GE Vernova-aksjen stiger 13 % etter at AI-datasenterboom løfter utsiktene

Aksjene i GE Vernova steg kraftig onsdag etter at energiselskapet hevet helårsutsiktene og rapporterte sterke resultater for første kvartal, noe som understreker den økende effekten av AI-drevet etterspørsel fra datasentre på virksomheten.

Aksjen klatret omtrent 13 %, og forlenget oppgangen til nesten 70 % hittil i år, ettersom investorene reagerte på akselererende vekst i selskapets kraft- og elektrifiseringssegmenter.

Etterspørsel fra datasentre driver vekst i elektrifisering

GE Vernovas elektrifiseringsvirksomhet har blitt en sentral vekstmotor, og drar fordel av økte investeringer i infrastruktur nødvendig for å støtte AI og store datasentre.

Enhetens ordrerestanse har økt kraftig til rundt 42 milliarder USD (ca. 410,8 milliarder kr), opp fra om lag 9 milliarder USD (ca. 88 milliarder kr) ved utgangen av 2022, noe som reflekterer vedvarende etterspørsel etter transformatorer, nettutstyr og høyspenningssystemer.

«Vi forventer betydelig mer vekst fremover,» sa administrerende direktør Scott Strazik på en telefonkonferanse med analytikere, og fremhevet styrken i selskapets ordreportefølje.

Strazik bemerket at datasentre sto for omtrent 2,4 milliarder USD (ca. 23,5 milliarder kr) i elektrifiseringsordrer i det siste kvartalet, og dermed overgikk segmentets totale for hele foregående år.

«For å gjenta det: våre elektrifiseringsordrer til datasentre i 1. kvartal var større enn hele 2025-resultatet,» sa Strazik. «Vi forventer å fortsette å vokse denne delen av ordrestanden ettersom vi drar nytte av akselererende etterspørsel og investerer i nye produkter for å utvide vårt tilbud til datasentre.»

Sterkt resultat og hevet utsikter

Selskapets finansielle utvikling i første kvartal viste bred styrke på tvers av kjernevirksomhetene.

GE Vernova rapporterte et resultat på 4,8 milliarder USD (ca. 46,5 milliarder kr), eller $17,44 per aksje, sammenlignet med $264 millioner264 millioner USD (ca. 2,6 milliarder kr), eller 91 cent per aksje, året før. Resultatene var betydelig høyere enn analytikernes forventning om $1,95 per aksje, ifølge FactSet.

Det siste kvartalet inkluderte en gevinst før skatt på 4 milliarder USD (ca. 39 milliarder kr) knyttet til oppkjøpet av Prolec GE.

Omsetningen økte 16 % til 9,3 milliarder USD (ca. 91,3 milliarder kr), og overgikk Wall Street-estimatet på 9,3 milliarder USD (ca. 90,5 milliarder kr), støttet av sterk ordrevekst og etterspørsel etter tjenester.

Totale ordre steg 71 % til 18,3 milliarder USD (ca. 179 milliarder kr), mens samlet ordrestand nådde 163 milliarder USD (ca. 1,6 billioner kr), drevet av vekst i alle segmenter og bidrag fra oppkjøpet av Prolec GE.

Som følge av momentumet hevet selskapet sine inntektsutsikter for 2026 til et intervall på $44,5 milliarder til $45,5 milliarder, opp fra et tidligere anslag på $44 milliarder til $45 milliarder. Det hevet også forventningene til fri kontantstrøm og justerte EBITDA-marginer.

Finansdirektør Ken Parks tilskrev den forbedrede utsikten robuste utstyrsordrer på tvers av alle forretningsenheter og fortsatt styrke i tjenestevirksomheten.

Styrke i kraft oppveier svakhet i vind

GE Vernovas kraftsegment leverte også solid vekst, drevet av sterk global etterspørsel etter gasturbiner og relaterte tjenester.

Omsetningen i kraftenheten økte 12 % år-til-år til 5 milliarder USD (ca. 48,6 milliarder kr), noe som bidro til å veie opp for fortsatt svakhet i vinddivisjonen, hvor omsetningen falt 23 % til 1,4 milliarder USD (ca. 14 milliarder kr) på grunn av lavere leveranser av landbasert utstyr.

Elektrifiseringssegmentet forble den raskest voksende divisjonen, med omsetning opp 61 % til 3 milliarder USD (ca. 28,9 milliarder kr).

Analytikere i JPMorgan beskrev kvartalet som nok en periode hvor selskapet overgikk forventningene og hevet guidingen, og bemerket at omsetning, EBITDA, ordre og fri kontantstrøm alle overgikk forventningene i selskapets kjerneområder innen kraft og elektrifisering.

De la til at investorene vil følge nøye med på videre oppdateringer om produksjonskapasitet, engasjement med hyperskalere og utviklingen i vindsegmentet.