ECB må heve renten i april for å forankre inflasjonsforventningene: Commerzbank

Stilt overfor den doble utfordringen med stigende inflasjon og avtagende vekst som følge av sjokket i oljeprisen, står Den europeiske sentralbanken under press for å handle, og Commerzbank AG forventer at ECB vil prioritere langsiktige inflasjonsforventninger og vurdere en renteheving så tidlig som på sitt neste møte i slutten av april.

Mens oppsvinget i inflasjonen krever å heve styringsrentene for å nå 2 %‑målet, tilsier den samtidig økonomiske avmatningen forårsaket av høyere oljepris at renten bør holdes stabil, skrev den tyske banken i en rapport tirsdag. 

Det sistnevnte forventes naturlig å dempe inflasjonen etter hvert, noe som taler mot en umiddelbar renteheving.

Forankrede inflasjonsforventninger holder rentehevinger i sjakk

For å navigere dette utfordrende miljøet effektivt må ECB prioritere langsiktige inflasjonsforventninger blant både husholdninger og bedrifter, ifølge Commerzbank. 

Disse forventningene kan måles gjennom analyse av finansmarkedsdata og gjennom spørreundersøkelser.

ECB vil ikke trenge å øke sin styringsrente hvis det er en langsiktig forventning om at den vil lykkes med å nå 2 %‑inflasjonsmålet.

“Dette er fordi arbeidstakere og bedrifter, med fast forankrede langsiktige inflasjonsforventninger, ser den oljepris­drevne økningen i inflasjonen som midlertidig,” sa Jorg Kramer, sjeføkonom i Commerzbank, i rapporten. 

Fagforeninger vil da ikke kreve massive lønnsøkninger, og selskaper vil ikke forsøke å skyve opp salgsprisene kraftig.

Krever rask handling 

Hvis inflasjonsforventningene overstiger 2 % i betydelig grad, risikerer de å bli en selvoppfyllende profeti, ifølge Kramer. Hvis for eksempel fagforeninger forventer høy inflasjon i nær fremtid, vil deres umiddelbare krav om høyere lønn i sin tur presse inflasjonen oppover.

Skulle de langsiktige inflasjonsforventningene øke, må ECB handle raskt ved å heve styringsrentene, sier Kramer. 

Tiltaket er ment å dempe lønn–prisspiralen ved å svekke både økonomien—som reduserer arbeidstakernes forhandlingsmakt—og bedriftenes prissettingsmakt.

I stedet tolererer Tyskland den uunngåelige nedgangen i profitt og inntekt som følger av å være ressursavhengig og måtte betale høyere energikostnader til utlandet, het det i rapporten.

“Hvis ECB ikke hever rentene til tross for stigende langsiktige inflasjonsforventninger, vil de måtte heve dem enda kraftigere senere,” la Kramer til. 

Manglende rask handling medfører høye kostnader, noe historiske hendelser viser. For eksempel ble US Federal Reserve tvunget til å øke rentene til nesten 20 % tidlig på 1980‑tallet. 

Denne drastiske tiltaket var nødvendig for å få kontroll over inflasjonen som hadde eskalert kraftig gjennom det foregående tiåret.

Lærdom fra fortiden

Mens noen økonomer bagatelliserer bekymringene—og påpeker at dagens etterspørsel ikke er drevet av COVID‑19‑stimuleringer og ikke begrenses av nedstengninger, en mer gunstig startposisjon enn før krigen i Ukraina—er allmennhetens hukommelse om høy inflasjon og tapt kjøpekraft i 2022 fortsatt en sterk motvekt.

“Som en følge av dette vil selskaper denne gangen trolig raskt øke salgsprisene som svar på stigende energikostnader for å forsvare profittene sine,” sa Kramers i Commerzbank. 

Bedriftsundersøkelser peker nettopp i den retningen.

ECB bør fokusere på langsiktige inflasjonsforventninger og, ved tvil, handle allerede på sitt neste møte i slutten av april.