Samsung og SK Hynix endrer koreaneres skjebne, men øker også ulikheten

Sør-Koreas dominans innen minnebrikker for kunstig intelligens driver ikke lenger bare aksjemarkedsgevinster.

Landets halvlederboom omformer nå økonomien, forbruket, arbeidsmarkedet og til og med dateringskulturen, og skaper en ny generasjon velstående teknologiarbeidere samtidig som den reiser nye bekymringer om økende ulikhet.

Skutt frem av kraftig økt etterspørsel etter high-bandwidth memory (HBM)-brikker som brukes sammen med Nvidias AI-prosessorer, har SK Hynix og Samsung Electronics framstått som de største fordelstakerne i det globale kappløpet om AI-infrastruktur.

Deres suksess har gitt ringvirkninger i hele økonomien, løftet eksporten, selskapenes inntjening og husholdningenes formuer i et tempo få hadde forutsett.

Innflytelsen fra de to selskapene har blitt så betydelig at de til sammen utgjør mer enn halvparten av verdien i Sør-Koreas referanseindeks Kospi-indeksen, som på sitt høydepunkt hadde steget med mer enn 200% det siste året.

Eksport av halvledere driver økonomisk vekst

Den AI-drevne etterspørselsøkningen etter minnebrikker har dramatisk endret Sør-Koreas eksportprofil.

Halvledereksporten har doblet seg, noe som hjalp landets handelsoverskudd til å klatre til et rekordhøyt 36 milliarder USD (ca. 352,1 milliarder kr) i juni og 87 milliarder USD (ca. 850,9 milliarder kr) i andre kvartal, mer enn fire ganger overskuddet registrert året før.

Brikkene utgjør nå 44% av Sør-Koreas totale eksport, noe som understreker industriens økende betydning for økonomien.

Eksportboomen har også omsatt seg i sterkere økonomisk vekst.

I følge Det internasjonale pengefondet (IMF) vokste Sør-Koreas økonomi med en annualisert rate på 7,5% i første kvartal, langt over vekstanslaget på 1,8% som ble gitt i april.

Sterke halvlederleveranser og etterspørsel etter AI-relatert maskinvare kompenserte for landets store avhengighet av importert energi og ga et uventet løft til den økonomiske aktiviteten.

Formue fra brikker sprer seg i økonomien

Halvlederbonanzaen har strukket seg langt utover fabrikkgulv og selskapsbalanser.

SK Hynix ga ansatte bonuser tilsvarende nesten 3 000% av månedslønnen tidligere i år, og utbetalingene forventes å vokse ytterligere neste år dersom overskuddene fortsetter å øke.

Lønnsøkningen begynner å slå inn i bredere forbruk.

Analytikere i BNP Paribas anslår at inntjeningen i Sør-Koreas diskresjonære forbrukersektor har økt med 18% de siste tre månedene, det sterkeste forbedringstrekket på mer enn fire år ettersom formuen fra halvledere filtrerer inn i økonomien for øvrig.

Luksusforbruket har allerede tatt seg opp.

Et varehus i Seoul rapporterte at smykkesalget økte med 146% de første ukene i mai, mens klokkesalget steg 85%, ifølge The Guardian.

Ett boligmarked speiler også boomen.

I Icheon, hjemmet til SK Hynixs hovedproduksjonscampus, steg registreringene av importerte biler med 108% i februar.

Boligprisene nær pendlerutene til halvlederselskapenes skysstjenester øker omtrent fire ganger raskere enn i det bredere Seoul-metroområdet, rapporterte The Guardian.

«Silicon-collar»-arbeidere blir Sør-Koreas nye elite

Formuen som genereres av AI-brikker omformer også Sør-Koreas sosiale hierarki.

Bildeet av en SK Hynix-jakke gikk nylig viralt i koreanske sosiale medier etter å ha blitt et symbol på rikdom, suksess og sosial status.

Internettbrukere spøkte med at det å bære uniformen tilsvarer å ha en «gyllen billett» inn i luksusbutikker eller å forbedre sjansene på datingmarkedet.

Ifølge MIT Technology Review har ansatte i halvlederbransjen blitt noen av Sør-Koreas mest ettertraktede single menn og kvinner.

Unge sørkoreanere spøker nå med at den ideelle antrekket for en blind date er en SK Hynix-uniform.

Reportasjen siterte Seoul-baserte matchmaking-selskapet Sunoo, hvis algoritme gir hver klient en «ektefellevurdering» basert på flere faktorer, inkludert yrke.

Etter kunngjøringen av kraftige bonuser har jobbvurderingen for ansatte i Samsung steget fra 80 til 84, mens SK Hynix-ansatte forbedret seg fra 78 til 82.

