Råolje demper oppgang etter rapporter om G7-utslipp fra SPR

Oljeprisene trakk seg tilbake fra toppnivåene som ble nådd tidligere på mandag etter rapporter om at G7 vil diskutere mulig frigivelse av beredskapsoljelagre. 

Finansministrene fra G7 skal møtes mandag for å diskutere en mulig frigivelse av beredskapsoljelagre.

Diskusjonen er et svar på den kraftige oppgangen i oljeprisene som følge av konflikten i Midtøsten. 

Financial Times var først ute med å rapportere om disse samtalene, og skrev at Det internasjonale energibyrået (IEA) forventes å delta.

Med henvisning til kilder rapporterte FT at tre G7-land, inkludert USA, hittil har signalert støtte til forslaget.

Råolje demper oppgang

“Olje trakk seg tilbake mot $100 per fat, og dempet en kraftig daglig oppgang, etter rapporter om samtaler om en koordinert frigivelse av reserver,” Neil Welsh, leder for metaller hos Britannia Global Markets, sa i en e-postkommentar. 

Oljeprisene økte med mer enn 25% på mandag, og nådde sine høyeste nivåer siden midten av 2022.

Denne oppgangen var drevet av at store produsenter reduserte forsyningene og markedets frykt for langvarige forstyrrelser i skipsfarten. 

Den økte spenningen tilskrives at konflikten har utvidet seg, med involvering fra Iran, USA og Israel.

Brent og West Texas Intermediate (WTI) sitt råolje-referansepris har nylig steget til sine høyeste nivåer siden begynnelsen av krigen mellom Russland og Ukraina i 2022.

Brent-olje nådde et dramatisk toppnivå på $119.46 per fat, noe som tilsvarer en oppgang på 26%, og ble sist handlet opp 12% til $103.79.

Denne oppgangen presset også Brent over 100 dollar per fat for første gang siden august 2022.

Tilsvarende nådde WTI-olje et toppnivå på $119.43 per fat og ble sist rapportert til $102.21 per fat, en økning på 12.5%. 

Den nærmest virtuelle stengingen av Hormuzstredet, en avgjørende transittvei for om lag en femtedel av verdens olje og flytende naturgass, er en hovedårsak til prisøkningen. 

Markedsdrivere og forsyningsstramming

I tillegg bidrar utnevnelsen av Mojtaba Khamenei som etterfølger etter sin far, Ali Khamenei, som Irans øverste leder — et trekk som signaliserer hardlinernes fortsatte faste kontroll i Teheran en uke inn i konflikten med USA og Israel — også til prisøkningen.

USAs president Donald Trump har kalt utnevnelsen “uakseptabel”.

Selv om det kommer krav om å frigjøre strategiske oljelagre, synes situasjonen i Midtøsten å forverres snarere enn å deeskalere, noe helgeutviklingen viser. 

Dessuten stenges produksjon i felt (upstream) ned ettersom produsenter møter lagringsbegrensninger.

Spesifikt har Irak, Kuwait og UAE begynt å redusere oljeproduksjonen.

Irak var først ute med å iverksette kutt i forsyningene forrige uke, og skal ifølge rapporter ha redusert sin produksjon med omtrent 1.5 million barrels per day (bpd).

I tillegg kuttet Kuwait angivelig produksjonen med opptil 300,000 bpd i løpet av helgen.

“Jo lenger dette varer, desto mer produksjon vil bli stengt ned. Dette er en bekymring for markedene,” Warren Patterson, leder for råvarestrategi i ING Group, sa i en notis. 

“Konklusjonen er at så lenge vi ikke ser olje bevege seg gjennom Hormuzstredet, vil oljeprisene bare stige.”

Med råoljepriser over $100 per fat og en strammere forsyningssituasjon forventes presset for å frigjøre olje fra Strategic Petroleum Reserve (SPR) å øke.

Det var rapporter forrige uke om at den japanske regjeringen vurderer å tappe sine reserver, gitt utviklingen i Midtøsten.