Kinas inflasjon slo forventningene: hvorfor avfeide markedene det?

Kinas konsum- og produsentpriser steg mer enn ventet i april, noe som gir nye tegn på at prispresset begynner å tilta, selv om den bredere gjenopprettingen fortsatt er ujevn og beslutningstakere trolig vil være forsiktige.

Tall fra Kinas nasjonale statistikkbyrå viste at konsumprisindeksen (KPI) steg 1,2 % fra samme måned året før, opp fra 1,0 % i mars og overgikk økonomenes forventninger om en økning på 0,9 %.

På månedlig basis falt KPI 0,1 % i april, en klar forbedring fra nedgangen på 0,7 % i mars, og i tråd med økonomenes forventning om et fall på 0,1 %.

Produsentprisene overrasket også på oppsiden.

Produsentprisindeksen steg 2,8 % på årsbasis i april, betydelig over forventningene om en økning på 1,6 % og klart sterkere enn 0,5 %-oppgangen i mars.

Tallene antyder at prispresset tiltok ved starten av andre kvartal, selv om mye av oppgangen ser ut til å være knyttet til energi- og råvarekostnader snarere enn en bredbasert økning i innenlandsk etterspørsel.

Inflasjonen slo forventningene

De sterkere målingene vil trolig forsterke oppfatningen av at prisforholdene i Kina forbedres, selv om den underliggende veksten forblir ujevn.

Konsumprisene er fortsatt beskjedne målt historisk, men aprildataene viste en sterkere enn ventet oppgang, delvis drevet av høyere drivstoff- og forbruksvarepriser.

På fabrikknivå tyder stigende produsentpriser på at kostnadspresset igjen bygger seg opp.

Det er viktig fordi KPI og PPI gir ulike signaler om økonomien.

KPI følger prisene husholdninger betaler for varer og tjenester, og er derfor et nyttig mål på konsuminflasjon og kjøpekraft.

PPI, derimot, måler prisene produsentene tar, og ses ofte som et tidlig varsel om kostnadspress som beveger seg gjennom økonomien.

Samlet sett peker aprildataene mot sterkere inflasjonsdynamikk enn mange analytikere hadde forventet.

Men det avgjør ennå ikke debatten om styrken i Kinas underliggende innenlandske etterspørsel, som mange økonomer fortsatt beskriver som relativt svak.

Markedsreaksjonen forblir dempet

Likevel var den umiddelbare markedsreaksjonen dempet.

Investorene virket tilbakeholdne med å trekke vidtrekkende konklusjoner basert på én måned med sterkere inflasjonsdata, særlig siden mye av oppsidesjokket kom fra energirelaterte prisimpulser.

Det forklarer hvorfor den bredere risikostemningen i Asia forble stort sett uendret etter publiseringen.

Markedene veier også Kinas inflasjonshistorie opp mot bredere globale bekymringer, inkludert utviklingen i amerikanske renter og fornyet geopolitisk spenning i Midtøsten.

Likevel kan dataene få større betydning dersom de etterfølges av sterkere tall for industriproduksjon, detaljhandel og investeringer i anleggsmidler.

For råvarerelaterte aktiva og regional risikostemning ville en vedvarende forbedring i Kinas prisbilde normalt bli sett på som konstruktivt.

Politikkutviklingen i fokus

For beslutningstakere kompliserer de siste tallene bildet – men på en konstruktiv måte.

Høyere inflasjon er ikke nødvendigvis et problem for Kina på dagens nivåer, særlig etter en lang periode med svak prisdynamikk.

En sterkere PPI-avlesning kan spesielt bli tatt imot som et tegn på at industriell prissettingskraft begynner å komme tilbake.

Samtidig ligger inflasjonen fortsatt langt under nivåer som ville skape hastverk for å stramme inn politikken.

Det betyr at Beijing sannsynligvis ikke vil forlate sin støttende holdning, men de sterkere tallene kan redusere presset for umiddelbar storskala stimulans.

Tallene vil også bli nøye fulgt utenfor Kina.

Globale investorer forsøker å vurdere om et sterkere kinesisk prisbilde kan støtte handel og råvaremarkeder, selv om sentralbanker andre steder fortsatt er fokuserte på inflasjons- og renterisiko.

For nå legger aprilpubliseringen til argumentet om at prispresset i Kina stabiliseres.

De sterkere enn forventede KPI- og PPI-avlesningene bekrefter ikke en bred økonomisk akselerasjon, men de antyder at andre kvartal startet med sterkere inflasjonsmomentum enn mange hadde ventet.