Teslas børsnotering skapte 'Teslanaires'. Kan SpaceX gjøre det samme?

Nedtellingen til SpaceXs lenge ventede børsdebut går inn i sine siste dager.

Seksten år siden gikk Tesla på børs, og i dag forbereder Elon Musk seg på å ta et annet selskap offentlig — et selskap som allerede er større, mer ambisiøst og sannsynligvis langt mer omstridt når det gjelder verdivurdering.

Teslas IPO hentet inn omtrent $226 million og verdsatte elbilprodusenten til om lag $1.7 billion.

I dag er Tesla verdt mer enn $1.5 trillion, noe som representerer en svimlende 1 000‑gangs økning.

Interessant nok er Teslas nåværende markedsverdi fortsatt overskygget av den verdsettelsen SpaceX sikter mot — hele $1.77 trillion.

Sammenligningen er uunngåelig.

For investorer som vurderer om de skal delta i det som kan bli historiens største børsnotering, gir Teslas reise både inspirasjon og advarsel.

Likevel, selv om de to selskapene deler en leder, kunne deres inntog i det offentlige markedet knapt vært mer forskjellige.

Teslas reise fra oppstart til global kjempe

Da Tesla søkte om å gå på børs i 2010, var det fortsatt en relativt ukjent oppstartsbedrift.

Selskapet var bare rundt seks år gammelt og best kjent for Roadster, en elektrisk sportsbil priset til $109,000 som ble solgt i begrensede antall.

Elon Musk, som i dag oppgis å ha en nettoformue på over $800 billion, hadde en grunnlønn på bare $33,280 i året, ifølge Teslas børsdokumenter.

Tesla hadde et enkelt oppdrag. Målet var å bevise at elektriske biler kunne konkurrere med bensindrevne biler og etter hvert bli mainstream.

På den tiden var mange investorer fortsatt ikke overbevist.

Selskapet hadde solgt bare noen få biler og forberedte lanseringen av Model S sedanen, som de håpet ville utvide markedspotensialet betydelig.

Tesla hadde sikret rundt 2,000 reservasjoner for Model S, en premium fireseters sedan med startpris på $49,900.

Det sentrale spørsmålet investorene stilte var enkelt: "Kan Tesla bygge og selge nok biler til å overleve?"

Det virker åpenbart i dag.

I 2010 var det alt annet enn åpenbart.

Tesla ble den første amerikanske bilprodusenten som gikk på børs siden Ford Motor Co. i 1956, og kom på et tidspunkt da markedet for øvrig så på elbiler med skepsis.

Da Tesla gikk på børs i 2010, var det et lite selskap i global målestokk.

Verdsettelsen utgjorde bare 0,003 % av globalt BNP.

Med en markedsverdi på mer enn $1.5 trillion representerer det nå om lag 1,5 % av globalt BNP.

Ford er for øvrig verdt bare rundt 3–4 % av Teslas markedsverdi.

SpaceX starter der Tesla sluttet

SpaceX går inn i de offentlige markedene fra en helt annen posisjon.

I stedet for å være et lite selskap med enorme ambisjoner, er det allerede det mest verdifulle private romfartsselskapet i verden.

Grunnlagt i 2002 har SpaceX brukt mer enn to tiår på å bygge flere forretningsområder før de søker offentlig kapital.

Selskapet driver nå Starlink satellittnett, rakettoppskytingstjenester, statlige og forsvarskontrakter, rominfrastrukturprosjekter, xAI og kunstig intelligens‑operasjoner, samt fremtidige AI‑ og orbital‑datacentersatsinger.

Omsetningen nådde omtrent $18.7 billion i 2025, hvorav Starlink bidro med om lag $11.4 billion.

I motsetning til Teslas IPO, som handlet om å bevise en forretningsmodell, handler SpaceXs tilbud om å bevise sin verdsettelse.

Spørsmålet investorene står overfor i dag er: "Kan SpaceX vokse nok til å rettferdiggjøre en verdsettelse på $1.75 trillion?"

