Invezz

Khameneis død får oljen til å stige — Brent nærmer seg 100 dollar per fat

Khameneis død får oljen til å stige — Brent nærmer seg 100 dollar per fat
Devesh Kumar
01. mars 2026, 03:35 A.M.

Før markedene åpner igjen mandag, justerer oljehandlere allerede prisene for et potensielt tilbudssjokk.

Iranske statlige medier bekreftet dødsfallet til øverste leder ayatollah Ali Khamenei, etter at USAs president Donald Trump sa han var drept i amerikansk-israelske angrep.

I løpet av helgen steg prisene på IG Group’s retailplattform, med WTI handlet rundt $75.33 per fat, om lag 12% over forrige sluttkurs, mens Brent, som avsluttet fredag på $72.48, nå er tilbake i «$100 er plausibelt»-territoriet hvis krisen strammes ytterligere.

Det har betydning langt utover energideskene.

Hvis råolje beholder disse gevinstene, kan forbrukerne vente seg høyere bensinpriser, selskapene kan vente seg høyere transport- og innsatskostnader, og sentralbankene kan få mindre spillerom til å kutte renter hvis inflasjonen akselererer på nytt.

Hormuz utgjør den reelle risikoen, da det er den smale utgangen fra Persiabukta, og en forstyrrelse der kan gi ringvirkninger i alle forsyningskjeder som berører drivstoff.

Les også: Markedene forbereder seg på volatilitet etter at USA starter ‘kamphandlinger’ i Iran

Hormuz-faktoren: en flaskehals uten enkel omvei

Det umiddelbare markedshensynet er ikke bare et regimeskifte i Teheran, men skipsfarten.

En tjenesteperson fra EUs marineoppdrag Aspides fortalte Reuters at fartøy har mottatt VHF-sendinger fra Irans revolusjonære garde som sier «ingen skip har lov til å passere Hormuzstredet», selv om Iran ikke formelt har bekreftet en slik ordre.

Innsatsen er enorm fordi Hormuz er verdens viktigste transittkorridor for olje.

Ifølge anslag ble omtrent 20 millioner fat per dag flyttet gjennom farvannet i 2024, om lag 20% av globalt forbruk av petroleumsprodukter, og det framhever eksplisitt en blokkering av Hormuz som en ekstraordinær hendelse som kan presse krigspremiene kraftig opp.

Selv om tankskip bare blir forsinket eller forsikringskostnadene skyter i været, øker kostnaden ved å få fat til markedet, og markedet har en tendens til å prise den risikoen på forhånd.

I praksis betyr et press mot Hormuz at raffinerier byr mer aggressivt på forsyning utenfor golfområdet, og at skipsruter blir lengre og dyrere.

Rystad Energys leder for analyse, Jorge León, satte tidsperspektivet klart:

«Måten Teheran reagerer i løpet av de neste 24 til 72 timene, særlig med tanke på energi-infrastruktur eller regional skipsfart, vil i betydelig grad påvirke kortsiktige trender i oljemarkedet,» León sa til Yahoo Finance.

Hva analytikerne sier: $100 er ikke lenger utenkelig

Med futures stengt i helgen handler debatten nå om hvor Brent åpner ved gjenåpning og hvor raskt den kan gjøre et hopp oppover hvis transportsforstyrrelser blir reelle snarere enn retoriske.

I en mye sitert vurdering sa Barclays’ energiforskningsavdeling:

«Gitt de potensielle risikoene for forsyningsforstyrrelser, kan Brent-råoljeprisene skyte i været til 100-dollar-nivået.»

Andre prognoser er mer forsiktige når det gjelder det umiddelbare skiftet, men peker fortsatt på oppsiderisiko.

Bloomberg Intelligence-analytikerne Will Hares og Salih Yilmaz anslo at Brent kunne stige til rundt $80 per fat på kort sikt, samtidig som de bemerket at $100 blir tenkelig hvis konflikten sprer seg.

Barclays har også beskrevet en om lag $3–$5 per fat «risikopremie» som allerede ligger i prisene midt i forhøyede spenninger, en påminnelse om at olje kan svinge raskt hvis markedet bestemmer at verstefallsscenariet er mindre sannsynlig.

Problemet for investorer er imidlertid at retningen nå blir satt av geopolitikk, ikke beholdninger.

Langsiktige scenarioanalyser fremstår også som mindre trøstende.

Analytikerne har argumentert for at hvis iranske eksportvolumer ble fjernet over en lengre periode, kunne Brent i snitt ligge på $91 per fat i Q4 2026 — og det er før man tar hensyn til en blokkering av Hormuz.

Det større bildet

En vedvarende bevegelse mot $100-olje viser seg gjerne først i husholdningenes budsjetter, deretter i bedriftsmarginer, og til slutt i inflasjonstallene.

For beslutningstakere kan den rekkefølgen komplisere planer om rente­kutt nettopp når mange økonomier forsøker å få til mykere landinger.

Foreløpig er den enkleste sannheten også den klareste: markedene åpner igjen mandag, og olje vil prises ut fra nyhetsoverskrifter om Hormuzstredet.

Om Brent faktisk tester $100 vil avhenge mindre av hva traderne frykter i dag og mer av om Teheran eskalerer eller signaliserer en vei tilbake fra kanten i løpet av de neste dagene.