BoE holder renten, varsler hevinger etter Midtøsten-konfliktens inflasjonspress

Bank of England (BoE) holdt sin styringsrente uendret torsdag, men signaliserte en mer restriktiv linje ettersom stigende energipriser knyttet til konflikten i Midtøsten truer med å presse inflasjonen høyere.

Det ni medlemmer store Monetary Policy Committee (MPC) stemte enstemmig for å holde renten uendret på 3,75 %, noe som markerer deres første enstemmige beslutning på over fire år.

Utfallet kom til tross for at økonomer ventet et splittet vedtak, og understreker den økte usikkerheten beslutningstakerne står overfor.

BOE endrer tone idet inflasjonsrisikoene intensiveres

Sentralbanken antydet en klar toneendring og advarte om at inflasjonsutsiktene har forverret seg på grunn av geopolitiske utviklinger som påvirker de globale energimarkedene.

Guvernør Andrew Bailey understreket behovet for årvåkenhet i håndteringen av inflasjonsrisikoene.

«Vi har holdt renten på 3,75 % mens vi vurderer hvordan hendelsene utvikler seg,» sa Bailey. «Uansett hva som skjer, er vår jobb å sørge for at inflasjonen kommer tilbake til målet på 2 %.»

Han advarte også om at beslutningstakerne må være forberedt på å reagere dersom energidrevet inflasjon blir mer vedvarende.

Bailey bemerket at stigende olje- og gasspriser allerede slår inn i britisk økonomi gjennom høyere bensinpriser, og at husholdningenes energiregninger forventes å øke senere i år hvis konflikten vedvarer.

BoE forventer nå at inflasjonen vil akselerere til rundt 3,5 % på kort sikt, høyere enn tidligere prognoser, som følge av de forhøyede energiprisene.

Markedene priser inn rentehevinger etter mer høkete utsikter

Finansmarkedene reagerte raskt på BoE sitt mer restriktive toneleie.

Handlere økte forventningene til en strammere pengepolitikk, og priset inn minst to rentehevinger på et kvart prosentpoeng i år, samtidig som sannsynligheten for en tredje økning steg.

Avkastningen på statsgjeld steg kraftig, med særlig sterke økninger i toårige gilts, mens det britiske pundet styrket seg mot dollaren.

MPC fjernet også tidligere veiledning som antydet at rentene «sannsynligvis ville bli redusert ytterligere», noe som forsterker avviket fra forventningene om snarlig lettelse.

Beslutningstakerne signaliserte at ytterligere tiltak kan bli nødvendige dersom inflasjonspresset vedvarer.

Interne diskusjoner i MPC fremhevet et spekter av synspunkter.

Catherine Mann antydet at en renteheving kan være nødvendig for å forhindre at inflasjonen blir forankret, mens sjeføkonom Huw Pill sa at han var «klar til å handle» dersom risikoene intensiveres.

Samtidig var noen beslutningstakere mer forsiktige. Alan Taylor påpekte at det fortsatt foreligger «en høy terskel for å heve» gitt usikkerheten rundt energiprisene.

Økonomisk svakhet kompliserer pengepolitikken

BoE sitt pengepolitiske vedtak kommer i en situasjon med en svekket innenlandsk økonomi, noe som kompliserer mandatet om å bekjempe inflasjon.

Siste data viste at lønnsveksten bremset til det laveste nivået siden slutten av 2020, mens den bredere økonomiske veksten forblir dempet.

Sentralbanken anerkjente at arbeidsmarkedet har blitt mykere de siste kvartalene, samtidig som den fortsetter å overvåke inflasjonsrisikoene.

Offisielle la vekt på at pengepolitikken ikke direkte kan påvirke globale energipriser, men uttrykte bekymring for såkalte annenrundeeffekter, der høyere kostnader slår inn i lønninger og bredere prispress.

Dagens situasjon har vakt sammenligninger med energisjokket i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina, selv om inflasjonen fortsatt ligger langt under toppen på 11,1 % som ble nådd da.

Økonomer bemerket at BoE navigerer en skjør balansegang mellom å kontrollere inflasjonen og å støtte vekst.

Med stigende energipriser og vedvarende geopolitiske risikoer ser BoE ut til å opprettholde en forsiktig, men stadig mer restriktiv holdning mens den vurderer de økonomiske konsekvensene av konflikten.