Verdsettelseskampen er enorm

Differansen blir spesielt slående når man ser gjennom multipler.

Teslas IPO‑verdsettelse impliserte omtrent 15 ganger årlige salg.

SpaceX søker en verdsettelse som overstiger 90 ganger salget. Premien er eksepsjonell.

Investorene betaler ikke for nåværende lønnsomhet.

Faktisk erkjenner SpaceX åpent at lønnsomhet kan forbli vanskelig å oppnå.

I prospektet skriver selskapet at det har "en historie med netto tap og kanskje ikke oppnår lønnsomhet i fremtiden."

SpaceX rapporterte en omsetning på $18.67 billion i 2025, men et netto tap på $4.94 billion, sammenlignet med et overskudd på $791 million året før.

Tapene økte ytterligere i første kvartal 2026 da utgiftene steg til AI‑infrastruktur og utvikling av Starship.

Store deler av verdsettelsen hviler på fremtidige muligheter: dominans innen AI‑infrastruktur, massiv ekspansjon av Starlink, fremtidige rombaserte datasentre, rominfrastruktur‑tjenester og potensielle Mars‑relaterte muligheter.

Prospektet beskriver planer som involverer så mange som en million AI Sat Mini‑satellitter i lav jordbane og knytter prosjektet til ambisjoner om å føre menneskeheten mot en "Kardashev type II‑sivilisasjon."

Kritikere mener mange av disse antagelsene er høyst spekulative.

Hva verdsettelsesekspertene mener

En av dem som gransker tallene nøye er Aswath Damodaran, NYU‑professoren som ofte omtales som "dekanen innen verdsettelse."

Før han gjennomgikk prospektet anslo Damodaran at SpaceX var verdt rundt $1.2 trillion.

Etter å ha analysert dokumentet økte han anslaget moderat.

"Hvis jeg skulle oppsummere effekten prospektet har på min SpaceX‑historie, ville det være at det har gjort historien større, men også mer volatil," sa han.

Hans reviderte verdsettelse ligger på omtrent $1.3 trillion, eller rundt $100 per aksje.

Damodaran adresserte også kritikken av SpaceXs høye verdsettelse.

"SpaceX er et selskap med lav omsetning og store tap, og å betale hundre ganger omsetningen for det (noe en pris på $1.8 trillion ville tilsi) virker tåpelig," sa han.

Han argumenterte imidlertid for at investorer som insisterer utelukkende på tradisjonelle verdsettelsesmetoder ofte ender opp konsentrert i modne eller nedgående virksomheter.

Likevel kjøper han ikke på dagens nivåer.

"Det er verdt å huske at Facebook solgte til halvparten av tilbudsprisen noen måneder etter IPOen, og at Uber mistet mer enn 50 % av markedsverdien i året etter sin børsnotering, noe som flyttet begge selskapene fra over- til undervurdert," sa han.

Morningstars diskonterte kontantstrømanalyse verdsetter derimot SpaceX til om lag $780 billion, mindre enn halvparten av selskapets foreslåtte $1.75 trillion i IPO‑verdsettelse, men godt over nylige private sekundærmarkedsverdier.

Tesla tapte også penger

Tilhengere av SpaceX påpeker at Tesla knapt var et forbilde på lønnsomhet da det gikk på børs.

I de ni første månedene av 2009 tapte Tesla $31.5 million, selv om det var en forbedring fra et tap på $57.3 million året før.

Omsetningen steg kraftig til $93.4 million fra bare $580,000.

Tesla advarte investorer om at de forventet å fortsette å tape penger inntil betydelige leveranser av Model S begynte i 2012.

Et av Teslas definierende øyeblikk kom i mai 2013, da aksjen steg 81 % etter å ha rapportert sitt første kvartalsvise overskudd.

Prestasjonen var beskjeden, men signaliserte at selskapet etter hvert kunne bygge en bærekraftig virksomhet.

Selskapet ble imidlertid ikke konsekvent lønnsomt før i 2018.

