S&P 500-rekord skjuler $1.5 trillion giringsfelle under Wall Streets AI-boom

Leopold Aschenbrenner gikk inn i juli som en av Wall Streets mest anerkjente AI-investorer.

Hans hedgefond, Situational Awareness, hadde gitt 439% i avkastning i første halvår 2026, drevet av konsentrerte posisjoner i infrastrukturen bak AI-boomen.

Ved månedens slutt hadde suksessen utviklet seg til en advarsel.

Fondets portefølje falt 67% i juli etter at AI-relaterte aksjer snudde kraftig. Marginkrav fulgte, og Situational Awareness solgte mesteparten av sin portefølje av børsnoterte aksjer til Ken Griffin’s Citadel.

Hendelsen var dramatisk, men det viktigere spørsmålet er hva den sier om markedet rundt den.

S&P 500 stengte på rekordnivå 7 798,99 den 13. august, samtidig som investorer lånte mer penger enn noen gang med verdipapirporteføljer som sikkerhet.

FINRA-data viser at debetsaldoer i kunders marginkontoer nådde $1.502 trillion i juni, opp fra $1.008 trillion ett år tidligere.

Rekordhøy låneopptak betyr ikke nødvendigvis at et krasj er nært. Margingjeld øker vanligvis sammen med aksjeprisene, og giring kan forbli høy over lengre perioder.

Men når låneopptaket øker raskt samtidig som investorer samles i like posisjoner, kan mekanikken i det neste fallet bli viktigere enn grunnen til at det startet.

Der møter nå AI-rallyet en mindre synlig prøve.

Et rekordmarked med mindre rom for feil

Marginlån forsterker avkastningen i begge retninger. En investor som kjøper aksjer delvis med lånte midler, får uforholdsmessig stor gevinst når prisene stiger.

Men et brått fall tærer på investorens egenkapital raskere enn det reduserer verdien av den samlede posisjonen.

Når kontoens egenkapital faller under de påkrevde nivåene, kan megleren kreve mer sikkerhet.

Hvis investoren ikke kan stille det, må posisjoner selges — uavhengig av om selskapets inntjeningsutsikter har endret seg.

Kate Leaman, sjefanalytiker i AvaTrade, sa at tempoet i den nåværende oppbyggingen er like viktig som rekordnivået.

Leaman sa at hastigheten i oppgangen var like viktig som selve rekorden, og argumenterte for at slike raske økninger har vist seg bare i et fåtall sen-syklusperioder.

Hun sa at raskt økende giring, kombinert med AI- og teknologiselskapenes store vekt i hovedindeksene, endrer matematikken ved en korreksjon.

“Det betyr ikke at en korreksjon er umiddelbart forestående, eller at dagens verdsettelser er uberettigede gitt omfanget av AI-investeringene som pågår,” sa hun til Invezz.

“Det det betyr, er at markedet har mindre buffer enn vanlig for å absorbere et sjokk.”

Hennes hovedpoeng er mekanisk snarere enn retningsbestemt. En skuffende kvartalsrapport eller en nedjustering av veiledningen for kapitalutgifter kan presse en tungt eiet aksje lavere.

For en investor uten giring kan det være et papirtap. For en girert konto kan samme nedgang skape et umiddelbart krav om kontanter.

“Fundamentale forhold får ingen stemme i den prosessen,” sa Leaman.

Federal Reserve har for øvrig advart om at hedgefonds-giring forblir nær rekordnivåer og er konsentrert blant et relativt lite antall store fond. I sin finansielle stabilitetsrapport fra mai sa den at disse eksponeringene omfatter statsobligasjoner, rentederivater og aksjer.

Tallene kan ikke bare legges til FINRAs margingjeld. De måler ulike deler av finanssystemet.

Men samlet viser de hvor mye markedsrisiko kan avhenge av finansieringsforhold like mye som av investeringsoverbevisning.

AI-diversifisering kan forsvinne når handelen snur

Konsentrasjonsproblemet er bredere enn et knippe mega-cap teknologiselskaper.

AI-investerings-temaet strekker seg nå over halvledere, minne, skytjenester, datasentre, kraftproduksjon, nettverksutstyr og til og med kryptovalutaminerere som gjør strømsterke lokasjoner om til høyytelses databehandlingsanlegg.

På et regneark kan disse posisjonene se diversifiserte ut. Økonomisk sett avhenger mange av dem av samme forutsetning: at investeringene i AI-infrastruktur forblir uvanlig sterke i flere år.

