Kveldssammendrag: Amerikanske ledige stillinger faller og teknologiaksjer løfter Wall Street

Kveldssammendrag: Amerikanske ledige stillinger faller og teknologiaksjer løfter Wall Street
Ananthu C U
03. sep. 2025, 21:11 P.M.
  • Amerikanske ledige stillinger falt til 7,18 millioner, noe som signaliserer svakere etterspørsel etter arbeidskraft og økende Fed-rentekutt.
  • Alphabet-aksjen hoppet da en dommer avviste oppfordringer om å selge Chrome i en antitrustsak.
  • Kina arrangerte en militærparade med Putin og Kim, og viste frem avanserte missiler og droner.

Onsdag så utviklingen på tvers av markeder og geopolitikk da amerikanske markeder så en blandet økt, med de fleste gevinster knyttet til Google og Alphabet.

De ledige stillingene i USA falt til det laveste nivået på 10 måneder.

I mellomtiden projiserte Kina militær styrke på en høyprofilert parade sammen med russiske og nordkoreanske ledere, og fremhevet skiftende globale allianser.

Ledige stillinger i USA faller til det laveste nivået på 10 måneder

Amerikanske ledige stillinger falt i juli til det laveste nivået på nesten et år, noe som signaliserer avtagende etterspørsel etter arbeidskraft midt i politisk usikkerhet.

Ifølge Bureau of Labor Statistics falt ledige stillinger til 7,18 millioner fra nedreviderte 7,36 millioner i juni, under Bloomberg-undersøkelsens estimat på 7,38 millioner.

Nedgangen var konsentrert i helsevesenet, detaljhandel og fritid og gjestfrihet, med åpninger i helsevesenet som falt til det laveste siden 2021.

Jobbåpninger og arbeidsomsetningsundersøkelsen (JOLTS) viste også at permitteringer steg til det høyeste nivået siden september, spesielt innen bygg og anlegg, mens forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige holdt seg på 1-til-1, det laveste siden 2021.

Dataene legger til bevis på et gradvis mykere arbeidsmarked, nøye overvåket av Federal Reserve når den vurderer rentekutt senere denne måneden.

Wall Street reagerer på arbeids- og teknologinyheter

Investorer økte veddemålene om at Federal Reserve vil kutte renten i september etter at svake arbeidsdata økte etterspørselen etter obligasjoner.

Skiftet støttet også aksjer, med aksjer som brøt en to-dagers tapsrekke på styrke i big tech.

Statsobligasjoner tok seg opp igjen etter at et nylig fall presset 30-årsrenten nær 5 %, mens Alphabet Inc. og Apple ledet megacap-gevinster da Google unngikk et tvungent salg av Chrome.

Aksjemarkedene reagerte med blandet sentiment. S&P 500 steg 0,06 %, ledet av large-cap tech, og Nasdaq Composite steg 0,54 %. Dow Jones Industrial Average lå etter og falt 234 poeng, noe som gjenspeiler underytelse i energi- og bankaksjer.

Google vinner delvis oppreisning i antitrustsak

Alphabet-aksjen steg så mye som 8 % etter at en amerikansk føderal dommer avviste justisdepartementets press for at selskapet skulle selge Chrome-nettleseren i en antitrustsak.

Den amerikanske distriktsdommeren Amit Mehta avgjorde at Google ikke vil bli tvunget til å selge Chrome eller dets Android-operativsystem, og avviste det retten kalte «overreach» fra saksøkerne.

I stedet hindret retten Google i å inngå eksklusive kontrakter som krever betalinger eller lisensiering som begrenser konkurransen.

Avgjørelsen ble sett på som en lettelse for Alphabet, som unngikk de mest alvorlige rettsmidlene som ble søkt.

Apple dro også nytte av det, med aksjer opp mer enn 3 %, da kjennelsen tillot dem å fortsette å forhåndslaste Google Søk på enhetene sine.

Dommen lettet regulatoriske bekymringer på tvers av teknologisektoren, og løftet det bredere sentimentet. Alphabet-aksjen er nå opp mer enn 20 % så langt i 2025.

Kina arrangerer militærparade med globale allierte

Utover amerikanske markeder vendte det geopolitiske fokuset seg mot Beijing, der president Xi Jinping presiderte over en storstilt militærparade som markerte 80-årsjubileet for Japans overgivelse under andre verdenskrig.

Xi fikk selskap av Russlands president Vladimir Putin og Nord-Koreas leder Kim Jong Un, og fremhevet Kinas dypere bånd med amerikanske rivaler.

Paraden viste hypersoniske og atomvåpen-kompatible missiler, avanserte droner og nye marinesystemer, og understreket Xis mål om å bygge et «militær i verdensklasse».

Analytikere bemerket visningen av maskinvare, men advarte om at Kinas kampberedskap forblir uprøvd, ettersom landet ikke har utkjempet en storkrig siden 1979.

Innenriks innrammet Xi arrangementet som en oppfordring til nasjonal enhet, samtidig som han internasjonalt posisjonerte Kina som en motvekt til vestlig innflytelse.

Fraværet av amerikanske og europeiske ledere understreket det voksende geopolitiske skillet.