Olje faller 6 % på to dager etter at Hormuz-diplomati omskriver risikopremien

Oljeprisene fortsatte det kraftige fallet onsdag etter at samtaler mellom Iran og Oman gjenopplivet håpet om at skipsfart gjennom Hormuzstredet kunne begynne å normalisere seg, og dermed fjerne en del av tilbudspremien som i dagene før sendte Brent mot $95.

Brent falt omtrent 2,6 % til $86,28 fatet, mens US West Texas Intermediate falt 2,5 % til $80,29 ved slutten av asiatisk handel.

Begge referanseprisene hadde allerede falt mer enn 3 % tirsdag, og etterlot råolje ned omtrent 6 % på to dager ettersom tradere raskt revurderte risikoen for en langvarig forstyrrelse av eksporten fra Golfen.

Hormuz-diplomati endrer den umiddelbare oljemarkedsbildet

Iran og Oman diskuterer en midlertidig ramme som kan etablere en midlertidig maritim korridor gjennom Hormuz mens arbeidet med en mer permanent ordning pågår.

Samtalene omfatter navigasjonsstyring, informasjonsdeling og fjerning av miner, ifølge Financial Times.

Iran har ikke gått med på en betingelsesløs gjenåpning og knytter fortsatt en bredere løsning til USAs sanksjoner og blokaden av iranske havner.

Like fullt har utsiktene til at flere skip kan passere stredet vært nok til å utløse kraftig salg. Før konflikten sto Hormuz for omtrent en femtedel av verdens omsette olje og LNG.

Deutsche Bank-strateg Peter Sidorov sa til MarketWatch at oljetradere har gått over i en forsiktig «vente og se»-posisjon ettersom diplomatisk aktivitet øker og de umiddelbare forholdene rundt stredet framstår som relativt stabile.

Det forklarer hvorfor Brent har falt raskere enn WTI. Brent er mer direkte eksponert for internasjonal sjøbåren forsyning og bærer derfor en større risikopremie knyttet til Midtøsten.

USAs sanksjoner viste seg å være mindre forstyrrende enn fryktet

Olje har også trukket seg tilbake fordi Washingtons nye kampanje mot Iran stoppet før den umiddelbart innførte sekundære sanksjoner mot store handelspartnere.

Finansdepartementet rettet tiltak mot om lag 60 enheter, enkeltpersoner og skip knyttet til Iran innen olje, shipping, teknologi og andre sektorer.

Men store kinesiske finansinstitusjoner ble ikke umiddelbart straffet, noe som reduserte frykten for at iransk råolje plutselig ville forsvinne fra markedet.

Den distinksjonen er viktig fordi Kina fortsatt er Irans viktigste råoljekjøper.

Markedsaktører tolker i økende grad Washingtons strategi som et forsøk på å tvinge Teheran tilbake mot forhandlinger snarere enn å utløse en ny umiddelbar militær eskalering.

Skiftet har styrket forventningene om at økonomisk press til slutt kan bidra til å gjenåpne Hormuz.

Fysisk forsyning er fortsatt mye strammere enn prisene antyder

Nedgangen betyr ikke at oljemarkedet har normalisert seg.

Skipstrafikk gjennom Hormuz er fortsatt sterkt begrenset, og flere raffinerier unngår nå skip som står på en iransk svarteliste på grunn av risiko for tilbakeholdelse og forsikringsproblemer.

Iran har identifisert 45 skip som det hevder brøt dets transittregler.

Den større knappheten kan også ligge i raffinerte produkter. Asiatiske importvolumer av diesel, jetdrivstoff og andre brensler ligger fortsatt om lag 21 % under nivåene før konflikten, samtidig som raffineringsmarginene er høye fordi leveransene av egnet mellomøstlig råolje fortsatt er forstyrret.

Det gjør markedet sårbart for et nytt tilbakeslag dersom diplomatiet stanser opp.