Ruth Foxe‑Blader, managing partner i Citrine Venture Partners, sa til BBC: "Det er ikke sjokkerende at et prosjekt som dette går med tap, selv på tidspunktet for IPO."

Hvorfor Tesla kan ha vært tryggere som investering

Ironisk nok, til tross for å være den mer risikable virksomheten operasjonelt, kan Tesla ha vært den tryggere investeringen fra et verdsettelsesperspektiv.

Da Tesla gikk på børs til omtrent $1.7 billion, var oppsiden enorm.

En økning til:

• $17 billion ville gi en ti ganger avkastning
• $170 billion ville gi en 100‑gangs avkastning
• $850 billion ville gi en 500‑gangs avkastning

Historien viste at slike utfall ikke var umulige.

En investor som satte inn $10,000 i Tesla ved IPO og beholdt aksjene ville hatt aksjer verdt nesten $3 millioner innen juni 2025.

Den samme investeringen i S&P 500 ville ha vokst til om lag $57,000.

Teslas oppgang skapte en hel klasse av millionærer kjent som "Teslanaires."

SpaceX starter fra et helt annet utgangspunkt. En ti ganger avkastning ville kreve en markedsverdi på $17.5 trillion.

En fem ganger avkastning ville innebære et selskap verdt $8.75 trillion.

Disse tallene ville overgå markedsverdien til de fleste nasjonale børsmarkeder i dag.

Skalaen isolert sett skaper et naturlig tak på fremtidig avkastning.

Leksjoner fra historien

Teslas IPO‑historie var til syvende og sist enkel: "Elektriske biler vil erstatte bensinbiler."

SpaceXs narrativ er betydelig bredere.

Investorene blir bedt om å tro at kommunikasjon, kunstig intelligens, satellittinfrastruktur, orbital databehandling og potensielt menneskehetens ekspansjon utover jorden alle vil konvergere rundt ett selskap.

Goldman Sachs anslår ifølge rapporter at SpaceXs AI‑virksomhet alene kan generere mer enn $300 billion i årlig omsetning innen 2030.

Om disse prognosene materialiserer seg, er fortsatt et av de avgjørende spørsmålene rundt børsnoteringen.

Historien gir noen grunner til forsiktighet.

Forskning av finansprofessor Jay Ritter har vist at IPOer som lanseres til ekstremt høye inntektsmultipler historisk sett har en tendens til å underprestere det brede markedet i årene etter.

Selskaper som listet seg til mer enn 40 ganger salget har generelt ligget betydelig etter over tid.

SpaceX søker å gå på børs på mer enn 90 ganger sin 2025‑omsetning.

Likevel mener Morningstar‑analytikere at sterk etterspørsel kan støtte aksjen i de første dagene som et offentlig selskap.

"Med en liten initial flyt forsterket av nesten alle investeringsbanker på planeten, en oppblåst investorinteresse for AI‑infrastruktur, og en enestående vei til inkludering i Nasdaq 100‑indeksen kun 15 handelsdager etter IPO, forventer vi at SpaceXs aksjekurs sannsynligvis vil overleve separasjon og til og med stige mot bane, i det minste for en tid," skrev analytikerne.

Den større prøven kan imidlertid komme etter at den innledende spenningen avtar.

"Max Q, øyeblikket med størst atmosfærisk trykk på et oppskytingsfartøy, vil komme for SpaceXs aksje i månedene etter IPO, når suksessive trancher med aksjer holdt av private investorer og ansatte skal bli tilgjengelige for salg i det offentlige markedet," sa Morningstar.

Etter hvert som flere aksjer kommer inn i markedet etter utløp av lock‑up‑perioder, kan investorene få et klarere bilde av hvor den bærekraftige etterspørselen etter aksjen ligger.

"Vi mener langsiktige investorer som ønsker å delta i SpaceXs fremtidige satsinger og potensielle suksess vil få muligheter til det med en større sikkerhetsmargin enn det det initiale tilbudet sannsynligvis vil gi," la analytikerne til.