ECB rentekutt: vil dette være nok til å gjenopplive veksten i eurosonen?

Den europeiske sentralbanken (ECB) har kuttet innskuddsrenten for fjerde gang i år, og reduserte den til 3 %.

Med utgangspunkt i en rekordhøy på 4 % i juni, ser det ut til at ECB endelig er nær ved å nå målet om å bekjempe inflasjonen i eurosonen, som nå er nær målet på 2 %.

Men med vekstprognoser som fortsetter å krympe og økende politisk usikkerhet i Frankrike og Tyskland, har ECB-president Christine Lagarde vendt fokuset mot bredere systemproblemer, og stiller spørsmål ved om eurosonens problemer er selvforskyldt.

Ytterligere risikoer ble tatt opp, hovedsakelig på grunn av Donald Trumps andre presidentskap og hvordan det kan påvirke Europa.

Hva sier tallene?

ECBs siste prognose anslår en vekst i eurosonen på bare 1,1 % i 2025, ned fra et tidligere anslag på 1,3 %.

Utsiktene for 2026 er også nedjustert til 1,4 %. Undersøkelser viser avtagende aktivitet i inneværende kvartal, med bedrifter som nøler med å investere og forbrukere motvillige til å bruke penger.

Inflasjonen var i gjennomsnitt 2,3 % i november, høyere enn tidligere måneder på grunn av stigende energipriser.

Til tross for dette hevder beslutningstakere at inflasjonen er på vei til å nå målet, noe som kan gi mer rom for lettelser.

Markedene forventer at ECB vil fortsette å kutte renten til midten av 2025, og potensielt senke innskuddsrenten til 2 %.

ECB er ikke alene i sin rentekuttbane.

Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) overrasket markedene med et halvt poengs kutt til 0,5 %, som svar på valutapress.

I mellomtiden har den amerikanske sentralbanken og andre sentralbanker også inntatt due holdninger, noe som gjenspeiler avtagende global inflasjon.

Lagardes kritikk av Frankrike og Tyskland

På en nylig pressekonferanse kom Lagarde med en skarp kritikk av blokkens største økonomier, og anklaget dem for å skape «selvpåført usikkerhet».

Uten å nevne navn, fremhevet hun hvordan politisk lammelse i Tyskland og Frankrike kompliserer eurosonens finanspolitiske utsikter.

Tyskland er nær et føderalt valg etter at koalisjonsregjeringen kollapset, og Frankrikes manglende evne til å vedta et budsjett indikerer økende politisk fragmentering.

Lagarde advarte om at slik ustabilitet undergraver økonomisk oppgang, og beskrev mangelen på tydelig finanspolitikk som en "komplikasjon" for ECBs planlegging.

Denne dysfunksjonen er spesielt skadelig gitt det nåværende økonomiske bakteppet.

Lagarde erkjente at økonomien i eurosonen «miper momentum», med 2025-vekstprognosene nedjustert til 1,1 %, sammenlignet med 1,3 % for bare tre måneder siden.

Hun bemerket også at selskaper trapper ned investeringer på grunn av svak etterspørsel og uklare utsikter.

Hvordan vil Trumps politikk påvirke Europa?

Innsettelsen av Donald Trump i januar medfører nye risikoer.

Hans administrasjons løfte om høyere tollsatser kan ramme Europas eksportdrevne økonomi hardt.

Produksjonssektoren, spesielt i Tyskland, er sårbar for en potensiell handelskrig.

Dette øker det eksisterende presset på Europas industrielle base, som allerede sliter med global konkurranse og økende kostnader.

ECBs politiske beslutningstakere erkjenner at disse eksterne faktorene kan kreve en revurdering av deres nåværende strategi.

Mens kvartpoengkutt er planlagt i januar og mars, er et større halvpoengskutt fortsatt et alternativ dersom forholdene forverres ytterligere.

Lyspunkter i et overskyet landskap

Det er ikke bare undergang for Europa. Noen nasjoner i eurosonen gir bedre resultater.

Spania, for eksempel, kan konkurrere med USA som en av de raskest voksende avanserte økonomiene, takket være en turismeboom, et robust arbeidsmarked og grønne investeringsinitiativer.

På samme måte er tidligere kriserammede land som Portugal, Irland, Hellas og Spania – en gang kalt «PIGS» – nå blant regionens mest motstandsdyktige utøvere.

Disse nasjonene fremhever potensialet for målrettede reformer og investeringer for å drive vekst, selv i et utfordrende miljø.

Deres suksess står imidlertid i skarp kontrast til den bredere eurosonen, hvor politisk treghet og strukturelle svakheter vedvarer.

Hva må endres?

Europas underprestasjoner sammenlignet med USA er kanskje et tegn på dypere underliggende problemer.

Tidligere ECB-president Mario Draghi har bedt om presserende reformer for å møte disse utfordringene, og beskriver situasjonen som en "eksistensiell utfordring" for EU.

Det Europa trenger akkurat nå er økte investeringer og en mer konkurransedyktig industripolitikk.

I tillegg er politisk vilje den manglende brikken.

Uten koordinert finanspolitikk og en forpliktelse til reformer, faller byrden uforholdsmessig på sentralbankene for å støtte økonomien.

Lagarde har selv advart om at ECB ikke kan fungere som en "jeg-of-all-trades", og oppfordrer regjeringer til å trappe opp.

Siste tanker

Eurosonen står overfor kritiske beslutninger i de kommende månedene.

Rentekutt kan ta tid, men de kan ikke løse regionens dypere strukturelle og politiske spørsmål.

Med potensielle tollsatser fra USA og økte interne spenninger i Tyskland og Frankrike, er Europa i en vanskelig tid.

Hvorvidt det kan treffe anledningen, vil ikke bare avhenge av sentralbankintervensjoner, men av politisk mot til å gjennomføre meningsfulle reformer.

Uten slik handling risikerer regionen å havne ytterligere bak i en stadig mer konkurransedyktig global økonomi.