OECD ser lavere vekst fremover etter Hormuz-sjokk som rammer verdensøkonomien

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la onsdag fram en forsiktig global økonomisk utsikt, nedjusterte vekstprognosene samtidig som den økte inflasjonsanslagene ettersom den pågående konflikten i Midtøsten fortsetter å forstyrre energiforsyninger og skape uro i markedene.

I sin siste Economic Outlook framhevet den Paris-baserte institusjonen hvordan geopolitiske spenninger, spesielt rundt Hormuzstredet, skaper nye motvinder for verdensøkonomien. 

Svingninger i energiprisene har komplisert veien til en myk landing for store økonomier som allerede sliter med ettervirkninger av pandemien.

Volatiliteten i oljemarkedet tiltar

Oljprisene har svingt kraftig i de siste øktene. De steg betydelig på mandag etter at Iran kunngjorde suspensjon av indirekte samtaler med USA, mot bakteppet av Israels offensiv mot Hizbollah i Libanon. 

Onsdag utvidet råolje gevinsten fra de to foregående øktene og steg over 2 % ettersom fiendtlighetene mellom USA og Iran i Midtøsten fortsatte.

Iran skjøt ballistiske missiler mot nabolandene Kuwait og Bahrain, som ifølge kuwaitiske myndigheter såret dusinvis, og amerikanske styrker gjennomførte angrep på Irans Qeshm-øya.

Den iranske nyhetsbyrået Tasnim rapporterte også at Iran og dets regionale allierte vurderte en full blokade av Hormuzstredet og Bab el-Mandeb-stredet.

Brent råolje skjøt i været til nesten $99 per fat før den trakk seg tilbake. I morges ble prisene handlet rundt $98. 

Carsten Fritsch, råvareanalytiker i Commerzbank AG, bemerket de dramatiske svingningene i en fersk rapport. 

Denne volatiliteten understreker den skjøre naturen ved dagens energimarked og den direkte innvirkningen på global økonomisk stabilitet.

Vekstprognosene nedjusteres

OECD har nedjustert sine globale BNP-vekstanslag for 2026 og viser til energiforsyningssjokket som følger av begrenset skipsfart gjennom Persiabukta. 

Avanserte økonomier, særlig i Europa, står overfor sammensatte utfordringer ettersom høyere energikostnader tynger forbruket og industriell aktivitet.

USA, euroområdet og Storbritannia har alle fått nedjusteringer.

Fremvoksende markeder merker også presset gjennom høyere importregninger og svakere global etterspørsel. 

Rapporten markerer et skifte fra tidligere optimisme, ettersom konflikten i Midtøsten forstyrrer det som hadde vært en gradvis bedring.

Inflasjonspresset gjenoppstår

Høyere energikostnader slår direkte inn i bredere prisnivåer, og tvinger OECD til å heve sine inflasjonsprognoser. 

Etter betydelige framganger i å temme inflasjonen de siste to årene står nå sentralbankene i fare for å møte fornyet press.

Dette skaper et politisk dilemma: aggressive rentehevninger kan kvele vekst, mens nøling kan gjøre inflasjonen mer vedvarende. 

G20-landenes inflasjonsprognoser er revidert opp, der andrerundeeffekter på lønn og tjenester øker bekymringen.

Regionale ulikheter og sårbarheter

Europa er særlig utsatt på grunn av sin avhengighet av importert energi.

Tyskland og andre industrielle stormakter merker presset, mens Frankrike fortsatt tiltrekker seg utenlandske investeringer, men ikke fullt ut kan unnslippe den bredere energidrevne nedgangen.

I USA settes det robuste forbruket på prøve av økende drivstoffkostnader.

Samtidig kan råvareeksportører oppleve noen kortsiktige fordeler, men en bredere nedgang i global handel utgjør risiko.

Fritschs analyse framhevet hvor raskt sentimentet kan skifte. Til tross for mandagens oppsving mot $98 hadde prisene trukket seg tilbake på fornyet diplomatisk håp i neste økt, noe som illustrerer markedets følsomhet overfor hver overskrift fra regionen.

Prisene var tilbake på omtrent det nivået igjen på onsdag. 

Politiske utfordringer framover

OECD oppfordrer beslutningstakere til å balansere inflasjonskontroll med vekststøtte.

Målrettede finanspolitiske tiltak for å beskytte sårbare husholdninger anbefales, sammen med akselererte tiltak for energidiversifisering og robusthet.

Nedside-risikoene er fortsatt betydelige. En langvarig stenging av Hormuzstredet kan utløse dypere økonomiske konsekvenser og potensielt presse flere økonomier inn i resesjon. 

På plussiden kan en rask diplomatisk løsning og gjenåpning av viktige skipsruter gi rom for en sterkere oppsving i 2027.

Teknologiske fremskritt innen AI og grønn energi fortsetter å gi strukturelle medvind, men de kortsiktige utfordringene dominerer bildet.