Tradisjonelt har poeng over 90 stort sett vært forbeholdt leger og advokater, lenge ansett som landets mest prestisjefylte yrker.

Den høyeste mulige vurderingen på 99 er forbeholdt statsoverhoder.

Reportasjen bemerket at AI-chip-arbeidere nå tjener omtrent 20 ganger gjennomsnittslønnen i Sør-Korea, og skaper det mange observatører beskriver som en ny klasse av «silicon-collar»-profesjonelle.

Boomen gir debatt om ulikhet

Den ekstraordinære suksessen til Sør-Koreas halvlederindustri har også utløst bekymring for økende formuesforskjeller.

Mens produsenter av AI-brikker leverer rekordoverskudd, advarer mange økonomer om at gevinstene fortsatt er konsentrert hos en relativt liten del av samfunnet.

«Når jeg ser bare på tallene, er det noe å juble for. Men merkelig nok føles et hjørne av hjertet mitt tungt,» skrev Kim Yong-beom, sjef for Presidentens policykontor og en av Sør-Koreas høyeststående økonomiske beslutningstakere, i et innlegg på sosiale medier i juni.

Kim advarte om at den nåværende boomen kan vise seg å være midlertidig hvis gevinstene blir begrenset til halvledersektoren, og bemerket at mange tradisjonelle handlegater fortsatt sliter med stengte butikker og økende konkurser.

Økonomer har på samme måte hevdet at hovedtallene kan gi et ufullstendig bilde.

Selv om halvledereksporten har skutt i været, har leveransene fra mange andre industrier svekket seg betydelig, noe som reiser spørsmål om varigheten og bredden i Sør-Koreas gjeninnhenting.

Noen analytikere beskriver landets nylige økonomiske prestasjoner som en «illusjon» skapt i stor grad av den eksepsjonelle utviklingen i SK Hynix og Samsung.

Sør-Korea har lenge slitt med økende ulikhet til tross for økonomisk suksess.

Landet har en av de høyeste andelene av eldre fattigdom blant utviklede nasjoner, samtidig som skyhøye boligpriser og økende levekostnader har økt den økonomiske belastningen på husholdningene.

Mange sørkoreanere sier at levestandarden deres har forverret seg snarere enn forbedret seg, selv om formue generert av den AI-drevne halvlederboomen har samlet seg i deler av økonomien, bemerker The Guardian.

Sysselsettingen innen industriproduksjon har falt år-til-år i nærmere to år, mens nærmere en million små bedrifter stengte i 2025, noe som etterlot mange eiere med tung gjeld.

Samtidig har inntektsforskjellen mellom landets rikeste og fattigste husholdninger økt til sitt høyeste nivå på seks år.

Også flere deler av økonomien forblir uberørt av boomen, og har faktisk sett indikatorer forverres.

Sørkoreanske won har falt nesten 6% mot amerikanske dollar i år, viste sentralbankdata søndag, etter at utenlandske investorer solgte for mer enn 156 billioner won (102,3 milliarder dollar) i innenlandske aksjer.

Regjeringen forsøker å spre AI-gevinstene

Med erkjennelse av både mulighetene og risikoene som halvlederboomen skaper, planlegger Sør-Koreas regjering å kanalisere deler av de ekstra skatteinntektene inn i langsiktige nasjonale investeringer.

Presidentkontoret har foreslått å opprette et dedikert «future response fund» finansiert av skatteinntekter generert fra den blomstrende chip-industrien.

«I dette kritiske skjæringspunktet som vil avgjøre Sør-Koreas fremtid, må vi ikke sløse bort ekstra skatteinntekter generert av halvlederboomen og andre faktorer,» sa Kang.

Fonden forventes å støtte store industrielle prosjekter, utvikle nye vekstsektorer, ta tak i det tjenestemenn omtaler som «K-formet» økonomisk polarisering, og gi bolig-, sysselsettings- og oppstarts-støtte for personer i 20- og 30-årene.

Forslaget kommer kort tid etter at president Lee avduket tre storskala industrielle initiativer fokusert på halvledere, fysisk AI og datasentre, støttet av hundrevis av milliarder dollar i planlagte investeringer fra Samsung Electronics, SK Hynix og offentlige etater.

Strategien har som mål ikke bare å styrke Sør-Koreas globale lederskap innen halvledere og AI-infrastruktur, men også å fremme industriell utvikling utenfor Seoul-metroområdet.

Statsminister Han Sung-sook beskrev prosjektene som en langsiktig nasjonal strategi som kan bli en ny vekstmotor hvis regjeringen, regjeringspartiet og privat sektor jobber sammen «som ett lag», og kalte det en 30-årig veikart som binder sammen halvledere, kunstig intelligens, datasentre og fysisk AI.