Europabulletin: London-aksjer stiger, Trumps trussel slår tilbake, Tyskland utviser russisk diplomat

De europeiske markedene stabiliserte seg etter at Donald Trump brått la ned truende «Grønlandstoll», og løftet FTSE 100 og bredere Stoxx 600, ettersom investorene vendte tilbake til risiko.

I Storbritannia undergravde Vanguard Labours satsing på innenlandske investeringer ved å kutte «hjemmeskjevhet» over hele LifeStrategy-området til tross for gebyrreduksjoner.

Samtidig viser ferske data at Europa fortsatt investerte amerikanske statsobligasjoner gjennom 2025, selv om det politiske presset for å trekke seg ut av investeringene øker.

Tyskland, på sin side, eskalerte spenningene med Moskva ved å utvise en russisk diplomat på grunn av en angivelig GRU-tilknyttet spionasjeplan.

London-aksjer stiger mens Trump setter tollene på Grønland på hylla

FTSE 100 steg 0,7 % torsdag etter at Donald Trump opphevet sine truende 10 % tollsatser på åtte europeiske land, inkludert Storbritannia, og eliminerte dermed en viktig kilde til markedsuro som hadde rystet tradere siden mandag.

Trump hevdet en foreløpig «rammeavtale» om Grønlands fremtid, selv om detaljene fortsatt er sparsomme ettersom Danmark eksplisitt har utelukket å avstå suverenitet.

Innrømmelsen førte til bredere gevinster på tvers av europeiske børser, med Stoxx 600 opp 1,2 % og stemningen som skiftet fra risikovillig til forsiktig optimisme.

Computacenter steg 10,2 % på positive prognoser, og veide opp for energiselskapenes 1 % fall da råoljen falt. Investorer venter nå på data om amerikansk BNP og forbruksutgifter for å vurdere Feds politiske implikasjoner.

Vanguard avviser investeringsinitiativet i Storbritannia

Vanguard ga et slag mot Labours ambisjoner om å øke innenlandske investeringer torsdag, da de kunngjorde at de fra slutten av mars ville kutte den britiske eksponeringen over sitt LifeStrategy-fondområde på 52 milliarder pund (70 milliarder dollar).

Fondsgiganten vil redusere «hjemmebias» til 20 % fra 25 % for aksjer og fra 35 % til 20 % for rentepapirer, noe som anslås å tilsvare omtrent 1,9 milliarder pund i tilbaketrekkende britiske beholdninger.

Tiltaket, selv om det er formulert som et svar på investorers etterspørsel etter global diversifisering, står i direkte motsetning til myndighetenes press på kapitalforvaltere om å kanalisere kapital inn i britiske markeder.

Vanguard forbedret p-pillen ved å kutte gebyrene til 0,20 % fra 0,22 %, med virkning fra slutten av januar.

Ombalanseringen understreker spenningen mellom britiske politiske mål og fondsforvalteres tillitsplikt til å optimalisere avkastningen.

Europas statskassesats

Til tross for Trumps tolltrusler og teoretiske krav om en «Sell America»-kampanje, akkumulerte europeiske investorer aggressivt amerikanske statsobligasjoner gjennom hele 2025, og sto for 80 % av all utenlandsk kjøp fra april til november, viser Citi-data.

Europa investerte omtrent 240 milliarder euro i amerikansk statsgjeld i denne perioden, og nådde rekordhøye beholdninger i november.

Likevel dukket det opp sprekker denne uken: Det svenske pensjonsfondet Alecta kvittet seg med mesteparten av sine statsobligasjonsbeholdninger, mens Danmarks AkademikerPension kunngjorde planer om å avvikle sin posisjon innen månedsslutt, med henvisning til kredittrisiko.

Trump advarte raskt om «stor gjengjeldelse» dersom Europa trekker investeringer, mens finansminister Bessent avfeide trusselen som «irrelevant».

Dataene antyder at europeiske institusjoner prioriterte avkastning og krav om trygge havner fremfor geopolitisk posisjonering, men økende politisk press kan teste denne beregningen.

Tyskland utviser russisk diplomat på grunn av spionasjekomplott i Ukraina

Tyskland utviste torsdag en russisk diplomat og innkalte Moskvas ambassadør, noe som eskalerte spenningene i kaldkrigsstil etter å ha arrestert en tysk-ukrainsk kvinne anklaget for å ha videresendt klassifisert forsvarsetterretning til sin GRU-kontakt ved den russiske ambassaden.

Aktorene sier at Ilona W. har utnyttet kontakter i forsvarsdepartementet siden november 2023 for å samle sensitiv informasjon om våpenleveranser, droneteststeder og planlagte militære leveranser til Ukraina.

Hennes angivelige kontaktperson, identifisert som Andrei M. og offisielt tjenestegjort som assisterende militærattaché, mottok informasjonen under falske forutsetninger gjennom politiske samlinger.

Berlin ga ham 72 timer til å forlate og understreket nulltoleranse for spionasje under diplomatisk dekke.

Tysklands utenriksdepartement fordømte operasjonen som «fiendtlig», noe som signaliserte en hard besluttsomhet mot russisk etterretningsoperasjoner.

To pensjonerte tyske militæroffiserer er også under etterforskning for muligens å ha levert klassifisert materiale.