Morgenrapport: Olje skyter mot $120, asiatiske markeder faller

De globale finansmarkedene åpnet uken under sterkt press da den eskalerende konflikten i Midtøsten utløste en kraftig økning i oljeprisene og rystet investorers tillit verden over.

Asiatiske aksjer falt kraftig, den amerikanske dollaren styrket seg ettersom investorer søkte likviditet, og kryptovalutaer trakk seg tilbake i en bredere risikoaversjon.

Stengingen av Hormuzstredet og produksjonsforstyrrelser i hele Gulf-regionen presset råoljeprisene kraftig opp, noe som økte frykten for fornyet inflasjonspress og en potensiell avmatning i global vekst.

Samtidig fortsatte politiske utviklinger knyttet til krigen, inkludert uttalelser fra USAs president Donald Trump, å forme det geopolitiske bildet.

Asiatiske markeder faller etter oljesjokk som øker inflasjonsfrykt

Asiatiske aksjer falt kraftig mandag da investorer reagerte på energiprisøkningen og risikoen for langvarig geopolitisk ustabilitet.

Japans Nikkei falt 6.8% etter allerede å ha mistet 5.5% forrige uke, noe som reflekterer landets sårbarhet som en stor importør av olje og gass.

Sør-Koreas Kospi falt så mye som 8%, og utvidet tapene på mer enn 10% som ble registrert forrige uke.

Kinas blue-chip-indeks CSI 300 falt 1.6%.

Landet, som også er en stor oljeimportør, har imidlertid store råoljelagre som delvis kan dempe den umiddelbare effekten.

Analytikere advarte om at energiprisøkningen kan få videre økonomiske konsekvenser.

"The global economy remains dependent on the concentrated flow of Mideast oil and natural gas through the Strait of Hormuz," said Bruce Kasman, chief economist at JPMorgan.

"The near-term scenario is a near-term spike towards $120 bbl followed by moderation as the conflict soon subsides," he added. "But absent a clear and decisive political resolution, Brent crude oil prices are expected to settle at an elevated $80 bbl through mid-year."

Kasman sa at et slikt scenario kunne redusere global økonomisk vekst med om lag 0.6% i første halvår av året og presse forbrukerprisene opp med omtrent 1%.

Bitcoin faller idet investorer blir defensive

Kryptomarkedene gjenspeilte også den forsiktige stemningen.

Bitcoin falt til sitt laveste nivå på omtrent en uke under tidlig asiatisk handel, og falt så mye som 2.36% til $65,633 før den stabiliserte seg over $67,000 senere i sesjonen.

Analytikere sa at stigende oljepriser og inflasjonsfrykt bidro til risikoaversjonen.

Kapitalstrømmer til børsnoterte fond har også vært negative de siste månedene.

Spot-Bitcoin-ETF-er notert i USA har registrert nær $6 billion i netto utstrømninger siden november, ifølge data samlet av Bloomberg.

Oljeoppsvinget intensiverer globale markedspenninger

Oljeprisene steg dramatisk ettersom krigen forstyrret produksjon og sjøruter i store deler av Midtøsten.

Brent-olje steg så mye som 29% til $119.50 per fat på ett tidspunkt, noe som markerte den største intradag-bevegelsen siden april 2020.

På tidspunktet for skriving handlet Brent rundt $115.99.

West Texas Intermediate-råolje steg omkring 26% til over $115 per fat.

Rallyet gjenspeiler økende bekymring over leveranseforstyrrelser etter at tanktrafikken gjennom Hormuzstredet i praksis stanset.

Den smale farleden håndterer normalt om lag en femtedel av verdens oljeeksport.

Store produsenter har begynt å kutte produksjonen ettersom lagrene fylles opp på grunn av blokkerte eksportveier.

Kuwait har redusert produksjon og raffineridrift, mens De forente arabiske emirater også har kuttet offshore-produksjon.

Irak har opplevd en enda kraftigere påvirkning.

Produksjonen fra de tre viktigste sørlige oljefeltene har falt med omtrent 70% til rundt 1.3 million fat per dag fra om lag 4.3 million fat per dag før konflikten.

Analytikere advarer om at situasjonen kan forverres hvis eksportflaskehalser vedvarer, og JPMorgan anslår at produksjonsstans i Midtøsten kan overstige 4 million barrels per day i de kommende ukene.

Trump signaliserer felles beslutning med Netanyahu om Iran-krigens tidslinje

Politiske utviklinger rundt konflikten fortsetter å påvirke markedsstemningen.

USAs president Donald Trump sa at en beslutning om når krigen med Iran skal avsluttes, vil bli tatt i fellesskap med Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

“I think it’s mutual… a little bit. We’ve been talking. I’ll make a decision at the right time, but everything’s going to be taken into account,” Trump said.

Trump forsvarte også de økonomiske konsekvensene av stigende oljepriser og beskrev dem som en midlertidig kostnad av konflikten.

En økning i “short term oil prices” var en “very small price to pay” for å ødelegge Irans atomtrussel, sa Trump, og la til at prisene vil falle raskt “when the destruction of the Iran nuclear threat is over.”

Han roste også Netanyahus lederskap under krigen.

“Bibi har gjort en flott jobb. Han har vært en statsminister i krigstid. Vi har jobbet sammen. Vi har ødelagt et land som ønsket å ødelegge Israel. Ville ha ødelagt Israel hvis jeg ikke hadde vært til stede.”