Fed, ECB, BoE og BoJ møtes om rentevedtak denne uken: hva som kan ventes

Noen av verdens ledende sentralbanker skal møtes denne uken mot bakteppet av økende geopolitiske spenninger og en ny bølge i energiprisene, hvor beslutningstakere står overfor et velkjent dilemma: om de skal prioritere vekst eller svare på risikoen for gjenoppblussende inflasjon.

Federal Reserve, Den europeiske sentralbanken, Bank of England og Bank of Japan avholder planlagte pengepolitiske møter onsdag og torsdag.

Markedene forventes å følge nøye med på deres vurderinger av den økonomiske virkningen av den eskalerende konflikten i Midtøsten.

Krigshandlingene, utløst av amerikansk-israelske angrep mot Iran, har forstyrret globale energiflyt, inkludert stengingen av Hormuzstredet, en viktig transportåre for global oljeforsyning.

Irske angrep på energiinfrastruktur i Persiabukta har ytterligere forsterket bekymringene om tilbudet, og sendt olje- og gassprisene kraftig opp.

Prisoppgangen har økt frykten for et gjentakelse av inflasjonssjokket som fulgte Russland-Ukraina-krigen, da energikostnader spredte seg gjennom økonomiene, presset opp prisene og presset husholdningenes kjøpekraft.

RBA som unntak, men Fed, ECB, BoE og BoJ forventes å holde rentene

De fleste store sentralbanker forventes å holde rentene uendret denne uken, noe som reflekterer stor usikkerhet rundt hvor lenge og hvor intenst konflikten vil vare.

Et unntak er Reserve Bank of Australia, som hevet renten for andre måned på rad tirsdag.

Sentralbanken hevet renten med 25 basispunkter til 4,1 %, hvorav fem av ni styringsmedlemmer stemte for tiltaket.

«I stor grad reflekterer høyere renter forventninger til pengepolitikkens vei, som har økt i Australia og de fleste andre avanserte økonomier som respons på de forventede inflasjonskonsekvensene av konflikten i Midtøsten,» sa RBA i en uttalelse tirsdag.

Sentralbanken sa at mens Australia kanskje er et 'unntak' ved å heve rentene, har Iran-konflikten «forhøyet» bekymringene rundt inflasjonen.

I kontrast forventes beslutningstakere i USA, Europa, Storbritannia og Japan å innta en avventende holdning mens de vurderer om sjokket viser seg å være midlertidig eller vedvarende.

Federal Reserve veier vekst mot inflasjonsrisiko

Federal Reserve forventes i stor grad å la rentene stå i ro ved avslutningen av sitt todagers møte på onsdag, og markedene priser inn en 99,1 % sannsynlighet for en pause, ifølge CME FedWatch-verktøyet.

Sentralbanken står overfor et komplekst bakteppe.

Nylige arbeidsmarkedsdata fra Bureau of Labor Statistics har gitt blandede signaler, med sterk jobbvekst i januar fulgt av svakhet i februar.

Inflasjonen hadde vist tegn til bedring de siste månedene, men de nyeste tallene fanger ennå ikke den siste prisoppgangen i olje.

Analytikere sier beslutningstakere trolig vil forbli forsiktige inntil det er større klarhet om hvorvidt krigens økonomiske påvirkning blir mer utslagsgivende for vekst eller inflasjon.

Steve Englander i Standard Chartered sa at Federal Open Market Committee på dette stadiet ikke sannsynligvis vil signalisere en klar politisk retning, gitt usikkerheten rundt konflikten.

Samtidig har politisk press lagt et ekstra lag av kompleksitet.

Donald Trump har oppfordret Fed-sjef Jerome Powell til å kutte rentene, og argumentert for at dagens situasjon tilsier pengepolitisk lemping.

Økonomer sier imidlertid at sentralbanken sannsynligvis vil utsette handling til mer data foreligger, særlig ettersom økte energikostnader begynner å gi seg utslag i bredere inflasjonsindikatorer.

ECB møter fornyet årvåkenhet mot inflasjon

I eurosonen forventes Den europeiske sentralbanken å holde innskuddsrenten på 2,0 % ved sitt kommende møte.

Likevel har den kraftige prisøkningen på energi betydelig endret risikobildet.

Økonomer i UniCredit sa at inflasjonsforventningene vil være avgjørende for hvordan ECB svarer.

Hvis høye energipriser vedvarer og begynner å påvirke lønnsdannelsen eller langsiktige forventninger, kan ECB i sterkere grad rette fokuset mot prisstabilitet, selv på bekostning av økonomisk vekst.

Markedene priser allerede inn muligheten for nesten to rentehevinger à et kvart prosentpoeng i år, noe som reflekterer bekymring for at inflasjonssjokket kan bli mer varig enn først antatt.

Sentralbanken ønsker også å unngå gjentakelse av feilvurderingene i 2022, da den undervurderte vedvarenheten i energidrevet inflasjon etter Ukraina-krigen.

Som et resultat forventer analytikere en mer skjerpet tone, med beslutningstakere som understreker årvåkenhet og beredskap til å handle om nødvendig.

Bank of England balanserer svak vekst og stigende priser

Bank of England forventes å holde renten uendret på 3,75 % når den kunngjør sin beslutning 19. mars.

Den britiske økonomien viser en utfordrende kombinasjon av økende inflasjonsrisiko og svak vekst.

Offisielle tall viste at den økonomiske aktiviteten stagnerte i januar og lå under forventningene om en moderat ekspansjon.

Samtidig har høyere energikostnader knyttet til konflikten i Midtøsten økt sannsynligheten for en ny oppsving i inflasjonen, noe som kompliserer pengepolitikken.

Futuresmarkedene, som tidligere hadde priset inn et rentekutt, har kraftig revidert forventningene.

Sannsynligheten for et rentekutt i mars har falt til under 2 %, ned fra rundt 80 % før konflikten eskalerte.

Analytikere mener Bank of England trolig vil innta en forsiktig holdning og vente med eventuelle justeringer til man ser hvordan energisjokket filtrerer gjennom økonomien.

Bank of Japan forblir fokusert på gradvis normalisering

Bank of Japan forventes også å holde politikken uendret og opprettholde styringsrenten på rundt 0,75 %.

Japans sterke avhengighet av importert energi gjør landet særlig sårbart for stigende oljepriser.

Beslutningstakere har imidlertid signalisert at de ikke vil reagere forhastet på tilbudssidesjokk.

Visesentralbanksjef Ryozo Himino uttalte nylig at det vil være klokt å vurdere underliggende inflasjonstrender før man justerer politikken, og poengterte at pengepolitiske tiltak tar tid før de virker i økonomien.

Sentralbanken forventes å gjenta sin gradvise tilnærming til normalisering av pengepolitikken, der ytterligere renteøkninger avhenger av varige forbedringer i vekst og inflasjon.