Hva Orbáns avgang betyr for Ungarns markeder og EU-finansieringsutsiktene

Ungarn åpnet et nytt politisk kapittel mandag etter at opposisjonsleder Peter Magyar fjernet Viktor Orbán fra makten.

Valget avsluttet den nasjonalistiske statsministerens 16 år ved makten og økte håpet i markedene om at Budapest endelig kan gjenopprette forholdet til Brussel og gjenopplive en svak økonomi.

Den umiddelbare reaksjonen var positiv da forinten skjøt i været til nær treårige topper mot euroen.

Med Viktor Orbán ute av makten satser investorene på en mer pro-europeisk regjering, som vil ha bedre sjanse til å låse opp milliarder av euro i stanset EU-finansiering.

Optimismen kommer med et stort forbehold: Magyars seier endrer det politiske bakteppet, men frigjør ikke automatisk de midlene Ungarn har manglet.

Investorene har fokus på omtrent 18 milliarder euro i fryste EU-midler på tvers av ulike programmer, og i særdeleshet mer enn 6,4 milliarder euro i gjenopprettingsmidler etter pandemien.

Men utbetaling av midlene avhenger av at Ungarn oppfyller krav til rettsstaten og styring, ikke bare av en mer vennlig tone fra den nye regjeringen.

Et politisk jordskjelv avslutter Orbán-æraen

Det handler ikke bare om Viktor Orbáns nederlag etter 16 lange år ved makten, men også om seirens omfang.

Ungarerne stemte i rekordantall på en pro-EU-kurs ledet av Magyar, hvis sentrum-høyre Tisza-parti forventes å sikre to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen.

Det vil gi ham tallene som trengs for å endre grunnloven, demontere deler av systemet Orbán bygde, og gjennomføre institusjonelle reformer som lenge virket utenfor rekkevidde.

Under Orbáns regjeringstid sto Ungarn og Brussel ofte i konflikt om en rekke spørsmål, fra domstolenes uavhengighet til mediefrihet og kontroll med korrupsjon.

Markedene jubler, men Brussel vil kreve bevis

Investorene nølte ikke med å ønske resultatet velkommen.

Forinten steg omtrent 2% til 367,81 per euro i tynn asiatisk handel, mens markedene allerede hadde drevet opp prisene på ungarske aksjer, obligasjoner og valuta i påvente av et mer samarbeidsvillig forhold til Europa.

Denne lettelseshandelen er lett å forstå fordi hvis Ungarn får tilbake tilgang til EU-midler, kan det hjelpe budsjettet og forbedre vekstutsiktene på mellomlang sikt.

Men diplomater og analytikere har advart om at den nye regjeringen må levere reelle reformer før man kan vente noen omfattende utbetaling av midler.

Kommisjonen knyttet Ungarns reviderte gjenopprettingsplan til 27 «super-milepæler» sent i 2023.

Kommisjonens 2025-rapport om rettsstaten sa at det hittil hadde vært «ingen framgang» på omfattende reformer knyttet til lobbyvirksomhet og «revolving-door»-praksis, og «ingen framgang» med å styrke uavhengig styring og redaksjonell uavhengighet i allmennkringkasting.

Svak økonomi gjør finansiering mer presserende

Det økonomiske bakteppet forklarer hvorfor valget ble så intenst.

Ungarns økonomi har stagnert de siste tre årene, og velgerne er i økende grad opptatt av helsevesen, levestandard og lønninger.

Kommisjonens høstprognose 2025 sa at BNP vokste med bare 0,4% i 2025 og var anslått å øke med rundt 2% i 2026 og 2027.

Den sa også at budsjettunderskuddet ville forbli høyt, på 4,6% i 2025 og over 5% i 2026 og 2027, mens inflasjonspresset, selv om det avtok, forble sterkt.