USA passerer Saudi-Arabia og Russland som verdens største oljeeksportør

USA har blitt verdens største oljeeksportør, og har passert tradisjonelle stormakter som Saudi-Arabia og Russland — et dramatisk skifte som er blitt forsert av den pågående krigen mellom USA og Iran og år med produksjonsvekst drevet av skifer.

Denne milepælen markerer en dyp vending for et land som en gang ble hardt rammet av den arabiske oljeembargoen i 1973, innført som gjengjeldelse for USAs støtte til Israel. 

Den gang var lange bensinkøer og økonomisk smerte tegn på USAs energisårbarhet. I dag har landet betydelig innflytelse som verdens ledende leverandør.

Eksporten nådde rekordnivåer

US-eksporten av råolje og raffinerte drivstoff nådde omtrent 10,5 millioner fat per dag i mai, ifølge skipsovervåkingsdata fra Vortexa, sitert i en Reuters-rapport. 

Dette var tredje måned på rad at USA innehar posisjonen som største eksportør. Til sammenligning var russisk eksport rundt 7 millioner bpd, mens Saudi-Arabias lå på 5,9 millioner bpd.

Bare ett år tidligere eksporterte Saudi-Arabia omtrent 8,1 millioner bpd, mens USA sendte 6,6 millioner bpd.

Den raske endringen reflekterer forstyrrelser i saudiarabiske og russiske leveranser som følge av konflikten med Iran, ukrainske angrep og sanksjoner.

Skiferrevolusjonen endrer USAs energirole

USAs oppsving begynte etter 2010 da skiferolje- og gassproduksjonen skjøt i været. Landet ble først verdens største gassprodusent, og senere verdens største oljeprodusent. 

Opphevelsen av et 40 år gammelt eksportforbud i 2015, en arv fra embargoen i 1973, åpnet slusene for at amerikansk råolje kunne nå verdensmarkedene.

I motsetning til OPEC-landene, hvor regjeringer kontrollerer produksjonen, drives USAs boom av private selskaper som responderer på markedssignaler og profittmuligheter.

Kenneth Medlock III, en fellow innen Energy and Resource Economics ved Baker Institute for Public Policy, forklarte i Reuters-rapporten:

Geopolitisk innflytelse øker

Den nye dominansen gir Washington betydelig innflytelse i internasjonale relasjoner. 

«Washington har et nytt verktøy de ikke innså at de hadde før Iran-krigen — energiekspor­ter», sa Michelle Brouhard, leder for politikk i skipsovervåkingsselskapet Kpler, ifølge rapporten.

Europa står nå for om lag 47 % av USAs oljeeksport i år, opp fra 37 % i 2021. Asias andel har også vokst betydelig.

Noen EU-tjenestemenn har imidlertid begynt å advare mot overavhengighet av amerikanske energileveranser, spesielt i lys av handelspolitiske spenninger.

Markedsimplikasjoner

USAs dominans kan svekke OPEC+s prisstyrke. President Donald Trump har lenge kritisert gruppen for markedsmanipulasjon. 

Kartellet fikk enda et tilbakeslag i mai da De forente arabiske emirater forlot etter nesten 60 år som medlem.

Den amerikanske energisektorens fleksibilitet — å øke produksjonen når prisene stiger og redusere når de faller — gir en naturlig stabiliserende effekt i de globale markedene, i kontrast til statskontrollert produksjon hos andre store produsenter.

Langsiktig betydning

USAs råolje- og væskeproduksjon har nesten tredoblet seg siden 2000 til omtrent 22 millioner bpd, mens saudiarabisk og russisk produksjon har vært langt mindre dynamisk. 

Global etterspørsel etter olje økte fra 87 millioner bpd i 2010 til 104 millioner bpd i fjor, og USA dekket mye av den økningen.

Denne energiuavhengigheten og eksportstyrken styrker USAs nasjonale sikkerhet og økonomiske innflytelse. 

Det omformer også globale allianser, ettersom land i økende grad ser mot amerikanske forsyninger i kjølvannet av ustabiliteten i Midtøsten.

Transformasjonen fra embargooffer i 1973 til dominerende eksportør i 2026 representerer et av de mest betydningsfulle skiftene i global energihistorie, drevet av teknologi, privat virksomhet og gunstige geopolitiske omstendigheter. 

Ettersom konflikten med Iran fortsetter, synes USAs posisjon som verdens svingprodusent å være solid forankret for den nærmeste fremtid.