Betyr Trumps Grønlandsspill slutten på NATO? Her er hva ekspertene sier

Kan USAs president Donald Trumps fornyede satsing på å erverve Grønland – enten ved kjøp eller makt – markere et bristepunkt for NATOs 77 år gamle allianse?

Et økende antall eksperter og politiske skikkelser mener det kan skje.

Trump sa lørdag at NATO-land som har utplassert små troppekontingenter til Grønland, vil bli pålagt en toll på 10 % på alle varer eksportert til USA fra 1. februar.

De berørte landene inkluderer Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland.

Ifølge presidenten vil disse tollsatsene øke til 25 % fra 1. juni og forbli gjeldende til USA kan kjøpe Grønland.

Den nye bølgen av tollsatser har gjort EU rasende, som allerede vurderer gjengjeldelsestoll på amerikanske varer.

"Tolltrusler undergraver transatlantiske relasjoner og risikerer en farlig nedadgående spiral," har lederne i Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland sagt i en felles uttalelse.

"Vi er forpliktet til å opprettholde vår suverenitet.

Tidligere denne måneden advarte Danmarks statsminister Mette Frederiksen om at et amerikansk angrep på en NATO-alliert kan bety slutten på selve alliansen.

«Hvis USA bestemmer seg for å angripe et annet NATO-land militært, vil alt stoppe — det inkluderer NATO og dermed sikkerheten etter andre verdenskrig,» sa Frederiksen til den danske kringkasteren TV2.

Trumps beslutning om å trappe opp presset gjennom tollsatser har ført til fornyede advarsler fra analytikere om at NATOs troverdighet blir undergravd selv uten militær aksjon.

Artikkel 5-troverdigheten blir betvilt

Steven N. Durlauf, professor ved University of Chicagos Harris School of Public Policy, sa at trusselen alene kunne representere et grunnleggende brudd.

«Uansett om trusselen virker, representerer den de facto slutten på NATO som allianse,» skrev Durlauf på X.

"NATO fungerer på grunn av troverdige forpliktelser mellom allierte. Denne handlingen viser at artikkel 5 er en død bokstav.»

Durlauf sa at handlingen vil «akselerere antipati mot USA over hele verden».

Republikanernes bekymring for militær opptrapping

Alarmen har ikke vært begrenset til Trumps kritikere.

Den republikanske representanten Michael McCaul advarte om at enhver militær intervensjon for å få Grønland ville sette USA i direkte konflikt med sine allierte.

"Faktum er at presidenten har full militær tilgang til Grønland for å beskytte oss mot enhver trussel," sa McCaul i et intervju med ABC News.

NATO-ledelsen søker å begrense ettervirkningene

NATOs generalsekretær Rutte sa søndag at han hadde snakket med Trump om «sikkerhetssituasjonen på Grønland og i Arktis» og at diskusjonene ville fortsette.

Han sa at han forventet å møte Trump senere denne uken i Davos.

Tidligere denne måneden forsøkte Rutte å bagatellisere frykten for en eksistensiell krise, og fortalte journalister under et besøk i Zagreb at NATO «overhodet ikke» var i fare og «arbeidet i riktig retning.»

Imidlertid sa tidligere amerikansk NATO-ambassadør Julianne Smith at situasjonen utgjorde en enestående utfordring.

Smith sa at det har vært noen hendelser tidligere, særlig mellom Hellas og Tyrkia, hvor de har vært uenige.

Kan Trump trekke USA ut av NATO?

Trump har gjentatte ganger hevdet at alt annet enn amerikansk kontroll over Grønland er «uakseptabelt» og har antydet at NATO bør støtte Washingtons innsats.

Han har også nektet å utelukke å trekke seg fra alliansen.

Juridisk sett er den veien komplisert, men ikke umulig.

US National Defense Authorization Act fra 2024 søkte å blokkere ensidig tilbaketrekning ved å kreve enten to tredjedels flertall i Senatet eller en kongressvedtak.

Men juridiske eksperter sier at disse begrensningene kan bli satt på prøve.

«Disse juridiske begrensningene er fortsatt langt fra solide,» sa Ilaria Di Gioia, førsteamanuensis i amerikansk rett ved Birmingham City University, i kommentarer til TIME magazine.

Hun sa at Trump kunne forsøke å omgå Kongressen ved å påberope seg presidentens myndighet over utenrikspolitikk eller nasjonalt forsvar.

Curtis Bradley, jusprofessor ved University of Chicago, pekte på historiske presedenser, inkludert president Jimmy Carters tilbaketrekning fra en forsvarsavtale med Taiwan i 1978.

Likevel sa han at det nåværende juridiske rammeverket ville gjøre en NATO-utmelding kontroversiell og politisk risikabel.

Finnes det en mulighet for NATOs overlevelse?

Ifølge Marko Milanović, professor i folkerett ved University of Reading School of Law og Raoul Wallenberg Visiting Chair i menneskerettigheter og humanitærrett ved Universitetet i Lund, vil en annektering mest sannsynlig være slutten på NATO, men det finnes to muligheter for dets «nominelle overlevelse».

«Det første ville være at den på en eller annen måte fortsetter å halte videre til det skjer et regjeringsskifte i Washington, som da ville avvise og gi erstatning for Trumps imperialistiske politikk,» sier han, og legger til at tillitsbruddet ville vært så drastisk at en slik gjenopprettelse på en eller annen måte kunne fungere.

Han påpekte at det også forutsetter at den neste amerikanske administrasjonen vil være mer fornuftig enn Trumps.