Denne forskjellen betyr noe i et salgspress.

Hvis investorene plutselig tviler på tempoet i AI-kapitalutgiftene, kan en chipprodusent, en kraftleverandør og en utleier av datasentre begynne å handles som ulike uttrykk for samme risiko. Korrelasjonene øker akkurat når fondene trenger diversifisering mest.

Situational Awareness ga en direkte demonstrasjon av den sårbarheten. Fondet steg 439% fra starten av 2026 til og med juni, før porteføljen falt 67% i juli.

Det avviklet deretter mesteparten av en portefølje av børsnoterte aksjer på om lag $16 billion, hvor Citadel kjøpte en stor del.

Salget var viktig fordi det skilte mellom to typer risiko som ofte forveksles.

Den første er fundamental risiko: om AI-utbyggingen til slutt tjener nok penger til å rettferdiggjøre dagens investeringer og verdsettelser.

Den andre er finansieringsrisiko: om en investor har nok kapital til å overleve perioden før den tesen er bevist.

Situational Awareness kunne ikke bare vente på at hver posisjon skulle komme seg. Fallende eiendelverdier kolliderte med giring og krav om sikkerhet.

Et langsiktig teknologiperspektiv ble et kortsiktig likviditetsproblem.

Archegos viste hvordan den fulle posisjonen kan forbli skjult

Wall Street har sett denne strukturen før.

Archegos Capital Management kollapset i mars 2021 etter å ha bygget enorme konsentrerte aksjeeksponeringer gjennom total-return swaps.

Securities and Exchange Commission uttalte senere at disse instrumentene tillot familiekontoret å oppnå stor aksjeeksponering samtidig som de stilte relativt begrensede midler.

Posisjonene var spredd over mange motparter. Hver prime broker kunne se sitt eget forhold til Archegos, men markedet hadde ikke et fullstendig bilde av fondets samlede eksponering.

Da noen underliggende aksjer falt, møtte Archegos marginkrav det ikke kunne innfri. Banker begynte å likvidere posisjoner. De som kom seg ut raskt, klarte seg bedre; andre led milliarder dollar i tap.

Den direkte sammenligningen med i dag er ikke at hvert AI-fond ligner Archegos. Det finnes ingen bevis for det.

Det mer interessante spørsmålet er om mange separate hedgefond samlet kan gjenskape samme konsentrasjon.

Goldman Sachs, JPMorgan, Morgan Stanley og andre prime brokers kan hver finansiere klienter som fremstår som uavhengige, men som til slutt eier overlappende kurver av halvledere, kraftselskaper, minneprodusenter og datasentrelager.

I det scenariet trenger ikke én enkelt investor være systemisk viktig. Den felles handelen er det som knytter dem sammen.

Det er vanskelig å observere i sanntid fordi hedgefonds-giring kan ligge inne i lån, swaps, opsjoner og andre derivater.

Federal Reserve's advarsel om nær-rekord hedgefonds-giring betyr derfor mindre som et krasjsignal enn som en påminnelse om at markedets synlige eierdata ikke avslører hele finansieringsstrukturen.

LTCM og Amaranth viser to svært forskjellige utganger

Long-Term Capital Management gir et annet nyttig presedens.

Hedgefondet gikk inn i krisen i 1998 med enorm giring fordelt på det som syntes å være flere sofistikerte relativverdihandler.

Da Russlands gjeldskrise rystet de globale markedene, beveget forholdene fondet ventet å konvergere i stedet kraftig mot det.

Likviditeten forverret seg og tilsynelatende distinkte posisjoner ble korrelerte. Farene var ikke lenger bare LTCMs tap. En uordnet likvidasjon truet med å dumpe store posisjoner inn i allerede pressede markeder.

Fjorten banker og verdipapirforetak ga til slutt $3.6 billion i en privat sektorre-kapitalisering organisert med involvering fra Federal Reserve Bank of New York. Målet var å tillate en ordnet avvikling framfor et panikksalg.

Men giring fører ikke alltid til systemisk smitte.

Amaranth Advisors tapte omkring $6.6 billion i 2006 etter at en stor naturgass-posisjon beveget seg mot fondet. Fondet kollapset effektivt, men markedene absorbert svikten med overraskende liten forstyrrelse.

En tjenestemann ved Commodity Futures Trading Commission bemerket senere at markedet “nesten ikke hulket” mens det fordøyde tapet.

Den kontrasten er viktig for AI-debatten.

