Vil den amerikanske økonomien og aksjemarkedet fortsette veksten inn i 2025?

Den amerikanske økonomien går inn i 2025 med sterkt momentum, men betydelig usikkerhet kan endre banen.

En sterk 3% BNP-vekst i 2024 og tillegg av nesten 2 millioner arbeidsplasser har trosset spådommer om en nedgang.

Mange satt igjen i påvente av en resesjon som aldri kom. Forbruksutgifter og et robust arbeidsmarked har holdt økonomien stødig.

Imidlertid forventes det kommende presidentskapet til Donald Trump, som skal begynne i januar, å bringe betydelige politiske endringer som kan endre disse utsiktene.

Handelsdynamikk, finanspolitiske justeringer og geopolitiske spenninger er bare noen av variablene som kan påvirke den økonomiske veien videre.

Veksten vil bremse, men ikke stoppe

Konsensus blant økonomer er at økonomien vil vokse i et lavere tempo i 2025, sannsynligvis rundt 2%.

Denne satsen er i tråd med det langsiktige potensialet til den amerikanske økonomien. Mens myke landinger er sjeldne, har Federal Reserves nylige monetære lettelser og forbrukerstyrke bygget et solid grunnlag for fortsatt vekst.

Faktorer som høyere renter, økende gjeldsnivå og geopolitisk risiko kan imidlertid virke som motvind.

Hva vil den amerikanske sentralbanken gjøre videre?

Federal Reserve reduserte renten tre ganger i andre halvdel av 2024, og senket terminalrenten til 3 %.

Markedene forventer færre kutt i 2025 ettersom Fed-leder Jerome Powell fokuserer på å opprettholde stabilitet.

Inflasjonen, som for tiden er på 2,4 %, er nær Feds mål på 2 %, men kan stige herfra. Økonomer advarer om at ytterligere tariffer eller forstyrrelser i forsyningskjeden kan presse inflasjonen høyere.

Et overraskende oppsving i inflasjonen kan føre til fornyede renteøkninger, noe som øker lånekostnadene for bedrifter og forbrukere. Foreløpig forventer markedene at Fed vil trå forsiktig og balansere vekst og inflasjonsbekymringer.

I mellomtiden følger bedrifter nøye med på Feds handlinger for å planlegge for kapitalinvesteringer og lånebeslutninger.

Vedvarende inflasjon over 2 % kan også påvirke forbrukernes tillit, og potensielt bremse utgiftene som har drevet mye av den nylige økonomiske ekspansjonen.

Vil forbrukerne forbli usikre?

Realinntektsvekst har vært en nøkkeldriver for forbruksutgifter. Arbeidsledigheten steg litt til 4,2 % innen utgangen av 2024, men ansettelsen holder seg jevn.

Arbeidsgivere er nølende med å si opp arbeidstakere, en trend kjent som arbeidshamstring, som bidrar til å stabilisere arbeidsmarkedet. Til tross for disse positive, signaliserer økte forbruksgjeldsnivåer økonomisk stress for noen husholdninger.

Forhandlere vil sannsynligvis se blandede resultater. Høyinntektshusholdninger kan fortsette å bruke, men de i lavinntektsgrupper kan trekke seg tilbake.

Inflasjonens bane vil spille en avgjørende rolle i utformingen av forbrukeratferd i 2025. Økende kostnader på vesentlige ting som mat og energi kan påvirke familier med lavere inntekt uforholdsmessig, og legge til press for å justere skjønnsmessige utgifter.

På den annen side vil fortsatt reallønnsvekst kunne dempe disse effektene og opprettholde det samlede forbruksnivået.

Politikk som kan rokke ved ting

Den påtroppende Trump-administrasjonens økonomiske politikk skaper usikkerhet. Sentrale forslag inkluderer nye tariffer, skattekutt og strengere innvandringsregler.

Analytikere forventer en 90% sannsynlighet for omfattende tollsatser på import fra viktige handelspartnere som Kina, Mexico og Canada.

Historiske data viser at en tolløkning på 1 % øker inflasjonen med 0,1 %, noe som kan oppveie den siste fremgangen i prisstabilitet.

