SpaceX-børsnotering: hvorfor 4x overtegning ikke garanterer en sterk debut

SpaceX går inn i sin Nasdaq-debut med en etterspørsel de fleste selskaper bare kan drømme om.

Selskapet ledet av Elon Musk skal angivelig ha mottatt omtrent 250 milliarder USD (ca. 2,4 billioner kr) i investeringsordrer for en 75 milliarder USD (ca. 733,5 milliarder kr) børsnotering, noe som gjør det til den største offentlige noteringen som noen gang er forsøkt.

På papiret ser det ut som en knallsak, men sterk etterspørsel i ordreboken betyr ikke nødvendigvis en sterk første handelsdag.

Med prising forventet torsdag og handel som skal begynne fredag, står SpaceX-børsnoteringen nå i fare for at mye av hypen allerede er priset inn.

Den $250 billion store ordreboken har en hake

Hovedtallet for etterspørsel er imponerende, men det trenger kontekst.

SpaceX har tatt en uvanlig vei ved å sette en fast IPO-pris på $135 per aksje.

I en tradisjonell børsnotering kan sterk etterspørsel gjøre at bankene hever prisintervallet før avtalen finaliseres, noe som gir selskapet mer penger og justerer forventningene før første handel.

Denne gangen markedsføres avtalen rundt en fast pris. Det betyr at ekstra etterspørsel først og fremst avgjør hvem som får aksjer, ikke hva de betaler.

Det er en annen komplikasjon: institusjoner ber ofte om langt mer aksjer enn de forventer å motta i populære børsnoteringer.

Et fond som ønsker 100 millioner USD (ca. 978 millioner kr) i aksjer kan tegne seg for flere ganger det beløpet fordi det antar at tildelingen blir redusert.

Det gjør ikke etterspørselen falsk, men det betyr at en 250 milliarder USD (ca. 2,4 billioner kr) bok ikke er det samme som 250 milliarder USD (ca. 2,4 billioner kr) i garantert kjøp når aksjen begynner å handles.

Overtegningstallet viser interesse, men garanterer ikke oppfølging.

Les også - Hvordan kjøpe SpaceX-aksjer i 2026: før og etter børsnoteringen

SpaceX-børsnoteringen: Gråmarkedet forteller en annen historie

Det mest interessante signalet kan komme fra utenfor IPO-ordreboken.

På Hyperliquid, en plattform for kryptoderivater, har SPCX perpetual-futures-kontrakten blitt det nærmeste man kommer en reell markedspris for SpaceX før noteringen.

CoinDesk rapporterte at kontrakten falt 27% over tre uker, fra rundt $216 i midten av mai til cirka $157 innen 10. juni.

Det etterlater fortsatt den syntetiske prisen over IPO-nivået på $135. Men den implisitte premien for første handelsdag har krympet kraftig.

I mai priset tradere i praksis SpaceX omtrent 60% over tilbudsprisen. Innen onsdag var den premien nærmere 16%.

Det er viktige forbehold. Hyperliquid er ikke Nasdaq, og kontrakten er et gearet, døgnåpent instrument i kryptomarkedet som kan bli påvirket av bredere bevegelser i digitale eiendeler.

Det er også et syntetisk instrument, ikke en faktisk SpaceX-aksje.

Likevel betyr det noe, fordi det er ett av få steder hvor tradere setter reelle penger bak en forventning før børsnoteringen.

Wall Street er delt

SpaceXs verdsettelse har også fått uvanlig skarp kritikk før aksjen engang er notert.

Jim Chanos, shortselleren mest kjent for sin Enron-kall, sa til Reuters at SpaceX "ikke er verdt" 1,8 billioner USD (ca. 17,1 billioner kr) basert på rimelige antakelser for de neste fem årene.

Han beskrev også tilbudet som en "håp-og-drøm-børsnotering", og pekte på en verdsettelse på omtrent 90 ganger salget, mot cirka 14 ganger for Tesla.

Steve Eisman, kjent for sin rolle i "The Big Short", har også vært forsiktig.

I kommentarer rapportert av Business Insider sa Eisman at hans bekymring handler mindre om romfart og mer om selskapets voksende AI-ambisjoner.

"Det er ikke engang romfart som er så vanskelig. Det er AI-en," sa han, og påpekte økningen i kapitalutgifter fra 42% av inntektene i 2023 til 215% i første kvartal 2026.

Det positive caset er like sterkt. New Street Research-analytiker Pierre Ferragu startet dekning av SpaceX med et kursmål på $165, ifølge dekning på Stocktwits.

Det innebærer oppside fra $135 IPO-prisen. Hans mer optimistiske scenario plasserer aksjen på $330 hvis SpaceX kan lykkes innen Starlink, oppskytingstjenester og AI-relatert infrastruktur.