Ett tungt girert fond kan mislykkes uten å ta markedet med seg, hvis andre investorer har nok kapital, likviditet og vilje til å kjøpe posisjonene det selger.

Situational Awareness kan faktisk støtte den mer beroligende tolkningen.

Citadel trådte inn som en stor kjøper. Porteføljen av børsnoterte aksjer ble overført snarere enn sluppet indiscriminately inn i markedet, og det bredere finansielle systemet fortsatte å fungere.

Hendelsen minner om at markedsmotstandsevne delvis er en funksjon av balanseark.

En kjøper må finnes når en girert selger mister luksusen av å velge når, og til hvilken pris, man skal forlate en overfylt posisjon.

Det optimistiske tilfellet: kapital er fortsatt villig til å kjøpe AI

Gil Luria, administrerende direktør og senior programvareanalytiker hos DA Davidson, mener at dagens giring ennå ikke ser stor nok ut til å omdanne en AI-korreksjon til en systemisk hendelse.

“While there is some financial leverage in the system and it is growing, there does not seem to be enough to create more than the type of correction we saw from Situational Awareness and Korean retail,” Luria told Invezz.

Hans argument hviler på den fundamentale etterspørselen som støtter handelen.

Det er en viktig distinksjon. AI-boomen er ikke bygd utelukkende på finansspekulasjon. Microsoft, Alphabet, Amazon, Meta og andre teknologigrupper bruker tungt på datainfrastruktur, samtidig som bedrifter fortsetter å eksperimentere med og ta i bruk generativ AI.

Så lenge investorer mener at etterspørselen er reell og varig, kan kraftige fall tiltrekke nye kjøpere. En girert selger kan bli presset ut, men et pensjonsfond, en suverén investor eller et bedre kapitalisert hedgefond kan ta den andre siden.

Citadels inngripen viser at slike kjøpere finnes.

Mark Hackett, sjefstrateg i Nationwide, ser likevel grunn til forsiktighet.

Hackett fortalte Wall Street Journal at investorers giring hadde nådd historiske nivåer på tvers av flere måleparametre, og beskrev det han kalte en “lottery mentality” blant enkelte småsparere.

Han pekte også på overlappet mellom marginlån, opsjoner og gearede børsnoterte fond. Disse produktene kan skape flere lag av eksponering mot de samme underliggende aksjene.

Det skaper ikke nødvendigvis det første sjokket. Det kan imidlertid endre hva som skjer videre.

En tvunget selger er håndterbar — hva med flere?

Det farligste scenariet begynner med en vanlig skuffelse.

En hyperscaler kutter sin prognose for AI-kapitalutgifter. Nvidia gir veiledning under markedets mest optimistiske forventninger, deretter avtar etterspørselen etter datasentre og statsrentene stiger nok til å undergrave økonomien i å finansiere ny infrastruktur.

AI-aksjer faller.

For de fleste investorer er det simpelthen en omprising av fremtidig inntjening. Men for høyt girerte porteføljer reduserer fallende priser verdien av sikkerheten. Prime brokers kan kreve mer kapital eller redusere eksponering.

Deretter selger fondene.

Disse salgene presser prisene ytterligere ned, øker volatiliteten og kan skape nye krav om sikkerhet andre steder.

Det betyr heller ikke at alle $1.5 trillion av FINRAs margingjeld sitter i AI-aksjer. FINRAs aggregerte data identifiserer ikke hvilke verdipapirer som finansieres, og skiller ikke detaljhandelslåntakere tydelig fra andre kunder.

Og rekordhøy margingjeld alene har historisk sett vært et dårlig timingsignal. Oppadgående markeder øker lånekapasiteten, så giring når ofte rekorder når aksjeprisene gjør det samme.

Det mer nyttige spørsmålet er om giringen blir konsentrert der markedets lederskap allerede er konsentrert.

Derfor betyr Situational Awareness noe.

Kollapsen brøt ikke Wall Street, men viste at systemet fungerte: en tvunget selger oppstod, en sterkere kjøper absorberte eiendelene, og markedet gikk videre.

På en annen måte ga det et glimt av hvor raskt overbevisning kan bli likvidasjon når giring møter en overfylt posisjon.

S&P 500 kan fortsette å sette rekorder mens begge tolkningene forblir gyldige.

Neste seriøse prøve kan avhenge mindre av om kunstig intelligens endrer økonomien enn av hvem som eier handelen, hvor mye de lånte for å eie den, og hvor mange av dem som blir tvunget mot utgangen samtidig.