Foreslåtte skattekutt kan øke bedriftens og husholdningenes utgifter, men kan øke budsjettunderskuddet, som anslås å vokse med 4,6 billioner dollar hvis dagens politikk utvides, ifølge Congressional Budget Office.

Strengere innvandringspolitikk kan forverre mangelen på arbeidskraft, øke kostnadene i sektorer som bygg og anlegg og landbruk.

Kombinasjonen av disse retningslinjene kan skape ringvirkninger i hele økonomien. For eksempel kan økte tariffer føre til høyere kostnader for produsenter og forhandlere, og til slutt overføre disse kostnadene til forbrukerne.

Skattekutt, mens de potensielt stimulerer kortsiktig vekst, kan redusere finansieringen av statlige programmer eller føre til økt låneopptak.

Globale spenninger øker usikkerhet

Det geopolitiske landskapet er alt annet enn sikkert. Mange opp- og nedturer ble observert i 2024, og det neste året vil sannsynligvis ikke bli annerledes.

Revisjonistiske makter som Kina og Russland utfordrer den eksisterende verdensordenen.

Xi Jinpings regjering fortsetter å fokusere på Taiwan, noe som øker spenningen i Asia.

En antatt nedgang i USAs globale innflytelse kan oppmuntre Kina til å handle mer aggressivt.

Til tross for økonomisk isolasjon, er Putin fortsatt forpliktet til sin visjon om å gjenopprette russisk innflytelse, spesielt i Ukraina.

USAs handels- og sikkerhetsforpliktelser kan bli testet hvis disse spenningene eskalerer.

Amerikas “America First”-politikk kan belaste allianser og forstyrre globale handelsstrømmer, og legge til et nytt lag med risiko til de økonomiske utsiktene for 2025.

Bedrifter med globale forsyningskjeder kan møte utfordringer når de navigerer i skiftende handelspolitikk og geopolitisk ustabilitet.

I mellomtiden kan økte forsvarsutgifter som svar på globale spenninger gi et løft til visse bransjer, og oppveie noen av de bredere økonomiske risikoene.

Er aksjemarkedet overvurdert?

De amerikanske aksjemarkedene steg i 2024, og S&P 500 leverte en totalavkastning på 29 %. Teknologiaksjer ledet nok en gang oppgangen, drevet av fremskritt innen kunstig intelligens.

Imidlertid er verdivurderingene nå strukket basert på historiske standarder, med S&P 500 som handles til et forward P/E-forhold på 22. Ikke desto mindre er det høye fortjenestemarginer og robust inntjeningsvekst som støtter disse verdsettelsene.

Men eventuelle inntjeningsskuffelser, spesielt innen teknologi, kan utløse en korreksjon. Eksempelvis førte Nvidias resultater for tredje kvartal i 2024 til et fall på 10 % i aksjekursen på grunn av uoppfylte forventninger.

For 2025 er sektorrotasjon og en nærmere titt på andre land som nå handler med rabatt i forhold til USA, i ferd med å bli favoriserte strategier av erfarne porteføljeforvaltere.

Er obligasjoner kule igjen?

Med 10-års statsrenter på 4,6 %, gir obligasjoner nå rimelig risikojustert avkastning. Langsiktige inflasjonsforventninger på 2,3 % antyder at realrenter fortsatt er attraktive for konservative investorer. Obligasjoner gjenvinner også sin rolle som sikring mot volatilitet i aksjemarkedet.

Bedriftens gjeldsnivå vil fortsatt være en bekymring i 2025, spesielt i rentefølsomme sektorer som bolig og forsyning. Sterk inntjening og produktivitetsgevinster gir imidlertid en viss buffer.

Et år å følge nøye med

Den amerikanske økonomien går inn i 2025 med solid fotfeste, men står overfor betydelige risikoer.

Politikere må balansere bærekraftig vekst med inflasjonskontroll, mens investorene fortsatt nyter markedets gevinster de siste årene.

Spenstige forbruksutgifter, stabile bedriftsinntekter og moderert inflasjon vil være kritiske faktorer for å avgjøre om økonomien kan opprettholde sitt nåværende momentum

Nøkkelspørsmålet gjenstår: kan motstandskraft overgå utfordringene? Hvis det er én økonomi som kan, er det absolutt den amerikanske økonomien.