Olje stiger over 3 % etter Irans atomkonfrontasjon truer forsyninger fra Hormuz

Oljeprisene steg mer enn 3 % torsdag etter at Irans øverste leder beordret at anriket uran må bli i landet, et tiltak som anses å komplisere sårbare fredsforhandlinger med USA. 

Direktivet økte den geopolitiske usikkerheten, og holdt råoljemarkedene ustabile ettersom forsyningsforstyrrelser gjennom Hormuzstredet vedvarer.

Prisene stiger på atomkonfrontasjon

Amerikanske råoljefutures steg 4,1 % til 102,35 dollar per fat, mens den internasjonale referansen Brent steg omtrent 3,7 % til 108,93 dollar.

Rallyet fulgte rapporter fra Reuters om at ayatolla Mojtaba Khamenei hadde instruert Irans ledelse om ikke å sende anriket uran ut av landet, en posisjon som direkte utfordrer USAs krav om å avvikle Teherans atomprogram.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger sagt at å begrense Irans atomambisjoner er et sentralt mål i den pågående konflikten.

Tidligere denne uken satte han på vent forestående luftangrep etter anmodning fra Gulf-arabiske allierte, med henvisning til et ønske om å gi diplomati mer tid. 

Men onsdag advarte Trump om at militære tiltak kunne gjenopptas hvis Iran ikke gir det han kalte «100 % gode svar» i forhandlingene. 

«Vi er alle klare til å gå,» sa Trump til journalister på Joint Base Andrews, og la til at han var villig til å vente noen dager til for å unngå unødvendige tap.

Blokkade av Hormuzstredet

Samtidig er skipsfarten gjennom Hormuzstredet fortsatt sterkt forstyrret.

Den smale farvannsruten, som rundt 20 % av verdens olje transporteres gjennom, har vært blokkert av Iran siden utbruddet av fiendtlighetene.

Tankfartøyenes bevegelser har bremset til et minimum, og etterlater raffinerier og tradere som skaffer seg alternative forsyninger.

Det internasjonale energibyrået (IEA) advarte torsdag om at oljemarkedet kan gå inn i en «rød sone» denne sommeren hvis Hormuz ikke gjenåpnes.

IEA-sjefen Fatih Birol advarte om at de globale lagrene tømmes raskt og kan være oppbrukt innen få uker ettersom sesongetterspørselen øker. 

«Bufferten er tynn, og risikoen er stor,» sa Birol, og understreket hvor presserende det er å gjenopprette trygg ferdsel gjennom Gulfen.

Diplomatisk dødlås

Siden de ble enige om en skjør våpenhvile forrige måned, har Washington og Teheran gjort liten fremgang mot en omfattende avtale.

Irans nektelse av å eksportere anriket uran anses som et stort hinder, noe som vekker tvil om forhandlingene kan lykkes. 

Analytikere sier at konfrontasjonen øker sannsynligheten for langvarig volatilitet i energimarkedene, med priser som svinger kraftig ved hver diplomatisk overskrift.

Trumps balansegang—trusler om militære tiltak samtidig som han signaliserer vilje til diplomati—har gjort tradere usikre på oljeprisens kortsiktige utvikling. 

Presidentens uttalelser om at det å vente «et par dager» kunne redde liv ga midlertidig lettelse, men mangelen på konkrete fremskritt har holdt risikopremiene høye.

Markedsutsikter

Foreløpig forblir råoljeprisene støttet av geopolitiske risikoer og strammere fundamentaler.

At Brent er tilbake over 108 dollar fremhever markedets følsomhet for utviklingen i Gulfen, mens WTIs press forbi 101 dollar reflekterer bekymring for nedtrekk i amerikanske lagre.

Analytikere forventer at volatiliteten vedvarer mens forhandlingene pågår.

Et gjennombrudd kan lindre forsyningsfrykt og presse prisene ned, men et sammenbrudd i forhandlingene—eller fornyet militær handling—vil sannsynligvis sende futures kraftig opp. 

Med lagrene som tynnes ut og Hormuz fortsatt blokkert, heller risikoene mot fortsatt styrke i råolje.