026, knapt endret fra i dag.

Forsinkelsen mellom politisk endring og meningsfulle tilbudsgevinster måles i år, ikke måneder.

De globale råoljemarkedene er allerede overfylt.

Brasil, Guyana og USA øker produksjonen raskere enn etterspørselen vokser.

OPEC+ har nettopp bekreftet sin beslutning om å opprettholde stabile produksjonsnivåer i stedet for å øke forsyningene, noe som forsterker bekymringene om en vedvarende forsyningsoverflod.

Denne overfloden forklarer hvorfor oljeprisene falt etter Maduros overtakelse.

Selektive sektorbevegelser, ikke bred aksjekollaps

Markedets reaksjon avslører investorers sofistikasjon.

I stedet for panikksalg strømmet kapitalen inn i defensiv posisjonering: gull steg 2 % til over 4 420 dollar per unse, og forsvarsaksjer ledet europeiske gevinster, med STOXX 600 forsvarsindeks som hoppet 3,3 % til sitt høyeste på to måneder.

Samtidig nådde Asia-Stillehavs-aksjene utenfor Japan rekordhøye nivåer, med en stigning på 1,3 %, mens den tyske DAX brøt ut av konsolideringen og FTSE 100 nærmet seg rekordnivåer.

Aksjestrateg Stephen Dover ved Franklin Templeton Institute forklarer den rasjonelle kalkylen: de første markedsbevegelsene forblir begrenset til selektive sektorer som forsvar og gull, ikke brede aksjekollaps.

"De globale finansmarkedene har holdt seg stabile til tross for konflikten mellom USA og Venezuela, ikke fordi investorer ignorerer risiko, men fordi den globale økonomien har endret seg," sa Mohanad Yakout, senior markedsanalytiker hos Scope Markets, til Invezz.

Asiatiske aksjemarkeder viste seg å være spesielt robuste. Japans Nikkei steg etter hvert som produksjonsaktiviteten stabiliserte seg, og avsluttet en fem måneder lang nedgangsperiode.

Sør-Koreas KOSPI hoppet 2,2 %, Australias ASX 200 steg 0,6 %, og Taiwans indeks steg 2,1 %. Selv Kinas Hang Seng, som falt 0,1 %, ble dratt ned av oljeselskapene alene.

Europeiske markeder avfeide på samme måte geopolitisk risiko.

DAX steg 0,65 %, med forsvarsaksjer som Rheinmetall som presterte bedre, mens ASML hoppet 4,5 % etter at Bernstein oppgraderte brikkeprodusenten og økte kursmålet til 1 300 euro fra 800 euro.

Disse tiltakene signaliserer at fondsforvaltere ser Venezuela som en begrenset geopolitisk hendelse, ikke som en systemisk trussel mot selskapenes inntjening eller vekst.

Den langsiktige risikoen lurer bak kulissene

Det er her markedets ro blir verdt å granske.

USAs handling skaper en farlig presedens, særlig når det gjelder Taiwan og de strategiske implikasjonene for global geopolitikk, som markedene kan underprise.

Energistrateger fremhever strategiske risikoer for global energisikkerhet, men understreker forsinkelsen mellom regimeskifte og meningsfulle produksjonsgevinster.

For de fleste globale investorer innebærer Venezuela-krisen minimal direkte porteføljerisiko.

Olje vil sannsynligvis forbli under press etter hvert som tilbudet øker og etterspørselen stabiliserer seg.

Asiatiske aksjemarkeder stiger på grunn av produksjonsstabilitet og teknologisk styrke.

Europeiske børser utnytter medvind fra forsvarssektoren og halvledermomentum.

Retningen i aksjemarkedet avhenger av innspill og renter, ikke regimeskifter i splittede stater.

Som Mohanad Yakout med rette sa: