Traderne ser 70% sjanse for tredje ECB-renteheving innen desember

Statsobligasjonsrentene i eurosonen nærmet seg nylige topper på mandag etter at forhandlinger mellom USA og Iran ikke førte fram til en avtale om å avslutte den pågående konflikten.

Dette drev et hopp i oljeprisene og forsterket forventningene om ytterligere rentehevinger fra Den europeiske sentralbanken.

Brent-terminer steg over $100 per fat da den amerikanske marinen forberedte tiltak for å blokkere skip som reiser til og fra Iran via Hormuzstredet.

Tiltaket økte bekymringen for potensielle forstyrrelser i Irans oljeeksport, noe som la oppadgående press på energiprisene og forsterket inflasjonsbekymringene i globale markeder.

Markedene øker veddemålene om ECB-stramming

Som svar på økte energikostnader justerte pengemarkedene sine forventninger til ECBs politikk.

Traderne priser nå inn en innskuddsrente på 2,68% ved årets slutt, noe som antyder to ytterligere rentehevinger og omtrent 70% sannsynlighet for en tredje økning.

Dette er en økning fra rundt 2,60% sent på fredag.

Forventningene om stramming på kort sikt har også styrket seg. Markedene indikerer en 45% sjanse for en renteøkning i april, opp fra 25% tidligere.

ECB sin innskuddsrente ligger for tiden på 2%.

Skiftet fremhever økende forventninger om at ECB vil opprettholde en stram pengepolitikk, selv om regionen kan møte økonomiske motvind på grunn av høyere energipriser.

Tyske renter nærmer seg flerårige topper

Tysklands referanse for 10-årige statsobligasjoner steg 1,5 basispunkter til 3,06%, og nærmet seg nivået på 3,13% som ble nådd i slutten av mars, det høyeste siden juni 2011.

Kortsiktige renter, som er mer følsomme for forventninger til pengepolitikken, steg også.

Tysklands toårsrente økte med 4 basispunkter til 2,62%, og ligger fortsatt under sitt slutt-mars-toppnivå på 2,771%, det høyeste nivået siden juli 2024.

Analytikere bemerket at selv om helgens mislykkede forhandlinger har økt usikkerheten, er en fullskala opptrapping fortsatt usannsynlig.

«Den midlertidige våpenhvilen reduserte kortvarig de umiddelbare hale‑risikoene, men helgens forhandlingssvikt har understreket at de begrensningene som betyr mest for prisingen på kort sikt (energi) fortsatt er uløste,» sa Tobias Keller, investeringsstrateg i UniCredit.

Energi­sjokk øker bekymringene, men langsiktige risikoer er begrensede

Til tross for oljeprisøkningen mener noen økonomer at den bredere økonomiske virkningen kan bli begrenset sammenlignet med tidligere kriser.

«Etter vår vurdering virker en gjentakelse av 1970‑tallet som et usannsynlig scenario, selv om krigen eskalerer,» sa Antonio Gabriel, global økonom i BofA.

Han la til at verdensøkonomien gradvis har blitt mindre avhengig av olje over tid.

Obligasjonsspredene innenfor eurosonen økte moderat, men holdt seg under nivåene som ble observert på toppen av de nylige spenningene.

Italias 10‑årige statsobligasjonsrente steg 3,5 basispunkter til 3,86%, sammenlignet med et sent‑mars‑toppnivå på 4,142%.

Rentespreaden mellom italienske obligasjoner og tyske Bunds var 79 basispunkter.

Dette kan sammenlignes med 63 basispunkter før konflikten begynte og en topp på 103,62 basispunkter under høydepunktet av spenningene, det høyeste siden 20. juni 2025.

«Vi ville antakelig trengt å se en mer betydelig eskalering for at BTP‑Bund‑spreadene skulle teste mars‑toppene igjen,» sa Hauke Siemssen, rentestrateg i Commerzbank.

Han la til at italienske obligasjoner kan underprestere franske statsobligasjoner på kort sikt på grunn av høyere følsomhet for energipriser, selv om spreaden forventes å smalne på lengre sikt.

Frankrikes obligasjonsspread lå på 64,50 basispunkter, opp fra 58 basispunkter før konflikten.

Fitch bekreftet Frankrikes A+‑kredittrating med stabilt utsyn på fredag, noe som ga noe støtte til investorers tillit.